1 Krønikebok 17

1 Som nu David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre mens Herrens pakts-ark bor under telttepper.

Now it came to pass, as David sat in his house, that David said to Nathan the prophet, See, I dwell in an house of cedars, but the ark of the covenant of the LORD remains under curtains.

2 Natan sa til David: Gjør du alt det du har i sinne! For Gud er med dig.

Then Nathan said to David, Do all that is in your heart; for God is with you.

3 Men samme natt kom Guds ord til Natan, og det lød således:

And it came to pass the same night, that the word of God came to Nathan, saying,

4 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Ikke skal du bygge mig det hus jeg skal bo i.

Go and tell David my servant, Thus says the LORD, You shall not build me an house to dwell in:

5 Jeg har jo ikke bodd i hus fra den dag jeg førte Israel op, og til denne dag, men jeg vandret fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.

For I have not dwelled in an house since the day that I brought up Israel to this day; but have gone from tent to tent, and from one tabernacle to another.

6 Hvor jeg så vandret om i hele Israel, har jeg vel nogensinne talt således til nogen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har I ikke bygget mig et hus av sedertre?

Wherever I have walked with all Israel, spoke I a word to any of the judges of Israel, whom I commanded to feed my people, saying, Why have you not built me an house of cedars?

7 Og nu skal du si så til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok dig fra havnegangen, hvor du gikk bak fårene, forat du skulde være fyrste over mitt folk Israel.

Now therefore thus shall you say to my servant David, Thus says the LORD of hosts, I took you from the sheepcote, even from following the sheep, that you should be ruler over my people Israel:

8 Og jeg var med dig overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for dig, og jeg har latt dig vinne et navn så stort som de størstes på jorden.

And I have been with you wherever you have walked, and have cut off all your enemies from before you, and have made you a name like the name of the great men that are in the earth.

9 Og jeg har gjort i stand et bosted for mitt folk Israel, og jeg har plantet det der, så det bor i sitt hjem og ikke uroes mere, og urettferdige mennesker ikke herjer det lenger som før,

Also I will ordain a place for my people Israel, and will plant them, and they shall dwell in their place, and shall be moved no more; neither shall the children of wickedness waste them any more, as at the beginning,

10 like fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, og jeg har ydmyket alle dine fiender. Og nu forkynner jeg dig at Herren vil bygge dig et hus.

And since the time that I commanded judges to be over my people Israel. Moreover I will subdue all your enemies. Furthermore I tell you that the LORD will build you an house.

11 Når dine dagers tall er fullt, og du går til dine fedre, da vil jeg efter dig opreise din ætt, en av dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.

And it shall come to pass, when your days be expired that you must go to be with your fathers, that I will raise up your seed after you, which shall be of your sons; and I will establish his kingdom.

12 Han skal bygge mig et hus, og jeg vil trygge hans trone til evig tid.

He shall build me an house, and I will establish his throne for ever.

13 Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn, og min miskunnhet vil jeg ikke la vike fra ham, således som jeg lot den vike fra ham som var før dig,

I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my mercy away from him, as I took it from him that was before you:

14 men jeg vil la ham bli i mitt hus og i mitt rike til evig tid, og hans trone skal være grunnfestet til evig tid.

But I will settle him in my house and in my kingdom for ever: and his throne shall be established for ever more.

15 Alle disse ord og hele dette syn bar Natan frem for David.

According to all these words, and according to all this vision, so did Nathan speak to David.

16 Da gikk kong David inn og blev der inne for Herrens åsyn, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hvad er mitt hus, at du har ført mig hertil?

And David the king came and sat before the LORD, and said, Who am I, O LORD God, and what is my house, that you have brought me till now?

17 Og enda var dette for lite dine øine, Gud, og du talte om din tjeners hus langt frem i tiden, og du har sett til mig på menneskers vis, sa du kunde ophøie mig, Herre Gud!

And yet this was a small thing in your eyes, O God; for you have also spoken of your servant’s house for a great while to come, and have regarded me according to the estate of a man of high degree, O LORD God.

18 Hvad skal så David mere si til dig om den ære du har vist din tjener? Du kjenner jo din tjener.

What can David speak more to you for the honor of your servant? for you know your servant.

19 Herre! For din tjeners skyld og efter ditt hjerte har du gjort alt dette store og forkynt alle disse store ting.

O LORD, for your servant’s sake, and according to your own heart, have you done all this greatness, in making known all these great things.

20 Herre! Det er ingen som du, og det er ingen Gud foruten dig, efter alt det vi har hørt med våre ører.

O LORD, there is none like you, neither is there any God beside you, according to all that we have heard with our ears.

21 Og hvor er det på jorden et eneste folk som ditt folk Israel, et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulde være hans eget folk, for å gjøre dig et navn ved store og forferdelige gjerninger, ved å drive ut hedningefolk for ditt folks skyld, som du fridde ut fra Egypten?

And what one nation in the earth is like your people Israel, whom God went to redeem to be his own people, to make you a name of greatness and terribleness, by driving out nations from before your people whom you have redeemed out of Egypt?

22 Og du satte ditt folk Israel til å være ditt folk til evig tid, og du, Herre, er blitt deres Gud.

For your people Israel did you make your own people for ever; and you, LORD, became their God.

23 Så la nu, Herre, det ord du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt!

Therefore now, LORD, let the thing that you have spoken concerning your servant and concerning his house be established for ever, and do as you have said.

24 Ja, la det stå fast! Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så folk skal si: Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, er Gud for Israel! Og din tjener Davids hus skal være grunnfestet for ditt åsyn.

Let it even be established, that your name may be magnified for ever, saying, The LORD of hosts is the God of Israel, even a God to Israel: and let the house of David your servant be established before you.

25 For du, min Gud, har åpenbaret for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener fått frimodighet til å bede for ditt åsyn.

For you, O my God, have told your servant that you will build him an house: therefore your servant has found in his heart to pray before you.

26 Og nu, Herre, du er Gud, og du har lovt din tjener denne lykke.

And now, LORD, you are God, and have promised this goodness to your servant:

27 Så la det nu behage dig å velsigne din tjeners hus, så det må bli stående for ditt åsyn til evig tid! For det som du, Herre, velsigner, er velsignet i all evighet.

Now therefore let it please you to bless the house of your servant, that it may be before you for ever: for you bless, O LORD, and it shall be blessed for ever.