1 Krønikebok 21
1 Men Satan stod op imot Israel og egget David til å telle Israel.
Israel douna din, Satan’in Israel chate mijat simdin David lengpa atildoh tai.
2 Da sa David til Joab og folkets høvedsmenn: Gå avsted og tell Israel fra Be'erseba like til Dan og kom så til mig med melding, så jeg kan få vite tallet på dem.
Hijeh hin David nin Joab le a sepai lamkai ho jah ah, “Sahlam gamkai Bersheba apat lhumlam gamkai Dan chan gei Israel mijat gasim uvin lang, nasimdoh jat u chu kaheng’a hinchoi’un, keiman kahet nom’e.
3 Da sa Joab: Herren legge hundre ganger så mange til sitt folk som de er nu! Er de ikke, herre konge, alle sammen min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skal det bli til skyld for Israel?
Ahin Joab’in adonbut’in, “Pakaiyin Israel chate ajat ja’n hin punsah hen. Ahin ka Pakai le ka Lengpa, amaho khu namite hilou ham? Iding’a ka Pakaipa’n hiche nabol nom ham? Iding’a Israelte chung’a themmona lhunsah ding nagot ham?” ati.
4 Men kongen holdt fast ved sin befaling og gav ikke efter for Joab. Så tok da Joab ut og drog omkring i hele Israel og kom så tilbake til Jerusalem.
Ahivang’in, lengpan athusei chu apetchah in, hijehchun Joab jong lengpa thupeh nit’in Israel chate chenna gam jousea mijat agasim in Jerusalem ahung kile tai.
5 Og Joab opgav for David det tall som var utkommet ved folkemønstringen. I hele Israel var det elleve hundre tusen mann som kunde dra sverd, og i Juda fire hundre og sytti tusen.
Hichun ajatsimdoh jat chu David heng’a ahetsah tai. Gaalhang chemjam lamthei cheh chu mi nel khat le sang jakhat alhingin, Judah mite jong Sang jali le sang somsagi alhing uve.
6 Men Levi og Benjamin hadde han ikke mønstret sammen med de andre; for kongens ord var en vederstyggelighet for Joab.
Hiche jatsim ahin Joab in Levi mite le Benjamin mite vang asimtha pon ahi ajehchu, lengpa thupeh chu Joab in ama boldia adeimo behseh jeng ahi.
7 Det som var skjedd, var ondt i Guds øine, og han slo Israel.
Hichun, Pathen in mijatsim kibolchu alunghanpi jeh in ami Israelte chu gotna achantan ahi.
8 Da sa David til Gud: Jeg har syndet storlig ved å gjøre dette; men tilgi nu din tjeners misgjerning, for jeg har båret mig meget uforstandig at.
Chuphat’in David in Pathen jah a hitin aseitai, “Vo Kapathen, keiman nangma doumahtah kaboldoh tai, ngolhoitah hijongle neingaidam kit in,” ati.
9 Men Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
Chuphatchun, Pathenin David ding’a mitva neiya pangpa Gad heng’a hitin aseitai,
10 Gå og tal til David og si: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg dig; velg en av dem, sa vil jeg gjøre så mot dig!
“David heng’a gache’n lang Pathen in hitin aseiye tin gaseipeh tan”, gimbolna thum lah a hin khat kilhen inlang, hichu keiman ka guilhun sah teiding ahi”, ati.
11 Da kom Gad til David og sa til ham: Så sier Herren: Velg nu
Hijeh chun David heng’a Gad ahung’in hitin aseitai, “Pathenin hicheng thum hi nagon pehtai,”
12 enten hungersnød i tre år eller å ligge under for dine motstandere i tre måneder, så du ikke kan undfly dine fienders sverd, eller at Herrens sverd og pest skal komme over landet i tre dager, og Herrens engel skal volde ødeleggelse i hele Israels landemerke! Tenk nu efter hvad jeg skal svare ham som har sendt mig!
“Kum thum sung’a kel lhah ding nadei’am, na galmiten chemjam a lhathum sungsea nasuhgam ding nalhen ding ham ahiloule, ni thum sung a gamna hise nasatah a lhung’a nalenggam sung pumpia pakai vantil in namite asuhgam ding hoichi nalhen joh ding ham?” “Eihin solpa Pathen heng’a iti kalhut ding nalhen joh hitam?” ati.
13 David sa til Gad: Jeg er i stor angst; la mig da helst falle i Herrens hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle.
“Kadinmun ahahsa valtai” tin David in Gad jah a aseitai. “iti nama jongle mihem khut a kipeh sang’in Ka Pakai, Ka Pathen khut joh’in kipelut tang’e. Ajehchu, amihepina kidangtahchu kakinem nalaiye” ati.
14 Så lot Herren det komme en pest i Israel, og det falt sytti tusen mann av Israel.
Hichun, Pathenin Israelte lah a gamna hise alan sah tan, mi sangsom sagi jen in thina atoh tai.
15 Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men da han holdt på med å ødelegge, så Herren det, og han angret det onde og sa til engelen som gjorde ødeleggelse: Det er nok; dra nu din hånd tilbake! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass.
