1 Krønikebok 17
1 Som nu David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre mens Herrens pakts-ark bor under telttepper.
And it came to pass, when David dwelt in his house, that David said to Nathan the prophet, Lo, I dwell in a house of cedar, but the ark of the covenant of Jehovah dwells under curtains.
2 Natan sa til David: Gjør du alt det du har i sinne! For Gud er med dig.
And Nathan said to David, Do all that is in thy heart, for God is with thee.
3 Men samme natt kom Guds ord til Natan, og det lød således:
And it came to pass the same night, that the word of God came to Nathan, saying,
4 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Ikke skal du bygge mig det hus jeg skal bo i.
Go and tell David my servant, Thus says Jehovah, Thou shall not build for me a house to dwell in.
5 Jeg har jo ikke bodd i hus fra den dag jeg førte Israel op, og til denne dag, men jeg vandret fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
For I have not dwelt in a house since the day that I brought up Israel, to this day, but have gone from tent to tent, and from one tabernacle to another.
6 Hvor jeg så vandret om i hele Israel, har jeg vel nogensinne talt således til nogen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har I ikke bygget mig et hus av sedertre?
In all places wherein I have walked with all Israel, did I speak a word with any of the judges of Israel, whom I commanded to be shepherd of my people, saying, Why have ye not built for me a house of cedar?
7 Og nu skal du si så til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok dig fra havnegangen, hvor du gikk bak fårene, forat du skulde være fyrste over mitt folk Israel.
Now therefore thus thou shall say to my servant David, Thus says Jehovah of hosts, I took thee from the sheepfold, from following the sheep, that thou should be prince over my people Israel.
8 Og jeg var med dig overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for dig, og jeg har latt dig vinne et navn så stort som de størstes på jorden.
And I have been with thee wherever thou have gone, and have cut off all thine enemies from before thee. And I will make thee a name like the name of the great ones who are on the earth.
9 Og jeg har gjort i stand et bosted for mitt folk Israel, og jeg har plantet det der, så det bor i sitt hjem og ikke uroes mere, og urettferdige mennesker ikke herjer det lenger som før,
And I will appoint a place for my people Israel, and will plant them, that they may dwell in their own place, and be moved no more. Neither shall the sons of wickedness waste them any more, as at the first,
10 like fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, og jeg har ydmyket alle dine fiender. Og nu forkynner jeg dig at Herren vil bygge dig et hus.
and as from the day that I commanded judges to be over my people Israel. And I will subdue all thine enemies. Moreover I tell thee that Jehovah will build for thee a house.
11 Når dine dagers tall er fullt, og du går til dine fedre, da vil jeg efter dig opreise din ætt, en av dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
And it shall come to pass, when thy days are fulfilled that thou must go to be with thy fathers, that I will set up thy seed after thee, who shall be of thy sons. And I will establish his kingdom.
12 Han skal bygge mig et hus, og jeg vil trygge hans trone til evig tid.
He shall build for me a house, and I will establish his throne forever.
13 Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn, og min miskunnhet vil jeg ikke la vike fra ham, således som jeg lot den vike fra ham som var før dig,
I will be his father, and he shall be my son. And I will not take my loving kindness away from him as I took it from him who was before thee.
14 men jeg vil la ham bli i mitt hus og i mitt rike til evig tid, og hans trone skal være grunnfestet til evig tid.
But I will settle him in my house and in my kingdom forever, and his throne shall be established forever.
15 Alle disse ord og hele dette syn bar Natan frem for David.
According to all these words, and according to all this vision, so Nathan spoke to David.
16 Da gikk kong David inn og blev der inne for Herrens åsyn, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hvad er mitt hus, at du har ført mig hertil?
Then David the king went in, and sat before Jehovah. And he said, Who am I, O Jehovah God, and what is my house, that thou have brought me thus far?
17 Og enda var dette for lite dine øine, Gud, og du talte om din tjeners hus langt frem i tiden, og du har sett til mig på menneskers vis, sa du kunde ophøie mig, Herre Gud!
And this was a small thing in thine eyes, O God. But thou have spoken of thy servant's house for a great while to come, and have regarded me according to the estate of a man of high degree, O Jehovah God.
18 Hvad skal så David mere si til dig om den ære du har vist din tjener? Du kjenner jo din tjener.
What can David say yet more to thee concerning the honor which is done to thy servant? For thou know thy servant.
19 Herre! For din tjeners skyld og efter ditt hjerte har du gjort alt dette store og forkynt alle disse store ting.
O Jehovah, for thy servant's sake, and according to thine own heart, thou have wrought all this greatness, to make known all these great things.
20 Herre! Det er ingen som du, og det er ingen Gud foruten dig, efter alt det vi har hørt med våre ører.
O Jehovah, there is none like thee, neither is there any God besides thee, according to all that we have heard with our ears.
21 Og hvor er det på jorden et eneste folk som ditt folk Israel, et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulde være hans eget folk, for å gjøre dig et navn ved store og forferdelige gjerninger, ved å drive ut hedningefolk for ditt folks skyld, som du fridde ut fra Egypten?
And what one nation on the earth is like thy people Israel, whom God went to redeem to himself for a people, to make thee a name by great and awesome things, in driving out nations from before thy people whom thou redeemed out of Egypt?
22 Og du satte ditt folk Israel til å være ditt folk til evig tid, og du, Herre, er blitt deres Gud.
For thy people Israel thou made thine own people forever. And thou, Jehovah, became their God.
23 Så la nu, Herre, det ord du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt!
And now, O Jehovah, let the word that thou have spoken concerning thy servant, and concerning his house, be established forever, and do as thou have spoken.
24 Ja, la det stå fast! Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så folk skal si: Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, er Gud for Israel! Og din tjener Davids hus skal være grunnfestet for ditt åsyn.
And let thy name be established and magnified forever, saying, Jehovah of hosts is the God of Israel, even a God to Israel, and the house of David thy servant is established before thee.
25 For du, min Gud, har åpenbaret for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener fått frimodighet til å bede for ditt åsyn.
For thou, O my God, have revealed to thy servant that thou will build him a house. Therefore thy servant has found in his heart to pray before thee.
26 Og nu, Herre, du er Gud, og du har lovt din tjener denne lykke.
And now, O Jehovah, thou are God, and have promised this good thing to thy servant,
27 Så la det nu behage dig å velsigne din tjeners hus, så det må bli stående for ditt åsyn til evig tid! For det som du, Herre, velsigner, er velsignet i all evighet.
and now it has pleased thee to bless the house of thy servant, that it may continue for ever before thee; for thou, O Jehovah, have blessed, and it is blessed forever.
