Romerne 8
1 De menneskene som lever i fellesskap med Jesus Kristus, blir ikke dømt av Gud til å dø.
[There is] therefore now no condemnation to them who are in Christ Jesus, who walk not according to the flesh, but according to the Spirit.
2 Kraften i Guds Ånd, som gir oss liv i fellesskap med Jesus Kristus, har gjort oss fri fra syndens lov som fører meg i døden.
For the law of the Spirit of life, in Christ Jesus, hath made me free from the law of sin and death.
3 Loven Gud ga oss gjennom Moses, kunne ikke frelse oss fra synden på grunn av vår menneskelige natur. Gud måtte selv gripe inn. Han sendte sin egen Sønn og lot ham bli som et syndig menneske. Det gjorde Gud for at han skulle ofre livet sitt og ta straffen for syndene våre på seg. Gjennom dette mistet synden makten over vår menneskelige natur.
For what the law could not do, in that it was weak through the flesh, God, sending his own Son in the likeness of sinful flesh, and for sin, condemned sin in the flesh:
4 Nå kan vi, på samme måten som Guds lov krever, være skyldfri innfor Gud. Det skjer dersom vi i stedet for å bli styrt av vår menneskelige natur, lar Guds Ånd styre oss.
That the righteousness of the law may be fulfilled in us, who walk not according to the flesh, but according to the Spirit.
5 De som blir styrt av sin menneskelige natur, tenker på det som tilfredsstiller den menneskelige naturen. De derimot som blir styrt av Guds Ånd, tenker på det som tilfredsstiller Gud.
For they that are according to the flesh, do mind the things of the flesh: but they that are according to the Spirit, the things of the Spirit.
6 Dersom den menneskelige naturen får styre våre tanker, leder det til døden. Dersom Guds Ånd får styre våre tanker, leder det til liv og fred.
For to be carnally minded [is] death; but to be spiritually minded [is] life and peace:
7 Vår menneskelige natur får oss til å bli fiender av Gud, for det er umulig for den menneskelige naturen å underordne seg Guds lov.
Because the carnal mind [is] enmity against God: for it is not subject to the law of God, neither indeed can be.
8 Derfor kan de som fortsatt blir styrt av sin menneskelige natur, aldri tilfredsstille Gud.
So then they that are in the flesh cannot please God.
9 Dersom Guds Ånd bor i dere, da blir dere ikke styrt av den menneskelige naturen, men av Ånden. Den som ikke har Ånden som Kristus har gitt oss, tilhører ikke Kristus.
But ye are not in the flesh, but in the Spirit, if the Spirit of God dwelleth in you. Now if any man hath not the Spirit of Christ, he is not his.
10 Dersom Kristus bor i dere ved sin Ånd, da kommer Ånden til å gi dere evig liv. Det skjer etter som dere har blitt skyldfri innfor Gud, selv om kroppen fortsatt må dø på grunn av synden.
And if Christ [is] in you, the body [is] dead because of sin; but the Spirit [is] life because of righteousness.
11 Ja, dersom Guds Ånd, han som vakte opp Jesus Kristus fra de døde, bor i dere, da vil Gud en dag også gjøre deres dødelige kropper levende igjen, etter som hans Ånd bor i dere.
But if the Spirit of him that raised Jesus from the dead dwelleth in you, he that raised Christ from the dead will also revive your mortal bodies by his Spirit that dwelleth in you.
12 Vi har, kjære søsken, ingen som helst forpliktelse mot vår menneskelige natur, i den forstand at vi må leve på den måten naturen krever.
Therefore, brethren, we are debtors, not to the flesh, to live according to the flesh.
13 Nei, den som lever på det viset, kommer til å dø. Dersom dere i Guds Ånds kraft kveler de syndige impulsene i kroppen, da får dere leve.
For if ye live according to the flesh, ye shall die: but if ye through the Spirit mortify the deeds of the body, ye shall live.
14 Alle som blir styrt av Guds Ånd, er Guds barn.
For as many as are led by the Spirit of God, they are the sons of God.
