1 Korintierne 11

1 Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus!

Fatevi miei imitatori, come io lo sono di Cristo.

2 Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem.

Vi lodo poi perché in ogni cosa vi ricordate di me e conservate le tradizioni così come ve le ho trasmesse.

3 Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.

Voglio però che sappiate che di ogni uomo il capo è Cristo, e capo della donna è l'uomo, e capo di Cristo è Dio.

4 Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode;

Ogni uomo che prega o profetizza con il capo coperto, manca di riguardo al proprio capo.

5 men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket.

Ma ogni donna che prega o profetizza senza velo sul capo, manca di riguardo al proprio capo, poiché è lo stesso che se fosse rasata.

6 For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig.

Se dunque una donna non vuol mettersi il velo, si tagli anche i capelli! Ma se è vergogna per una donna tagliarsi i capelli o radersi, allora si copra.

7 For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære.

L'uomo non deve coprirsi il capo, poiché egli è immagine e gloria di Dio; la donna invece è gloria dell'uomo.

8 For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen;

E infatti non l'uomo deriva dalla donna, ma la donna dall'uomo;

9 mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.

né l'uomo fu creato per la donna, ma la donna per l'uomo.

10 Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld.

Per questo la donna deve portare sul capo un segno della sua dipendenza a motivo degli angeli.

11 Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen;

Tuttavia, nel Signore, né la donna è senza l'uomo, né l'uomo è senza la donna;

12 for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud.

come infatti la donna deriva dall'uomo, così l'uomo ha vita dalla donna; tutto poi proviene da Dio.

13 Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode?

Giudicate voi stessi: è conveniente che una donna faccia preghiera a Dio col capo scoperto?

14 Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære,

Non è forse la natura stessa a insegnarci che è indecoroso per l'uomo lasciarsi crescere i capelli,

15 men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør.

mentre è una gloria per la donna lasciarseli crescere? La chioma le è stata data a guisa di velo.

16 Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.

Se poi qualcuno ha il gusto della contestazione, noi non abbiamo questa consuetudine e neanche le Chiese di Dio.

17 Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.

E mentre vi do queste istruzioni, non posso lodarvi per il fatto che le vostre riunioni non si svolgono per il meglio, ma per il peggio.

18 For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det;

Innanzi tutto sento dire che, quando vi radunate in assemblea, vi sono divisioni tra voi, e in parte lo credo.

19 for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder.

E' necessario infatti che avvengano divisioni tra voi, perché si manifestino quelli che sono i veri credenti in mezzo a voi.

20 Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter;

Quando dunque vi radunate insieme, il vostro non è più un mangiare la cena del Signore.

21 for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken.

Ciascuno infatti, quando partecipa alla cena, prende prima il proprio pasto e così uno ha fame, l'altro è ubriaco.

22 Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.

Non avete forse le vostre case per mangiare e per bere? O volete gettare il disprezzo sulla chiesa di Dio e far vergognare chi non ha niente? Che devo dirvi? Lodarvi? In questo non vi lodo!

23 For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød,

Io, infatti, ho ricevuto dal Signore quello che a mia volta vi ho trasmesso: il Signore Gesù, nella notte in cui veniva tradito, prese del pane

24 takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig!

e, dopo aver reso grazie, lo spezzò e disse: «Questo è il mio corpo, che è per voi; fate questo in memoria di me».

25 Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig!

Allo stesso modo, dopo aver cenato, prese anche il calice, dicendo: «Questo calice è la nuova alleanza nel mio sangue; fate questo, ogni volta che ne bevete, in memoria di me».

26 For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.

Ogni volta infatti che mangiate di questo pane e bevete di questo calice, voi annunziate la morte del Signore finché egli venga.

27 Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.

Perciò chiunque in modo indegno mangia il pane o beve il calice del Signore, sarà reo del corpo e del sangue del Signore.

28 Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken!

Ciascuno, pertanto, esamini se stesso e poi mangi di questo pane e beva di questo calice;

29 for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.

perché chi mangia e beve senza riconoscere il corpo del Signore, mangia e beve la propria condanna.

30 Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn.

E' per questo che tra voi ci sono molti ammalati e infermi, e un buon numero sono morti.

31 Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt;

Se però ci esaminassimo attentamente da noi stessi, non saremmo giudicati;

32 men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.

quando poi siamo giudicati dal Signore, veniamo ammoniti per non esser condannati insieme con questo mondo.

33 Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre;

Perciò, fratelli miei, quando vi radunate per la cena, aspettatevi gli uni gli altri.

34 og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.

E se qualcuno ha fame, mangi a casa, perché non vi raduniate a vostra condanna. Quanto alle altre cose, le sistemerò alla mia venuta.