1 Korintierne 13

1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.

Though I speak with the tongues of men and of angels, but have not love, I have become as sounding brass, or a clanging cymbal.

2 Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.

And though I have the gift of prophecy, and understand all mysteries, and all knowledge; and though I have all faith, so that I could remove mountains, and have not love, I am nothing.

3 Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.

And though I give all my goods to feed the poor, and though I deliver up my body to be burned, and have not love, I am profited nothing.

4 Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke,

Love suffers long, and is kind; love envies not; love boasts not; is not vain,

5 den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde;

does nothing unbecoming, seeks not her own, is not easily provoked, thinks no evil,

6 den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet;

rejoices not in iniquity, but rejoices in the truth;

7 den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

bears all things, believes all things, hopes all things, endures all things.

8 Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.

Love never fails; but whether there be gifts of prophecy, they shall have an end; or tongues, they shall cease; or knowledge, it shall have an end.

9 For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis;

For we know in part, and we prophesy in part;

10 men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.

but when that which is perfect has come, then that which is in part shall have an end.

11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.

When I was a child, I spoke as a child, I had the mind of a child, I thought as a child; but when I became a man, I put away childish things.

12 For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent.

Now we see through a mirror, obscurely; but then, face to face; now I know in part, but then shall I know, even as I am known.

13 Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.

And now abide faith, hope, love, these three; but the greatest of these is love.