1 Korintierne 10
1 For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet
For I would not have you ignorant, brethren, that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea,
2 og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,
and were all baptized to Moses in the cloud and in the sea,
3 og de åt alle den samme åndelige mat
and all ate the same spiritual food,
4 og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;
and all drank the same spiritual drink; for they drank of the spiritual rock that accompanied them; and the rock was Christ;
5 allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.
but with most of them God was not well pleased; for they were laid low in the wilderness.
6 Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.
Now these things were warnings for us, in order that we should not lust after evil things, as they lusted.
7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!
And do not ye become idolaters, as some of them did; as it is written: “The people sat down to eat and drink, and rose up to sport.”
8 La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!
Nor let us commit fornication, as some of them did, and fell in one day three and twenty thousand.
9 La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!
Nor let us tempt Christ, as some of them tempted, and were destroyed by the serpents.
10 Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!
And do not ye murmur, as some of them murmured, and perished by the Destroyer.
11 Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet. (aiōn g165)
Now these things happened to them as warnings, and were recorded for our admonition, to whom the ends of the ages have come. (aiōn g165)
12 Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!
Wherefore let him that thinketh he standeth, take heed lest he fall.
13 Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.
No temptation hath come upon you, but such as is common to man; but God is faithful, who will not suffer you to be tempted beyond what ye are able to endure, but will with the temptation furnish also the way to escape, that ye may be able to endure it.
14 Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!
Wherefore, my beloved, flee from idolatry.
15 Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!
I speak as to wise men, judge ye what I say.
16 Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?
The cup of blessing which we bless, is it not a partaking of the blood of Christ? the loaf which we break, is it not a partaking of the body of Christ?
17 Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.
For we, the many, are one loaf, one body; for we all share in that one loaf.
18 Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?
Look at Israel by natural descent. Have not those who eat of the sacrifices, communion with the altar?
19 Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?
What do I say then? That what is offered in sacrifice to idols is anything? Or that an idol is anything?
20 Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.
Nay, but that what they sacrifice, they sacrifice to demons, and not to God; and I would not that ye should have communion with demons.
21 I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.
Ye cannot drink the cup of the Lord, and the cup of demons; ye cannot be partakers of the Lord's table, and the table of demons.
22 Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?
Shall we provoke the Lord to jealousy? Are we stronger than he?
23 Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.
All things are lawful, but all things are not profitable; all things are lawful, but all things are not edifying.
24 Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!
Let no one seek his own pleasure, but the good of others.
25 Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;
Whatever is sold in the market that eat, without asking questions for the sake of conscience;
26 for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.
for “the earth is the Lord's, and the fullness thereof.”
27 Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.
And if one who is an unbeliever inviteth you to a feast, and ye choose to go, eat whatever is set before you, without asking any questions for the sake of conscience.
28 Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!
But if any one say to you, This hath been offered in sacrifice to an idol, do not eat of it, on account of him that showed you this, and from a regard to conscience;
29 Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
conscience I mean, not thine own, but that of the other. For why is my liberty to be judged by another conscience [[than my own]]?
30 Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?
If I partake with thankfulness, why am I to be evil spoken of in a matter for which I give thanks?
31 Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!
Whether therefore ye eat or drink, or whatever ye do, do all to the glory of God.
32 Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,
Give no occasion of stumbling either to Jews or Greeks, or to the church of God;
33 likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.
as I also strive to please all in all things, not seeking my own advantage, but that of the many; that they may be saved.
