1 Korintierne 13
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.
If I speak with the tongues of men and of agents, but have not love, I have become sounding brass, or a clashing cymbal.
2 Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
And if I have prophecy, and know all mysteries and all knowledge, and if I have all faith so as to remove mountains, and have not love, I am nothing.
3 Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.
And if I dole out all things possessed by me, and if I deliver my body so that I may be burned, and have not love, I benefit nothing.
4 Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke,
Love is patient and is kind. Love does not envy. Love does not brag, and is not puffed up.
5 den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde;
It does not behave improperly, does not seek the things of itself, is not made sharp, does not contemplate evil,
6 den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet;
does not rejoice in wrong but rejoices in the truth,
7 den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
covers all things, believes all things, hopes all things, endures all things.
8 Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.
Love never fails. But whether prophecies, they will be abolished, whether tongues, they will cease, whether knowledge, it will be abolished.
9 For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis;
But we know in part, and we prophesy in part,
10 men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.
but when the perfect comes, then what is in part will be abolished.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.
When I was a child, I spoke as a child, I understood as a child, I reasoned as a child, but when I became a man, I abolished the childish things.
12 For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent.
For now we see by polished metal, in dimness, but then face to face. Now I know in part, but then I will know just as also I was known.
13 Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.
And now remain faith, hope, love, these three, but the greater of these is love.
