Romerne 8
1 De menneskene som lever i fellesskap med Jesus Kristus, blir ikke dømt av Gud til å dø.
Diawu, kusiedi buabu mbedoso ko kuidi batu bobo badi mu Klisto Yesu.
2 Kraften i Guds Ånd, som gir oss liv i fellesskap med Jesus Kristus, har gjort oss fri fra syndens lov som fører meg i døden.
Bila Mina mi Pheve yimvananga luzingu mu Klisto Yesu mikhula mu mina mi masumu ayi mi lufua.
3 Loven Gud ga oss gjennom Moses, kunne ikke frelse oss fra synden på grunn av vår menneskelige natur. Gud måtte selv gripe inn. Han sendte sin egen Sønn og lot ham bli som et syndig menneske. Det gjorde Gud for at han skulle ofre livet sitt og ta straffen for syndene våre på seg. Gjennom dette mistet synden makten over vår menneskelige natur.
Bila, mambu momo malembakana vanga Mina bu miba milebakana mu diambu di nsuni, Nzambi wuvanga mawu bu kafidisa muanꞌandi mu lunitu ludedakana banga lunitu lu batu ba masumu ayi muingi kakituka dikaba mu diambu di masumu. Buawu bobo kabedisila masumu madi mu lunitu lu kimutu;
4 Nå kan vi, på samme måten som Guds lov krever, være skyldfri innfor Gud. Det skjer dersom vi i stedet for å bli styrt av vår menneskelige natur, lar Guds Ånd styre oss.
mu diambu di dukisa busonga bu Mina mu beto tulembo diatila boso buididi Pheve vayi bika boso buididi nsuni.
5 De som blir styrt av sin menneskelige natur, tenker på det som tilfredsstiller den menneskelige naturen. De derimot som blir styrt av Guds Ånd, tenker på det som tilfredsstiller Gud.
Bila batu bobo bandiatila boso buididi nsuni, bantulanga mayindu mawu mu mambu ma nsuni; vayi bobo bandiatila boso buididi Pheve bantulanga mayindu mawu mu mambu ma Pheve.
6 Dersom den menneskelige naturen får styre våre tanker, leder det til døden. Dersom Guds Ånd får styre våre tanker, leder det til liv og fred.
Bila tula mayindu mu nsuni mannatanga ku lufua vayi tula mayindu mu pheve mannatanga ku luzingu ayi ndembama.
7 Vår menneskelige natur får oss til å bli fiender av Gud, for det er umulig for den menneskelige naturen å underordne seg Guds lov.
Bila mayindu ma kinsuni mawizananga ko ayi Nzambi; bila makinzikanga Mina mi Nzambi ko ayi malendi ku mikinzika ko.
8 Derfor kan de som fortsatt blir styrt av sin menneskelige natur, aldri tilfredsstille Gud.
Muaki batu bobo badi mu nsuni balendi monisa Nzambi khini ko.
9 Dersom Guds Ånd bor i dere, da blir dere ikke styrt av den menneskelige naturen, men av Ånden. Den som ikke har Ånden som Kristus har gitt oss, tilhører ikke Kristus.
Muaki beno lusiedi mu nsuni ko vayi mu Pheve enati Pheve yi Nzambi yidi mu beno. Vayi enati mutu kasi ko pheve yi Klisto, buna mutu wowo kasi vuiwulu kuidi Klisto ko.
10 Dersom Kristus bor i dere ved sin Ånd, da kommer Ånden til å gi dere evig liv. Det skjer etter som dere har blitt skyldfri innfor Gud, selv om kroppen fortsatt må dø på grunn av synden.
Vayi enati Klisto widi mu beno, buna nitu yifua mu diambu di masumu vayi pheve yilembo zingi mu diambu di busonga.
11 Ja, dersom Guds Ånd, han som vakte opp Jesus Kristus fra de døde, bor i dere, da vil Gud en dag også gjøre deres dødelige kropper levende igjen, etter som hans Ånd bor i dere.
Enati Pheve yi Nzambi yoyi wufulukisa Yesu mu bafua widi mu beno, buna mutu wowo wufulukisa Klisto mu bafua wela zingisa zinitu zieno zimfuanga mu diambu di Pheve andi yidi mu beno.
12 Vi har, kjære søsken, ingen som helst forpliktelse mot vår menneskelige natur, i den forstand at vi må leve på den måten naturen krever.
Diawu bakhomba, pholo yidi yeto; vayi bika kuidi nsuni mu diambu di zingila boso buididi nsuni.
13 Nei, den som lever på det viset, kommer til å dø. Dersom dere i Guds Ånds kraft kveler de syndige impulsene i kroppen, da får dere leve.
Bila enati lunzingila boso buididi nsuni, buna luela fua. Vayi enati lulembo vondi mavanga ma nitu mu lulendo lu pheve, buna luela zinga.
