1 Krønikebok 21
1 Men Satan stod op imot Israel og egget David til å telle Israel.
Hagi Israeli vahe zamazeri haviza hunaku Sata'a antahintahi huteno, Israeli vahe hampri antahintahia Devitina ami'ne.
2 Da sa David til Joab og folkets høvedsmenn: Gå avsted og tell Israel fra Be'erseba like til Dan og kom så til mig med melding, så jeg kan få vite tallet på dem.
Ana higeno Deviti'a Joapune sondia vahetema ugote'naza kva vahetaminena amanage huno zamasmi'ne, maka Israeli vahetmima sauti kaziga Besebati'ma evuno noti kaziga Dani mopare'ma mani'naza vahetmina hamprita nampazmia erita eme naminke'na nama'a vahe mani'nazafi kaneno.
3 Da sa Joab: Herren legge hundre ganger så mange til sitt folk som de er nu! Er de ikke, herre konge, alle sammen min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skal det bli til skyld for Israel?
Hianagi Joapu'a amanage huno ana kenona hu'ne, Ra Anumzamo'a vahe'a mago'ane 100'a zupa zamazeri rama'a hanigeno, rama'a vahe fore hu'za manigahazanki, rania kini ne'moka nagafare ama zana hu'za nehaze? Zamagra kagri eri'za vahe mani'nazanki, nahigenka Israeli vahera zamavarenka kumipina zamante'za nehane?
4 Men kongen holdt fast ved sin befaling og gav ikke efter for Joab. Så tok da Joab ut og drog omkring i hele Israel og kom så tilbake til Jerusalem.
Hianagi Deviti'a ana kea ontahi tutu huno huntegeno, maka Israeli mopafi Joapu'a vano nehuno vahera hamprino nampana eriteno, ete Jerusalemi kumatera e'no,
5 Og Joab opgav for David det tall som var utkommet ved folkemønstringen. I hele Israel var det elleve hundre tusen mann som kunde dra sverd, og i Juda fire hundre og sytti tusen.
ana vahe nampana Devitina eme ami'ne. Hagi maka Israeli agu'afima bainati kazinknoma erino ha'ma huga vahetmima hampri'neana 1milien 100tauseni'a vahetminki, Juda mopamofo agu'afina bainati kazinknoma erino ha'ma huga vahetmima hampri'neana, 470tauseni'a vahetami hampri'ne.
6 Men Levi og Benjamin hadde han ikke mønstret sammen med de andre; for kongens ord var en vederstyggelighet for Joab.
Hianagi ana vahe'ma hamprifina Livae naga'ene Benzameni nagara ohamprine. Na'ankure kini ne' Devitima hia kegura Joapu'a musena osuno anara hu'ne.
7 Det som var skjedd, var ondt i Guds øine, og han slo Israel.
Hianagi Anumzamo'a vahe'ma hampri'naza zankura musena osuno, Israeli vahetmina knazana zamino zamazeri haviza hu'ne.
8 Da sa David til Gud: Jeg har syndet storlig ved å gjøre dette; men tilgi nu din tjeners misgjerning, for jeg har båret mig meget uforstandig at.
Ana higeno Deviti'a amanage huno Anumzamofona asmi'ne, nagrama vahe'ma hamprua zamo'a kagri kavurera rankumi hu'noe. Hianagi menina muse hugantoanki eri'za nekamo'na kumira eritrenanto. Na'ankure nagra negi nagi navu'nava hu'noe.
9 Men Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
Anagema higeno'a, Ra Anumzamo'a amanage huno Deviti kasnampa ne' Gatina asmi'ne,
10 Gå og tal til David og si: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg dig; velg en av dem, sa vil jeg gjøre så mot dig!
vunka Ra Anumzamo'a amanage hie hunka Devitina ome asamio, 3'a zantmi kaveri hugahuanki, anampinti mago huhamprio.
11 Da kom Gad til David og sa til ham: Så sier Herren: Velg nu
Hagi anagema hutegeno'a Gati'a Devitinte eno amanage eme hu'ne, Ra Anumzamo'a amanage hie, kagri'ma kavesinia sua mago huhamprio,
12 enten hungersnød i tre år eller å ligge under for dine motstandere i tre måneder, så du ikke kan undfly dine fienders sverd, eller at Herrens sverd og pest skal komme over landet i tre dager, og Herrens engel skal volde ødeleggelse i hele Israels landemerke! Tenk nu efter hvad jeg skal svare ham som har sendt mig!
