1 Korintierne 11
1 Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus!
Bika lutsokudila, banga minu mamvama bu ndieti sokudila Klisto.
2 Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem.
Ndikuluniemisanga bu lukuthebukilanga moyo mu mambu moso ayi bu lunkebanga malongi banga bu ndilulongila mawu.
3 Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.
Vayi thidi luzaba ti: Klisto niandi Pfumu yi kadika bakala, bosi bakala niandi pfumu yi nketo; ayi Nzambi niandi Pfumu yi Klisto.
4 Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode;
Diawu dioso bakala wulembo sambila voti wulembo bikula ayi ntu wufutubuna vuezidi Pfumuꞌandi.
5 men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket.
Vayi woso nketo wulembo sambila voti bikula ayi ntu wukambu fuku, buna vuezidi pfumu andi bila dedikini ayi nketo widi dikungulu.
6 For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig.
Enati nketo kasi ko ntu wufuku, buna bika bamvuka zitsuki. Vayi enati tsoni kuidi nketo muba zitsuki zivuku voti muba dikungulu buna bika kafuka ntu andi.
7 For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære.
Vayi bakala, kalendi fuka ntu ko, bila bakala niandi mfikula ayi nkembo wu Nzambi. Vayi nketo niandi nkembo wu bakala.
8 For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen;
Bila bakala kasia bongo mu nketo ko vayi nketo niandi wubongo mu bakala;
9 mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
ayi bakala kasia vangu mu diambu di nketo ko vayi nketo niandi wuvangu mu diambu di bakala.
10 Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld.
Diawu nketo, mu diambu di zimbasi, kafueti ba ayi dimbu ki lulendo va ntu andi.
11 Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen;
Muaki mu Pfumu, nketo kalendi zinga kambu bakala ko ayi bakala kalendi zinga kambu nketo ko.
12 for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud.
Bila banga nketo bu kabongo mu bakala, buawu bobo bakala kabutukila mu nketo vayi bima bioso bimbongongo mu Nzambi.
13 Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode?
Luzenga beno veka? Didi kuandi diambu di mboti ti nketo kasambila Nzambi ayi ntu wukambu fuku e?
14 Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære,
Bila khadulu yi kimutu yikululonga ti diambu di tsoni kuidi bakala mu ba zitsuki zikula e?
15 men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør.
Vayi enati nketo widi ayi zitsuki zikula buna widi nkembo kuidi niandi. Bila bamvana zitsuki zikula mu diambu di kukifuka.
16 Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.
Enati mutu tidi finda ziphaka; beto tuisi ko kifu kioki ayi mabundu ma Nzambi masi ko kifu kioki.
17 Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.
Mu mambu mama ndieka sonika, ndikadi kuluniemisa bila bu lueti kutakananga, kadi sia ti mu diambu di mamboti meno vayi lueti ku kibivisanga.
18 For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det;
Bila va theti, ndilembo wanga ti zikhabunu zidi va khatitsikꞌenobu lueti kutakananga mu zikhutukunu zieno mu dibundu. Ayi nguilukidi fioti
19 for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder.
bila mu beno mufueti ba makabu mavasuka mu diambu di bobo badi bakuikama bamonika mu beno.
20 Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter;
Bu lunkutakananga va kimosi yisi ko ti bidia bi Pfumu lundianga.
21 for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken.
Bila bu lundianga, kadika mutu wunuaninanga mu dia bidia biandiveka. Diawu wunkaka wulembo moni nzala, vayi wunkaka kololo.
22 Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.
A buevi, luisi ko zinzo mu lulenda dila ayi nuina e? Voti lueti lenzanga dibundu di Nzambi voti lueti fuisanga tsoni bobo bakambulu kadi kima e? Mbi mfueti ku lukamba e? Mfueti kuluniemisa e? Mu diodi ndilendi ku luniemisa ko.
23 For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød,
Bila mambu momo nditambula kuidi Pfumu mawu ndilulonga: mu builu bu kayekolo, Pfumu Yesu wubonga dipha,
24 takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig!
bu kavutula matondo, wubukuna diawu ayi wutuba: “Yayi yawu nitu ama, yitambuku mu diambu dieno; lusianga bobo mu kumbanzanga”.
25 Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig!
Bobuawu bu bamana dia, wubonga mbungu ayi wutuba: “mbungu yayi yawu Nguizani yimona mu menga mama. Kadika khumbu luela yinua, lusianga bobo mu kumbanzanga.”
26 For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.
Bila kadika khumbu luela dianga dipha diadi ayi luela nuanga mbungu yayi, buna lunyamikisanga lufua lu Pfumu nate kela kuiza.
27 Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.
Diawu woso mutu wela dia dipha ayi wela nua mbungu yi Pfumu mu kambu fuana, wela vola nkanu mu nitu ayi mu menga ma Pfumu.
28 Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken!
Diawu bika kadika mutu kakifiongunina niandi veka, buna bosi kadia dipha ayi kanua mbungu.
29 for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.
Bila woso mutu didi dipha ayi nuini mbungu mu kambu banzila nitu yi Pfumu buna didi ayi nuini nzengolo mu diambu diandi veka.
30 Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn.
Diawu minlebukila mididi miwombo mu beno ayi bambevo bawombo ayi bawombo bankaka mu beno bafua.
31 Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt;
Enati tueti kukifionguninanga beto veka, nganu tulendi sambusu ko.
32 men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.
Vayi bu tueti sambusungu buna tueti bakanga thumbudulu kuidi Pfumu muingi tubika ba zengolo nkanu va kimosi ayi basi ntoto.
33 Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre;
Diawu bakhomba ziama, bu lunkutakananga mu dia; bika luvingasananga.
34 og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.
Enati mutu wumosi wulembo moni nzala, bika kadia ku nzoꞌandi mu diambu lubika ba sambusu bu lunkutakananga. Mu diambu di mambu mankaka, ndiela madedikisa bu ndiela kuiza kuidi beno.