14 Alle som blir styrt av Guds Ånd, er Guds barn.
Bila batu boso bandiatusungu kuidi Pheve yi Nzambi bawu bana ba Nzambi.
15 Guds Ånd lar ikke livet bli et slaveri under Gud, på den måten at dere på nytt skal være livredde for ham. Nei, Ånden gjør dere til Guds egne barn. Barn som kan rope til Gud:”Far, min Far.”
Bila lusia tambula pheve yi kivika ko mu diambu lubanga diaka ku tsi boma, vayi beno lutambula Pheve yoyi yilukitula bana ba Nzambi. Mu Pheve beni tueti yamikinina: Aba, bu dinsundula Tata.
16 Guds Ånd hvisker mildt og trygt helt inn i hjerteroten at vi er barna hans.
Niandi veka Pheve weti telama kimbangi va kimosi ayi pheve eto ti tuidi bana ba Nzambi.
17 Dersom vi er Guds barn, skal vi også arve alt det gode som finnes hos ham. Alt han har gitt sin sønn, Jesus Kristus, er nå også vårt. Dersom vi en dag skal dele herligheten med Kristus, må vi også dele lidelsene hans.
Enati tuidi bana buna tuela vinginina kiuka: mimvingidi mi Nzambi ayi mimvingidi va kimosi ayi Klisto enati tulembo moni ziphasi va kimosi ayi niandi muingi tukemboso va kimosi ayi niandi.
18 Jeg sier at de lidelsene vi må gå gjennom her på jorden, ikke betyr noe som helst sammenlignet med den herligheten som Gud en dag vil gi oss.
Mu phila ndimuena, ziphasi zi thangu yayi zisi fuanu dedokoso ko ayi nkembo wunkuiza, wowo bela kutumonisa.
19 Ja, hele skaperverket venter med spenning på å se hvilken herlighet Guds barn skal få.
Bila bibioso bivangu bilembo vingila, mu tsatu yi ngolo, mbonokono yi bana ba Nzambi.
20 Alt det skapte har havnet på siden av Guds plan, ikke fordi skaperverket selv ville det, men fordi Gud dømte det skapte til å dø. Han ga oss likevel et håp om at det skapte en dag vil bli satt fri fra kretsløpet av konstant forgjengelighet. Ja, en dag vil alt det skapte få del i friheten som Guds barn får nyte godt av.
Bila bibioso bivangu bimana tulu ku tsi kivika ki mambu ma kambulu mfunu, bika sia ti mu luzolo luawu veka vayi mu luzolo lu mutu wowo wutula biawu ku tsi kivika. Vayi diana didi
bila, mananga, bibioso bivangu biela kulu mu kivika ki lulendo lu mbivusu mu diambu di mona khini mu kiphuanza ki nkembo wu bana ba Nzambi.
22 Vi vet at alt det skapte stønner som en kvinne når hun skal føde barnet sitt.
Bila tuzebi ti bibioso bivangu bilembo kungi va kimosi ayi bilembo moni ziphasi nate buabu banga ziozi zimmonanga nketo wummona mianga mi buta.
23 Til og med vi, som har fått Guds Ånd, som er en forsmak på herligheten, stønner i vårt indre. Vi venter på at Gud for alltid vil gjøre oss til barna sine og sette kroppene våre i fullkommen frihet.
Bika sia ti biawu kaka bilembo kungi vayi ayi mamveto, beto bobo tutambula makaba matheti ma Pheve, tulembo kungi mu tsi ntima bu tulembo vingila tukituka bana, bu tulembo vingila khudulu yi zinitu zieto.
24 Vi er frelst allerede nå, men har samtidig et håp om den fullkomne friheten. Dersom vi allerede var fullkomne fri, trengte vi ikke speide framover mot det som kommer. Det er vel ikke noen som håper på det som allerede har skjedd?
Bila beto mu diana tuvukila. Enati diana dimonikini, buna disiedi diana ko. Bila diambu diodi mutu kalembo moni buna bila mbi kafueti kudisila diana e?
25 Ved å vente på at dette håpet en dag skal bli oppfylt, lærer vi oss å holde ut.
Vayi enati tulembo tudi diana mu diambu diodi tunkambu mona, buna tulembo kudivingidila mu mvibudulu.
26 For øvrig hjelper Guds Ånd oss i vår svakhet. Vi vet ikke en gang hva vi skal be om, men hans Ånd roper en ordløs bønn til Gud fra vårt indre.
Bobuawu Pheve weti kutusadisa mu lebakana kueto. Bila tukadi zaba mambu momo tufueti lomba mu bufueni vayi niandi veka Pheve weti kutulombila mu khungulu yikambu baka bu tubila.
27 Gud, han som kjenner hjertene til alle sine, vet hva Ånden mener. Når Guds Ånd ber for alle som tilhører Gud, da ber han alltid slik Gud vil bønnen skal være.
