1 Korintierne 12
1 Men om de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at I skal være uvitende.
he bhrAtaraH, yUyaM yad AtmikAn dAyAn anavagatAstiShThatha tadahaM nAbhilaShAmi|
2 I vet at dengang da I var hedninger, lot I eder drage til de stumme avguder, alt efter som I blev draget.
pUrvvaM bhinnajAtIyA yUyaM yadvad vinItAstadvad avAkpratimAnAm anugAmina Adhbam iti jAnItha|
3 Derfor kunngjør jeg eder at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! og ingen kan si: Jesus er Herre! uten i den Hellige Ånd.
iti hetorahaM yuShmabhyaM nivedayAmi, IshvarasyAtmanA bhAShamANaH ko. api yIshuM shapta iti na vyAharati, punashcha pavitreNAtmanA vinItaM vinAnyaH ko. api yIshuM prabhuriti vyAharttuM na shaknoti|
4 Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme;
dAyA bahuvidhAH kintveka AtmA
5 og det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme;
paricharyyAshcha bahuvidhAH kintvekaH prabhuH|
6 og det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, som virker alt i alle.
sAdhanAni bahuvidhAni kintu sarvveShu sarvvasAdhaka Ishvara ekaH|
7 Men Åndens åpenbarelse gis enhver til det som er gagnlig.
ekaikasmai tasyAtmano darshanaM parahitArthaM dIyate|
8 For en gis visdoms tale ved Ånden, en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd;
ekasmai tenAtmanA j nAnavAkyaM dIyate, anyasmai tenaivAtmanAdiShTaM vidyAvAkyam,
9 en annen tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd,
anyasmai tenaivAtmanA vishvAsaH, anyasmai tenaivAtmanA svAsthyadAnashaktiH,
10 en annen kraft til å gjøre undergjerninger; en annen profetisk gave, en annen evne til å prøve ånder, en annen forskjellige slags tunger, en annen tydning av tunger.
anyasmai duHsAdhyasAdhanashaktiranyasmai cheshvarIyAdeshaH, anyasmai chAtimAnuShikasyAdeshasya vichArasAmarthyam, anyasmai parabhAShAbhAShaNashaktiranyasmai cha bhAShArthabhAShaNasAmaryaM dIyate|
11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, idet han utdeler til hver især efter som han vil.
ekenAdvitIyenAtmanA yathAbhilASham ekaikasmai janAyaikaikaM dAnaM vitaratA tAni sarvvANi sAdhyante|
12 For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer, om de enn er mange, dog er ett legeme, således er det også med Kristus;
deha ekaH sannapi yadvad bahva Ngayukto bhavati, tasyaikasya vapuSho. a NgAnAM bahutvena yadvad ekaM vapu rbhavati, tadvat khrIShTaH|
13 for vi er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er træler eller frie; og vi har alle fått én Ånd å drikke.
yato heto ryihUdibhinnajAtIyadAsasvatantrA vayaM sarvve majjanenaikenAtmanaikadehIkR^itAH sarvve chaikAtmabhuktA abhavAma|
14 For legemet er jo heller ikke ett lem, men mange.
ekenA Ngena vapu rna bhavati kintu bahubhiH|
15 Om foten sier: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet, så hører den like fullt med til legemet;
tatra charaNaM yadi vadet nAhaM hastastasmAt sharIrasya bhAgo nAsmIti tarhyanena sharIrAt tasya viyogo na bhavati|
16 og om øret sier: Fordi jeg ikke er øie, hører jeg ikke med til legemet, så hører det like fullt med til legemet.
shrotraM vA yadi vadet nAhaM nayanaM tasmAt sharIrasyAMsho nAsmIti tarhyanena sharIrAt tasya viyogo na bhavati|
17 Dersom hele legemet var øie, hvor blev det da av hørselen? dersom det hele var hørsel, hvor blev det da av lukten?
kR^itsnaM sharIraM yadi darshanendriyaM bhavet tarhi shravaNendriyaM kutra sthAsyati? tat kR^itsnaM yadi vA shravaNendriyaM bhavet tarhi ghraNendriyaM kutra sthAsyati?
