1 Korintierne 13
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.
Hlang kah neh puencawn kah olcal, ka cal dae lungnah ka khueh pawt atah rhohum a cai neh tlaklak a kii bangla ka om.
2 Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
Tonghma ol khaw ka dang tih olhuep boeih neh mingnah boeih ka ming, tlang ke puen thai ham tangnah cungkuem ka khueh dae, lungnah ka khueh pawt atah a honghi lam ni ka om.
3 Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.
Ka khuehtawn te boeih ka cah tih hmai ah hoeh ham ka pum te ka paek dae, lungnah ka khueh pawt atah ka hoeikhang moenih.
4 Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke,
Lungnah tah a thinsen, lungnah loh a rhen, lungnah tah thatlai pawh, hoemdam pawh, hoemdawk pawh.
5 den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde;
savek pawh, amah ham toem pawh, umyaa pawh, a thae te kuem pawh.
6 den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet;
Boethae te omngaih thil pawh. Oltak dongah ni a omngaih.
7 den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
A cungkuem te a hlipdah tih, a cungkuem te a tangnah. a cungkuem te a ngaiuep, a cungkuem te a ueh.
8 Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.
Lungnah tah cungku pawh. Tedae tonghma ol khaw hmata ni. Ol khaw paa ni, mingnah khaw bawt ni.
9 For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis;
Cungvang la m'ming uh dongah cungvang la m'phong uh.
10 men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.
Tedae a soep la a pawk vaengah a cungvang tah a hmil ni.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.
Cahmang la ka om vaengah cahmang bangla ka cal, cahmang bangla ka poek, cahmang bangla ka ngai, hlang la ka coeng vaengah cahmang kah ka omih te ka voeih.
12 For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent.
Hmaidan dongah lumrhanah la m'hmuh uh pueng dae te vaengah maelhmai neh maelhmai tong uh ni. Tahae ah a cungvang la ka ming dae te vaengah ming tangtae bangla ka ming van ni.
13 Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.
Tangnah, ngaiuepnah, lungnah, he rhoek pathum he kuei tangloeng coeng. He rhoek khuiah a tanglue tah lungnah ni.
