< 1 Korintierne 11 >

1 Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus!
Zikane umanza ahira am, kasi mi sa in manza ahira Ugomo Asere.
2 Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem.
Aname inzen ninonso nesh nene, barki izen nu rengeze nan mi animo kode yani, inzen ninonzo nish ahira utarsa anabo rep sama naya shi.
3 Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.
Mi manayara irusi, unaje anabo Ugomo Asere mani, una je. U vanu e unubo mani una je u vana Asere mani.
4 Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode;
Vat desa ma una birengara nani mabuki ure ubeze nichi ne meme innu impo, macara ireba una kura ame ane.
5 men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket.
Vat vanue e sa mauna birengara nichi numeme innu pako nani ma buki ure ubize sarki impo uni chi, ma cara ireba una kara ame ani ma ze rep nan desa ma kara techi tumeme.
6 For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig.
Vanau e sa madi da nichi ba, nani makare tichi ti cukuno magetu imum imu e mune vanau e makare tichi tumeme, caki ma inpe nichi numeme.
7 For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære.
Daki yauna ure vana uruma ma impo nichi mumeme ba, baki me abarka me kasi Asere nannu gongo wa Asere vanau e ugogon unubo mane.
8 For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen;
Barki vanau ruma ma suro nipom ni vanau e mani ba.
9 mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
Daki abarka vanau ruma barki vanau e ba, barki aneme, abarka vanu e barki vanu ruma.
10 Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld.
Ine ini yauna vanau e made beze ubare, kasi bibeu ba Asere.
11 Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen;
Vat anime, ahira uruma umeme, daki aharawe ba, ane ani daki aharawe nan nuru mame ba.
12 for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud.
Kasi vanau e mani ahira a vanau ruma, ane ani vanau rume kasi uyo uvanau e mani, vat timumme tsuro ahira Asere.
13 Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode?
Wekine inna chi asheme, memmiru ine vanau e mau birenga sarki impo une chi?
14 Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære,
Nani utanda, wabezeshi imum imu eh ine vana uruma machiki tich tumeme sarki ukarsa?
15 men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør.
Ingusa utanda wabezeshi age vanau e mazen tich kan, ninonzo neme nen ba? Barki ma inpe nech nine.
16 Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.
Inka uye manayara mauze matara barki tize tigenome, haru tizen ure utanda, ati denge ta Asere ba.
17 Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.
Ubukame sa uhaka daki manon zeko shi ba, nigura nishme nireren nene ba nu zatu kadure kani.
18 For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det;
Innu tuba me, uganeya sa yazen negura nu dege wa Asere, makunna age uhar zena urani animo ashi me, matubu hem in tize me.
19 for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder.
Gai ine akim ana matara animo ashime, barki arusi anu kunna utize animo ashe me!
20 Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter;
Barki - kaya gurna ahira indaye, avo imumare Ugomo Asere ine izen nareme ba!
21 for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken.
Uganiya me sa izen nare imumare, kodave mazenna re imumare ime ine kasi ukasu uye makunna ikomo, uye mazen nareme har mau hem.
22 Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.
Izen tikura me sa idare nane ise, izennu iza udenge wa Asere, nane izen nu yammuko andesa wazen nurusa ba? Naye nene inde buki shi? Inde nonzeko she ine? Inda nonzeko she ine? Inde nonzeko sheba ahira imum igenome.
23 For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød,
Imum be sa makabe ahira Ugomo Asere ineini ma nayash age Yeso vana Ugomo Asere, aniyeme sa azezeme, manno ma ze ki imumare.
24 takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig!
Sa mabize apuru arum ameme, ma puse magu “kabane ina ma ine pom num nene masa nirere bar ki shi, uzane iregeze barki me.”
25 Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig!
Samabuka ani me, mazeki bitome me, “Magunwe sane uganiya sa izen tiyom tum usuro ani me kodave ma nayare imumbe sa ideuze uroni uture umeme katuma.
26 For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.
Udaki ure imumbe sa uzenu zeza me ahira ati jamane, kati u ikiba. “Mabuka shu ne nan nemumbe.
27 Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.
Sa irane anemo une Ugomo Asere ine.”
28 Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken!
Inka unu zatu kadure ma titawe age ikare imumare, udake uha, ukare vat imumbe sa ma ayewe azomin nuguno wa iko ba.
29 for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.
Inka uye mabuka we, “Imumare igenome asera ine barki ma kire manu” kati ure ine, ude u aneme barki desa mabuka we, nannu ira uweme (vat une nan nemumbe sa irani uneme Ugomo Asere ine).
30 Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn.
Barki vira uweba, vira udesa mabu kawe nayane ideu anoki are aje am barkii uye?
31 Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt;
Inka mare imumare inne reba irum barki nayeze ade zogum age makaba inne reba irum?
32 men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.
Barki ani me inka ude re nane ude-se-u-uzo ani me barki ninonzo ni Ugomo Asere.
33 Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre;
Kati cukuno bidunta bupelko uye ba nane ayahudawa nane ahelenawa, nane utanda Ugomo Asere.
34 og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.
Ma uze innekara num barki inrume anabu mureba animo atimumu, avo-men-nu nayar azeser ba, ma una ani me barki ikim ubura.

< 1 Korintierne 11 >