1 Krønikebok 14
1 Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og tømmermenn til å bygge et hus for ham.
Now Hiram king of Tyre sent messengers to David, and timber of cedars, with masons and carpenters, to build him an house.
2 Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel; for hans rike var blitt hevet høit for hans folk Israels skyld.
And David perceived that Yhwh had confirmed him king over Israel, for his kingdom was lifted up on high, because of his people Israel.
3 David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere sønner og døtre.
And David took more wives at Jerusalem: and David begat more sons and daughters.
4 Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo
Now these are the names of his children which he had in Jerusalem; Shammua, and Shobab, Nathan, and Solomon,
5 og Jibhar og Elisua og Elpelet
And Ibhar, and Elishua, and Elpalet,
6 og Nogah og Nefeg og Jafia
And Nogah, and Nepheg, and Japhia,
7 og Elisama og Be'eljada og Elifelet.
And Elishama, and Beeliada, and Eliphalet.
8 Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ut imot dem.
And when the Philistines heard that David was anointed king over all Israel, all the Philistines went up to seek David. And David heard of it, and went out against them.
9 Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen.
And the Philistines came and spread themselves in the valley of Rephaim.
10 Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd.
And David enquired of God, saying, Shall I go up against the Philistines? and wilt thou deliver them into mine hand? And Yhwh said unto him, Go up; for I will deliver them into thine hand.
11 Så drog de op til Ba'al-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim.
So they came up to Baal–perazim; and David smote them there. Then David said, God hath broken in upon mine enemies by mine hand like the breaking forth of waters: therefore they called the name of that place Baal–perazim.
12 Der lot de efter sig sine guder, og David bød at de skulde brennes op med ild.
And when they had left their gods there, David gave a commandment, and they were burned with fire.
13 Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen.
And the Philistines yet again spread themselves abroad in the valley.
14 Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne,
Therefore David enquired again of God; and God said unto him, Go not up after them; turn away from them, and come upon them over against the mulberry trees.
15 og når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær.
And it shall be, when thou shalt hear a sound of going in the tops of the mulberry trees, that then thou shalt go out to battle: for God is gone forth before thee to smite the army of the Philistines.
16 David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser.
David therefore did as God commanded him: and they smote the army of the Philistines from Gibeon even to Gazer.
17 og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.
And the fame of David went out into all lands; And Yhwh brought the fear of him upon all nations.
