1 Krønikebok 14
1 Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og tømmermenn til å bygge et hus for ham.
Now Hiram king of Tyre sent envoys to David, along with cedar logs, stonemasons, and carpenters, to build a palace for him.
2 Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel; for hans rike var blitt hevet høit for hans folk Israels skyld.
And David realized that the LORD had established him as king over Israel and had highly exalted his kingdom for the sake of His people Israel.
3 David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere sønner og døtre.
And David took more wives in Jerusalem and became the father of more sons and daughters.
4 Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo
These are the names of the children born to him in Jerusalem: Shammua, Shobab, Nathan, Solomon,
5 og Jibhar og Elisua og Elpelet
Ibhar, Elishua, Elpelet,
6 og Nogah og Nefeg og Jafia
Nogah, Nepheg, Japhia,
7 og Elisama og Be'eljada og Elifelet.
Elishama, Beeliada, and Eliphelet.
8 Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ut imot dem.
When the Philistines heard that David had been anointed king over all Israel, they all went in search of him; but David learned of this and went out to face them.
9 Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen.
Now the Philistines had come and raided the Valley of Rephaim.
10 Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd.
So David inquired of God, “Should I go up against the Philistines? Will You deliver them into my hand?” “Go,” replied the LORD, “for I will deliver them into your hand.”
11 Så drog de op til Ba'al-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim.
So David and his men went up to Baal-perazim, where he defeated the Philistines and said, “Like a bursting flood, God has burst out against my enemies by my hand.” So they called that place Baal-perazim.
12 Der lot de efter sig sine guder, og David bød at de skulde brennes op med ild.
There the Philistines abandoned their gods, and David ordered that they be burned in the fire.
13 Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen.
Once again the Philistines raided the valley.
14 Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne,
So David again inquired of God, who answered him, “Do not march up after them, but circle around them and attack them in front of the balsam trees.
15 og når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær.
As soon as you hear the sound of marching in the tops of the balsam trees, move out to battle, because this will mean that God has marched out before you to strike the camp of the Philistines.”
16 David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser.
So David did as God had commanded him, and they struck down the army of the Philistines all the way from Gibeon to Gezer.
17 og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.
And David’s fame went out into every land, and the LORD caused all nations to fear him.