Chuban’a jong, Pathenin Jerusalem sugamhel din mithat vantil ahinsoltan ahileh, akigotjinglai un, Pathenin alung ahin heiyin, vantil jah’a, “Aphaset tai, ngatan” tin aseitai. Chupettah chun, mithat vantil chu Jerusalem chungvum’a ana pansa tan ahi. Hichu Jebus mipa Araunah changphol ahitai.
16 Som nu David så op, fikk han se Herrens engel, som stod mellem jorden og himmelen med draget sverd i sin hånd og rakte det ut mot Jerusalem. Da falt David og de eldste ned på sitt ansikt, klædd i sekk.
David in vanlang a Pakai vantil ten chemjam pum a Jerusalem suhgam ding agot u amu phat’in. Israel lamkai pipuho toh kisih pumin tol lang ngan, khaodip ponsil pum’in.
17 Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som bød at folket skulde telles? Det er jeg som har syndet og gjort ille; men denne min hjord, hvad har de gjort? Herre min Gud, la heller din hånd komme over mig og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det blir hjemsøkt!
Chuin, David in Pathen jah’a aseitai, “Israelte mijatsim ding’a thupeh nei chu keima kahi, abolkhel le achonse chu keima kahi, kamite vang kelngoi bang’a themmona ipi aboldoh u hitam? O ka Pakai le ka Pathen’u, nalunghanna kei le ka insung mite chung’a chuhsah tan, namite vang sugam hih hel in.
18 Da bød Herrens engel Gad å si til David at han skulde gå op og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.
Hichun, Pakai vantil’in Gad jah a David achetou a Jebus mipa Araunah changphol a maichamphung asah din thupeh aneitai.
19 Så gikk David dit op efter det ord som Gad hadde talt i Herrens navn.
Hijeh chun David in Gad thulhut bangin Pathen thupeh chu boldin achetou tai.
20 Da nu Ornan vendte sig om, fikk han se engelen, og hans fire sønner, som var med ham, skjulte sig; Ornan holdt just på med å treske hvete.
Araunah le achapate mi li chun suhlou chang ana den pettah in Vantil chu amu uvin ahileh, achapate chu akichat jeh un ajam uvin akisel gam taove.
21 Da David kom til Ornan, så Ornan ut og fikk se David; så gikk han ut av treskeplassen og kastet sig ned for David med ansiktet mot orden.
Araunah in David chu changphol ahinphah amu phat’in, a bolban dalhan Lengpa chu ana bohkhup tai.
22 Og David sa til Ornan: La mig få det sted hvor du har din treskeplass, så jeg kan bygge et alter for Herren der! La mig få det for dets fulle pris, forat hjemsøkelsen kan stanse og vike fra folket!
David in Araunah jah a hitin aseitai, “Na Changphol mun hi aman lhingsel keiman nape’ng ting, Pakai maicham phungkhat satang’e, chuteng Pakai lunghan na hiche gimna hise jong thip tante”.
23 Da sa Ornan til David: Ta det bare! Min herre kongen må gjøre hvad han finner for godt! Her gir jeg dig oksene til brennofferne og treskesledene til ved og hveten til matofferet; alt sammen gir jeg som gave.
“Kilah inlang nadei bangtah in mangcha tan Kapu, chujongleh keiman Pumgo thilto a manchah din Bongchalte, maicham mei ti nadin changsuh thing chule, thilto din suhlou chang jong pehtha nge” tin Araunah in David jah a aseitai.
24 Men kong David svarte: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris; jeg vil ikke ta til Herren det som ditt er, og ofre brennoffere som jeg har fått for intet.
Ahivangin Leng David in Araunah adonbut in, “keiman aman lhingset napeng ting, nangma thil vang maicham thilto din kilah tha pong’e”.
25 Så gav David Ornan for stedet seks hundre sekel gull efter vekt.
Chuin, David in Araunah chu sana pheng jagup chu changphol man dingin apetai.
26 Og David bygget der et alter for Herren og ofret brennoffere og takkoffere; og han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennoffer-alteret.
Hilaimun hin David in maicham phungkhat asan, pumgo thilto le kichamna maicham asemin, taona amang tan ahile, Pathenin asanpeh hetna din van'a kon meikou ahin sol lhan pumgo thilto jouse akavam hel tai.
27 Og Herren bød engelen at han skulde stikke sitt sverd i skjeden igjen.
Hijeh chun Pathenin Chemjam ana lam’a kigo vantil chu a chempai a anungkoi din thu ape tai.
28 Da David så at Herren hadde bønnhørt ham på jebusitten Ornans treskeplass, så ofret han der på den tid.
Pathen in amaicham sem asanpeh ahet phat’in David in jong Araunah changphol mun chun kilhaina maicham asemtai.
29 Herrens tabernakel, som Moses hadde latt gjøre i ørkenen, og brennoffer-alteret stod dengang på haugen i Gibeon;
Hiche phat laiya hi, Pakai houbuh maicham le pumgo thilto maicham phung, Mose in gammang laiya anasem chu Gibeon mun a aumpet ahi.
30 men David torde ikke gå ditt for å søke Gud; så forferdet var han for Herrens engels sverd.
Ahivangin David chun hiche laimun a chu Pathen lung gahol a gache ding chu agel le mithat vantil chemjam toh gotsa dem a anaum jeh chun angapcha pon ahi.
