1 Korintierne 10
1 For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet
Nolo enim vos ignorare fratres quoniam patres nostri omnes sub nube fuerunt, et omnes mare transierunt,
2 og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,
et omnes in Moyse baptizati sunt in nube, et in mari:
3 og de åt alle den samme åndelige mat
et omnes eandem escam spiritalem manducaverunt,
4 og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;
et omnes eundem potum spiritalem biberunt: (bibebant autem de spiritali, consequente eos, petra: petra autem erat Christus)
5 allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.
sed non in pluribus eorum beneplacitum est Deo: nam prostrati sunt in deserto.
6 Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.
Haec autem in figura facta sunt nostri, ut non simus concupiscentes malorum, sicut et illi concupierunt.
7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!
neque idololatrae efficiamini, sicut quidam ex ipsis: quemadmodum scriptum est: Sedit populus manducare, et bibere, et surrexerunt ludere.
8 La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!
neque fornicemur, sicut quidam ex ipsis fornicati sunt, et ceciderunt una die viginti tria millia.
9 La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!
Neque tentemus Christum: sicut quidam eorum tentaverunt, et a serpentibus perierunt.
10 Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!
Neque murmuraveritis, sicut quidam eorum murmuraverunt, et perierunt ab exterminatore.
11 Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet. (aiōn g165)
Haec autem omnia in figura contingebant illis: scripta sunt autem ad correptionem nostram, in quos fines saeculorum devenerunt. (aiōn g165)
12 Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!
Itaque qui se existimat stare, videat ne cadat.
13 Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.
Tentatio vos non apprehendat nisi humana: fidelis autem Deus est, qui non patietur vos tentari supra id, quod potestis, sed faciet etiam cum tentatione proventum ut possitis sustinere.
14 Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!
Propter quod charissimi mihi, fugite ab idolorum cultura:
15 Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!
Ut prudentibus loquor, vos ipsi iudicate quod dico.
16 Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?
Calix benedictionis, cui benedicimus, nonne communicatio sanguinis Christi est? et panis, quem frangimus, nonne participatio corporis Domini est?
17 Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.
Quoniam unus panis, et unum corpus multi sumus, omnes, qui de uno pane et de uno calice participamus.
18 Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?
Videte Israel secundum carnem: nonne qui edunt hostias, participes sunt altaris?
19 Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?
Quid ergo? dico quod idolis immolatum sit aliquid? aut quod idolum, sit aliquid?
20 Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.
Sed quae immolant Gentes, daemoniis immolant, et non Deo. Nolo autem vos socios fieri daemoniorum:
21 I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.
non potestis calicem Domini bibere, et calicem daemoniorum: non potestis mensae Domini participes esse, et mensae daemoniorum.
22 Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?
An aemulamur Dominum? Numquid fortiores illo sumus? Omnia mihi licent, sed non omnia expediunt.
23 Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.
Omnia mihi licent, sed non omnia aedificat.
24 Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!
Nemo quod suum est quaerat, sed quod alterius.
25 Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;
Omne, quod in macello vaenit, manducate, nihil interrogantes propter conscientiam.
26 for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.
Domini est terra, et plenitudo eius.
27 Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.
Si quis vocat vos infidelium ad coenam, et vultis ire: omne, quod vobis apponitur, manducate, nihil interrogantes propter conscientiam.
28 Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!
Si quis autem dixerit: Hoc immolatum est idolis: nolite manducare propter illum, qui indicavit, et propter conscientiam:
29 Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
conscientiam autem dico non tuam, sed alterius. Ut quid enim libertas mea iudicatur ab aliena conscientia?
30 Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?
Si ego cum gratia participo, quid blasphemor pro eo quod gratias ago?
31 Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!
Sive ergo manducatis, sive bibitis, sive aliud quid facitis: omnia in gloriam Dei facite.
32 Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,
Sine offensione estote Iudaeis, et Gentibus, et Ecclesiae Dei:
33 likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.
sicut et ego per omnia omnibus placeo, non quaerens quod mihi utile est, sed quod multis: ut salvi fiant.