Bosi mutu wowo wumfionguninanga mintima zebi mayindu ma Pheve bila wunlombilanga mu diambu di banlongo boso buididi luzolo lu Nzambi.
28 Vi vet at Gud kan bruke alt som skjer, til noe godt for dem som elsker ham, de som i trå med hans plan får tilhøre ham.
Muaki tuzebi ti mambu moso mansalanga va kimosi mu diambu di mamboti ma batu bobo banzolanga Nzambi, batu bobo batelo boso buididi lukanu luandi.
29 Det gode Gud vil, er at vi skal bli lik Jesus, hans Sønn. Gud bestemte allerede fra begynnelsen at de som takket ja til å tilhøre ham, skulle bli lik Jesus. Gjennom det skulle Sønnen bli den førstefødte i en lang rekke med søsken.
Bila batu bobo kakizabila tona thama, wukibakila lukanu lukuba dedikisa mu ba banga Muanꞌandi muingi Muanꞌandi kaba muana wutheti mu bakhomba bawombo.
30 De som han i forveien hadde bestemt til det, skulle bli lik Sønnen. Gud innbød alle disse til å tilhøre ham og bli skyldfri innfor ham. De som har blitt skyldfri innfor Gud, skal også få dele herligheten hans.
Bobo kakizabila tona thama wubatela, wuba kitula basonga; bobo kakitula basonga wuba kembisa.
31 Hvilken slutning skal vi trekke av dette? Jo, at dersom Gud står på vår side, da spiller det ingen rolle hvem som er imot oss!
Mambu mbi tulenda diaka tuba mu diambu di mambu mama e? Enati Nzambi widi ku ndambu eto, buna nani wulenda ba mbeniꞌeto e?
32 Gud sparte til og med ikke sin egen Sønn, men utleverte ham for å hjelpe oss alle. Skulle han ikke da være beredt til å skjenke oss alt det andre sammen med ham?
Mutu wowo wukambu yimina Muanꞌandi wumosi kaka vayi wunyekula mu diambu dieto beto boso; buna buevi kalendi kutuvanina ko bima bioso va kimosi ayi muanꞌandi e?
33 Om noen anklager oss som har takket ja til Guds innbydelse for å tilhører ham, hva spiller vel det for rolle? Gud selv har erklært oss skyldfri innfor ham.
Nani wulenda funda batu bobo Nzambi kasobula e? Niandi veka Nzambi wukuba kitulanga basonga.
34 Om noen dømmer oss, hva spiller vel det for rolle? Kristus selv er vår forsvarsadvokat, han som døde og sto opp og nå sitter på Guds høyre side og regjerer sammen med ham.
A buna nani wulenda bedisa e? Klisto niandi wufua, vayi wufuluka; niandi vuendi va lubakala lu Nzambi ayi wukutulombilanga.
35 Skulle noe kunne hindre oss fra å ta imot Kristi kjærlighet? Nei, ikke noe! Det spiller vel ingen rolle om vi opplever nød eller angst, om vi blir forfulgt, må sulte, mangler klær eller blir rammet av farer og dødstrussel.
Nani wulenda kutuvambisa mu luzolo lu Klisto e? Yamusu voti ziphasi, voti zinzomono; nzala, kambu ku minledi, tsisi yi lufua, voti sabala e?
36 At dette vil skje vet vi jo allerede. Det står i Skriften:”Det er på grunn av at vi tjener deg, de hele tiden forsøker å drepe oss. Vi er som sauer som venter på å bli slaktet.”
Banga bu disonimina: Mu diambu di luzolo mu ngeyo, beti tomba ku kutuvonda kadika lumbu; batumona banga mamemi mankuenda ku vondo.
37 Gjennom alt dette vinner vi en uomtvistelig seier ved det Kristus i sin kjærlighet gjorde for oss.
Vayi mu diambu di mambu moso mama, tueti luta nunga mu diambu di mutu wowo wutuzola.
38 Det spiller vel ingen rolle om vi lever eller dør. Jeg er helt overbevist om at ikke noe kan skille oss fra den kjærligheten Gud viste oss gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Ingen engler eller demoner, ikke noe som finnes nå eller i framtiden, ingen krefter i himmelen eller i dypet eller noe annet i tilværelsen, kan hindre kjærligheten hans fra å favne oss.
Bila bukiedika minu nzebi ti buba ti lufua voti zinga, buba ti zimbasi voti ziphevi zimbimbi, buba ti bima bi thangu yayi voti bima binkuiza ku ntuala, voti lulendo,
buba biobi bidi va kingiela voti biobi bidi ku tsi ntoto, voti vangu kinkaka, bilendi kutuvambisa ko mu luzolo lu Nzambi, lolo luidi mu Klisto Yesu, Pfumu eto.