3'a kafufima agatontoma hu'za huhamprigahampi, 3'a ikampima ha' vahe'mo'za kazinteti'ma ha'ma eme hutamagatere zampi, 3'a knafima Ra Anumzamo'ma ankero vahe'ama huzmantesige'za Israeli mopafima vahe'ma knazama eme zami'niaza huhamprigahampi kagesa antahitenka, anampinti kavesi'nia su'a mago huhamprige'na Ra Anumzamofona ome asami'neno.
13 David sa til Gad: Jeg er i stor angst; la mig da helst falle i Herrens hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle.
Anagema higeno Deviti'a amanage huno Gatina asmi'ne, kema nasamina kegura nagra tusigna huanki, atregeno Ra Anumzamo'a agra'a azanuti nazano hunanteku'ma hania zana hunanteno. Na'ankure Agri asunku zamo'a ra hu'neanki, natrenigeno ama mopafi vahe'mo'a nazeri havizana osino.
14 Så lot Herren det komme en pest i Israel, og det falt sytti tusen mann av Israel.
E'inage higeno Ra Anumzamo'a Israeli vahepina, kefo kri atregeno 70tauseni'a Israeli vene'ne zamahe fri'ne.
15 Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men da han holdt på med å ødelegge, så Herren det, og han angret det onde og sa til engelen som gjorde ødeleggelse: Det er nok; dra nu din hånd tilbake! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass.
Hagi ana nehuno Anumzamo'a Jerusalemi kumara eri haviza hinogu, ankero huntegeno vu'ne. Hianagi ana ankeromo'ma Jerusalemi kuma'ma eri haviza hunaku'ma nehigeno'a, vahe'amofoma zamatama zamiaza Ra Anumzamo'ma negeno, asunku nehuno ana ankerona asmino, hago rama'a knaza zaminanki, ozamahenka zamatro! Hagi ana kema asmi'neana Jebusi vahepinti ne' Onani'ma witi neharea kumapi ana ankeromo'a otinegeno asmi'ne.
16 Som nu David så op, fikk han se Herrens engel, som stod mellem jorden og himmelen med draget sverd i sin hånd og rakte det ut mot Jerusalem. Da falt David og de eldste ned på sitt ansikt, klædd i sekk.
Hagi Deviti'a avuma kesga huno keana Ra Anumzamofo ankeromo'a monane mopanemofo kankamumpi otineno, bainati kazima'a azampi erineno Jerusalemi kumatega azana rusute'negeno ke'ne. E'i ana'ma higeno'a Deviti'ene maka ranra vahe'tmimo'zanena zamasunku kukenazmi hu'ne'za zamavugosaregati mopafi mase'naze.
17 Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som bød at folket skulde telles? Det er jeg som har syndet og gjort ille; men denne min hjord, hvad har de gjort? Herre min Gud, la heller din hånd komme over mig og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det blir hjemsøkt!
Hagi Deviti'a Anumzamofona amanage huno asami'ne, Nagra huge'za vahera hampri'zage'na, nagra kagri kavurera tusi'a kefo navu'nava hu'na kumira hu'noe. Hianagi sipisipi afu'mo'ma hiaza huno ama vahe'mokizmia hazenkezmia omane'ne. Zamagra nahazenke hu'naze? Ra Anumzamoka karimpahezana atregeno nagrite'ene naganire'ene eno. Hianagi ama vaheka'a mago hazenkea osu'nazanki zamahe ofrio.
18 Da bød Herrens engel Gad å si til David at han skulde gå op og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.
Anagema higeno'a Ra Anumzamofo ankeromo'a Gatina amanage huno asmi'ne, kagra vunka Devitina amanage hunka ome asmio, Jebusi ne' Onani'ma witi honama neharea kumapi marerinka Ra Anumzamofo kresramna vu ita ome tro huo hunka ome asamio.
19 Så gikk David dit op efter det ord som Gad hadde talt i Herrens navn.
Higeno Deviti'a Ra Anumzamo'ma Gati'ma asamigeno'ma Ra Anumzamofo agifima eme asmia kea amage anteno, ana zana ome tro hunaku mareri'ne.
20 Da nu Ornan vendte sig om, fikk han se engelen, og hans fire sønner, som var med ham, skjulte sig; Ornan holdt just på med å treske hvete.