18 Men nu satte Gud lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han vilde.
kintvidAnIm IshvareNa yathAbhilaShitaM tathaivA Ngapratya NgAnAm ekaikaM sharIre sthApitaM|
19 Var de derimot alle ett lem, hvor blev det da av legemet?
tat kR^itsnaM yadyekA NgarUpi bhavet tarhi sharIre kutra sthAsyati?
20 Men nu er det mange lemmer, men ett legeme.
tasmAd a NgAni bahUni santi sharIraM tvekameva|
21 Øiet kan ikke si til hånden: Jeg trenger ikke til dig, eller hodet til føttene: Jeg trenger ikke til eder;
ataeva tvayA mama prayojanaM nAstIti vAchaM pANiM vadituM nayanaM na shaknoti, tathA yuvAbhyAM mama prayojanaM nAstIti mUrddhA charaNau vadituM na shaknotiH;
22 men tvert imot: de lemmer på legemet som synes å være de skrøpeligste, de er nødvendige.
vastutastu vigrahasya yAnya NgAnyasmAbhi rdurbbalAni budhyante tAnyeva saprayojanAni santi|
23 Og de lemmer på legemet som vi synes er mindre ære verd, dem klær vi med større ære, og de lemmer som vi blues ved, dem klær vi med større bluferdighet,
yAni cha sharIramadhye. avamanyAni budhyate tAnyasmAbhiradhikaM shobhyante| yAni cha kudR^ishyAni tAni sudR^ishyatarANi kriyante
24 men våre edlere lemmer trenger ikke til det. Men Gud satte legemet sammen således at han gav det ringeste størst ære,
kintu yAni svayaM sudR^ishyAni teShAM shobhanam niShprayojanaM|
25 forat det ikke skal være splid i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre.
sharIramadhye yad bhedo na bhavet kintu sarvvANya NgAni yad aikyabhAvena sarvveShAM hitaM chintayanti tadartham IshvareNApradhAnam AdaraNIyaM kR^itvA sharIraM virachitaM|
26 Og om ett lem lider, da lider alle lemmene med, og om ett lem hedres, da gleder alle lemmene sig med.
tasmAd ekasyA Ngasya pIDAyAM jAtAyAM sarvvANya NgAni tena saha pIDyante, ekasya samAdare jAte cha sarvvANi tena saha saMhR^iShyanti|
27 Men nu er I Kristi legeme og hans lemmer, hver efter sin del.
yUya ncha khrIShTasya sharIraM, yuShmAkam ekaikashcha tasyaikaikam a NgaM|
28 Og Gud satte i menigheten først nogen til apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger.
kechit kechit samitAvIshvareNa prathamataH preritA dvitIyata IshvarIyAdeshavaktArastR^itIyata upadeShTAro niyuktAH, tataH paraM kebhyo. api chitrakAryyasAdhanasAmarthyam anAmayakaraNashaktirupakR^itau lokashAsane vA naipuNyaM nAnAbhAShAbhAShaNasAmarthyaM vA tena vyatAri|
29 Er vel alle apostler? er vel alle profeter? er vel alle lærere? gjør vel alle kraftige gjerninger?
sarvve kiM preritAH? sarvve kim IshvarIyAdeshavaktAraH? sarvve kim upadeShTAraH? sarvve kiM chitrakAryyasAdhakAH?
30 har vel alle nådegaver til å helbrede? taler vel alle med tunger? kan vel alle tyde dem?
sarvve kim anAmayakaraNashaktiyuktAH? sarvve kiM parabhAShAvAdinaH? sarvve vA kiM parabhAShArthaprakAshakAH?
31 Men streb efter de største nådegaver! Og jeg vil vise eder en ennu bedre vei.
yUyaM shreShThadAyAn labdhuM yatadhvaM| anena yUyaM mayA sarvvottamamArgaM darshayitavyAH|
