< 1 Krønikebok 16 >

1 Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
Therfor thei brouyten the arke of God, and settiden it in the myddis of the tabernacle, that Dauid hadde araied therto; and thei offriden brent sacrifices and pesible sacrifices bifor the Lord.
2 Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn.
And whanne Dauid offrynge brent sacrifices and pesible sacrifices hadde fillid, he blesside the puple in the name of the Lord;
3 Og han utdelte til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake.
and departide to alle to ech bi hym silf fro a man til to a womman o cake of breed, and a part of rostid fleisch of a bugle, and flour fried in oile.
4 Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud:
And he ordeynede bifor the arke of the Lord, of the Leuytis, that schulden mynystre, and haue mynde of the werkis of the Lord, and glorifie and preyse the Lord God of Israel;
5 Asaf var den øverste, næst efter ham kom Sakarja og så Je'iel og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je'iel med harper og citarer; Asaf skulde slå på cymblene
`he ordeynede Asaph the prince, and Zacharie his secounde; forsothe `he ordeynede Jahiel, and Semiramoth, and Jahel, and Mathathie, and Eliab, and Banaye, and Obededom, and Jehiel, on the orguns, on the sautrie, and on the harpis; but he ordeynede Asaph to sowne with cymbalis;
6 og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark.
sotheli he ordeynede Banaye and Aziel, preestis, bifor the arke of the boond of pees of the Lord, for to trumpe contynueli.
7 Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris:
In that dai Dauid made Asaph prince, and hise britheren, for to knowleche `to the Lord.
8 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Knowleche ye to the Lord, and inwardli clepe ye his name; make ye hise fyndyngis knowun among puplis.
9 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
Synge ye to hym, and seie ye salm to hym, and telle ye alle his merueylis.
10 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
Preise ye his hooli name; the herte of men sekynge the Lord be glad.
11 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
Seke ye the Lord and his vertu; seke ye euere his face.
12 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer,
Haue ye mynde of hise merueilis whiche he dide; of hise signes, and of the domes of his mouth.
13 I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
The seed of Israel, his seruaunt, preise thou God; the sones of Jacob, his chosun, preise ye God.
14 Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden.
He is `oure Lord God; hise domes ben in ech lond.
15 Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
Haue ye mynde with outen ende of his couenaunt; of the word whiche he couenauntide `in to a thousynde generaciouns.
16 den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak!
Which word he couenauntide with Abraham; and of his ooth to Ysaac.
17 Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
And he ordeynede that to Jacob in to a comaundement; and to Israel in to euerlastynge couenaunt.
18 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd,
And seide, To thee Y schal yyue the lond of Canaan; the part of youre erytage.
19 da I var en liten flokk, få og fremmede der.
Whanne thei weren fewe in noumbre; litle, and pilgrims therof.
20 Og de vandret fra folk til folk og fra et rike til et annet folk.
And thei passiden fro folk in to the folk; and fro a rewme to another puple.
21 Han tillot ikke nogen å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
He suffride not ony man falseli chalenge hem; but he blamyde kyngis for hem.
22 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
Nyle ye touche my cristis; and nyle ye do wickidli ayens my prophetis.
23 Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse!
Al erthe, singe ye to the Lord; telle ye fro dai into dai his helthe.
24 Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger!
Telle ye among hethen men his glorie; hise merueylis among alle puplis.
25 For stor er Herren og høilovet, og forferdelig er han over alle guder.
For the Lord is greet, and worthi to be preisid ful myche; and he is orible, `ethir griseful, ouer alle goddis.
26 For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen.
For alle the goddis of puplis ben idols; but the Lord made heuenes.
27 Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted.
Knoulechyng and greet doyng ben bifor hym; strengthe and ioy ben in the place of hym.
28 Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt!
Ye meynees of puplis, `bringe ye to the Lord; brynge ye to the Lord glorie and empire.
29 Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom for hans åsyn, tilbed Herren i hellig prydelse!
Yyue ye glorie to his name, reise ye sacrifice, and come ye in his siyt; and worschipe ye the Lord in hooli fairnesse.
30 Bev for hans åsyn, all jorden! Jorderike står fast, det rokkes ikke.
Al erthe be mouyd fro his face; for he foundide the world vnmouable.
31 Himmelen glede sig, og jorden fryde Sig, og de skal si iblandt hedningene: Herren er blitt konge.
Heuenes be glad, and the erthe `ioy fulli; and seie thei among naciouns, The Lord schal regne.
32 Havet bruse og alt som fyller det! Marken fryde sig og alt som er på den!
The see thundre, and his fulnesse; the feeldis fulli ioye, and alle thingis that ben in tho.
33 Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn; for han kommer for å dømme jorden.
Thanne the trees of the forest schulen preyse bifor the Lord; for he cometh to deme the erthe.
34 Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Knouleche ye to the Lord, for he is good; for his mersi is withouten ende.
35 Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
And seie ye, Thou God oure sauyour, saue vs, and gadere vs, and delyuere vs fro hethen men; that we knowleche to thin hooli name, and be fulli glade in thi songis.
36 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa amen og lovet Herren.
Blessid be the Lord God of Israel fro with oute bigynnyng and til `in to with outen ende; and al the puple seie, Amen, and seie heriyng to God.
37 Så lot han Asaf og hans brødre bli der foran Herrens pakts-ark for stadig å gjøre tjeneste foran arken, hver dag det som skulde gjøres på den dag,
Therfor Dauid lefte there, bifor the arke of boond of pees of the Lord, Asaph and hise britheren, for to mynystre in the siyt of the arke contynueli bi alle daies and her whilis.
38 og Obed-Edom og deres brødre, åtte og seksti, Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa som dørvoktere.
Forsothe he ordeynede porteris, Obededom and hise britheren, eiyte and sixti, and Obededom, the sone of Idithum, and Oza.
39 Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon.
Sotheli `he ordeynede Sadoch preest, and hise britheren, preestis bifor the tabernacle of the Lord, in the hiy place that was in Gabaon,
40 forat de stadig skulde ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og aften og gjøre alt det som skrevet står i den lov som Herren hadde gitt Israel,
for to offre brent sacrifices to the Lord on the auter of brent sacrifice contynueli, in the morwetid and euentid, bi alle thingis that ben writun in the lawe of the Lord, which he comaundide to Israel.
41 og sammen med dem Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, forat de skulde love Herren, fordi hans miskunnhet varer evindelig,
And aftir hym Dauyd ordeynede Eman, and Idithum, and other chosene, ech man bi his name, for to knowleche to the Lord; for his mercy is withouten ende.
42 og hos dem - Heman og Jedutun - var der trompeter og cymbler til bruk for dem som skulde spille, og likeledes andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner var dørvoktere.
Also he ordeynede Eman, and Idithum, trumpynge, and schakynge cymbalis, and alle orguns of musikis, for to synge to God; forsothe he made the sones of Idithum to be portours, `ether bereris.
43 Derefter drog alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.
And al the puple turnede ayen in to her hows, and Dauid turnede ayen, to blesse also his hows.

< 1 Krønikebok 16 >