Hagi Onani'a witi hona'a refuzafupeno neharereti ana ankerona rukrahe huno ke'ne. Hagi 4'a ne' mofavre'ramima'amo'zama agri'enema mani'ne'za witima nehararetira ana ankeroma nege'za koro fre'za ome fraki'naze.
21 Da David kom til Ornan, så Ornan ut og fikk se David; så gikk han ut av treskeplassen og kastet sig ned for David med ansiktet mot orden.
Hagi Onani'ma mani'nere Deviti'a egeno, Onani'a negeno witima nehareretira atreno vuno avugosaregati mopafi umaseno ragi ami'ne.
22 Og David sa til Ornan: La mig få det sted hvor du har din treskeplass, så jeg kan bygge et alter for Herren der! La mig få det for dets fulle pris, forat hjemsøkelsen kan stanse og vike fra folket!
Hagi anante Deviti'a amanage huno Onanina asmi'ne, witi honama neharana kumaka'a namige'na, knare mizanteti miza hu'na Ra Anumzamofontegama kresramnavu ita tro hanenkeno, krireti'ma vahe'ma zamazeri havizama nehia knazana eri atreno.
23 Da sa Ornan til David: Ta det bare! Min herre kongen må gjøre hvad han finner for godt! Her gir jeg dig oksene til brennofferne og treskesledene til ved og hveten til matofferet; alt sammen gir jeg som gave.
Higeno Onani'a Devitina amanage huno asmi'ne, kini nera ranimoka, amne erinka nazano hunaku'ma hanana zana huo. Hagi Kresramanama vanana zana nagra bulimakao afura negami'na, witi honama refuzafu'nepoa zafaramina kamisugenka tevea hanavazinka Kresramana vugahane. Hagi witi ofama hanana witiramina nagrake'za maka kamisugenka ofa hugahane.
24 Men kong David svarte: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris; jeg vil ikke ta til Herren det som ditt er, og ofre brennoffere som jeg har fått for intet.
Hianagi Deviti'a amanage huno Onanina asmi'ne, i'o, nagra knare mizanteti mika zanka'a mizasegahue. Hagi nagrama amuho hunama eri fore'ma osu'nesua zana kagripintira erige, amnea anazana eri'na Ra Anumzamofontega tevefima kre fananene hu ofa osugahue.
25 Så gav David Ornan for stedet seks hundre sekel gull efter vekt.
Anage nehuno Deviti'a kna'amo'a 7kilo hu'nea goli Onanina amino witi honama neharea kuma'a mizase'ne.
26 Og David bygget der et alter for Herren og ofret brennoffere og takkoffere; og han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennoffer-alteret.
Hagi ana kumapi Deviti'a Ra Anumzamofo kre sramnavu ita trohuno tevefima kre fananehu ofane, arimpa fru ofanena kresramna vu'ne. Hagi Deviti'ma nunamuma higeno'a, Ra Anumzamo'a Deviti nunamuna nentahino, monafinti teve atregeno eramino ana ofama kre sramnavu itare'ma me'neana eme tefanane hu'ne.
27 Og Herren bød engelen at han skulde stikke sitt sverd i skjeden igjen.
Ana hutegeno Ra Anumzamo'a ankeromofona asamigeno, bainati kazima'a anoma'afi ete vazinte'ne.
28 Da David så at Herren hadde bønnhørt ham på jebusitten Ornans treskeplass, så ofret han der på den tid.
Hagi Deviti'ma keama Jebusi ne' Onani'ma witima neharea kumapima Ra Anumzamo'ma nunamuma'ama antahino nonama huntegeno'a, anante ofaramina kresramna vu'ne.
29 Herrens tabernakel, som Moses hadde latt gjøre i ørkenen, og brennoffer-alteret stod dengang på haugen i Gibeon;
E'ina knafina Ra Anumzamofo seli mono noma Mosese'ma hagege kokampima ki'nea mono none, Kresramana vu itanena mono'ma nehaza kumate Gibioni me'ne.
30 men David torde ikke gå ditt for å søke Gud; så forferdet var han for Herrens engels sverd.
Ana hu'negu Deviti'a Gibionia vuno Anumzamofona avesizana ome antahigeno onke'ne. Na'ankure Ra Anumzamofo ankeromofo bainati kazinku koro huno ovu'ne.