15 Guds Ånd lar ikke livet bli et slaveri under Gud, på den måten at dere på nytt skal være livredde for ham. Nei, Ånden gjør dere til Guds egne barn. Barn som kan rope til Gud:”Far, min Far.”
For ye have not received the spirit of bondage again to fear; but ye have received the Spirit of adoption, by which we cry, Abba, Father.
16 Guds Ånd hvisker mildt og trygt helt inn i hjerteroten at vi er barna hans.
The Spirit itself testifieth with our spirit, that we are the children of God:
17 Dersom vi er Guds barn, skal vi også arve alt det gode som finnes hos ham. Alt han har gitt sin sønn, Jesus Kristus, er nå også vårt. Dersom vi en dag skal dele herligheten med Kristus, må vi også dele lidelsene hans.
And if children, then heirs; heirs of God, and joint-heirs with Christ; if we suffer with [him], that we may be glorified together.
18 Jeg sier at de lidelsene vi må gå gjennom her på jorden, ikke betyr noe som helst sammenlignet med den herligheten som Gud en dag vil gi oss.
For I reckon, that the sufferings of this present time [are] not worthy [to be compared] with the glory which shall be revealed in us.
19 Ja, hele skaperverket venter med spenning på å se hvilken herlighet Guds barn skal få.
For the earnest expectation of the creature waiteth for the manifestation of the sons of God.
20 Alt det skapte har havnet på siden av Guds plan, ikke fordi skaperverket selv ville det, men fordi Gud dømte det skapte til å dø. Han ga oss likevel et håp om at det skapte en dag vil bli satt fri fra kretsløpet av konstant forgjengelighet. Ja, en dag vil alt det skapte få del i friheten som Guds barn får nyte godt av.
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected [the same] in hope:
Because the creature itself also shall be delivered from the bondage of corruption, into the glorious liberty of the children of God.
22 Vi vet at alt det skapte stønner som en kvinne når hun skal føde barnet sitt.
For we know that the whole creation groaneth, and travaileth in pain together until now:
23 Til og med vi, som har fått Guds Ånd, som er en forsmak på herligheten, stønner i vårt indre. Vi venter på at Gud for alltid vil gjøre oss til barna sine og sette kroppene våre i fullkommen frihet.
And not only [they], but ourselves also, who have the first-fruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, waiting for the adoption, [to wit], the redemption of our body.
24 Vi er frelst allerede nå, men har samtidig et håp om den fullkomne friheten. Dersom vi allerede var fullkomne fri, trengte vi ikke speide framover mot det som kommer. Det er vel ikke noen som håper på det som allerede har skjedd?
For we are saved by hope: But hope that is seen, is not hope: for what a man seeth, why doth he yet hope for?
25 Ved å vente på at dette håpet en dag skal bli oppfylt, lærer vi oss å holde ut.
But if we hope for what we see not, [then] with patience we wait for [it].
26 For øvrig hjelper Guds Ånd oss i vår svakhet. Vi vet ikke en gang hva vi skal be om, men hans Ånd roper en ordløs bønn til Gud fra vårt indre.
Likewise the Spirit also helpeth our infirmities: for we know not what we should pray for as we ought: but the Spirit itself maketh intercession for us with groanings which cannot be uttered.
27 Gud, han som kjenner hjertene til alle sine, vet hva Ånden mener. Når Guds Ånd ber for alle som tilhører Gud, da ber han alltid slik Gud vil bønnen skal være.
And he that searcheth the hearts knoweth what [is] the mind of the Spirit, because he maketh intercession for the saints, according to [the will of] God.
28 Vi vet at Gud kan bruke alt som skjer, til noe godt for dem som elsker ham, de som i trå med hans plan får tilhøre ham.
And we know that all things work together for good, to them that love God, to them who are the called according to [his] purpose.
29 Det gode Gud vil, er at vi skal bli lik Jesus, hans Sønn. Gud bestemte allerede fra begynnelsen at de som takket ja til å tilhøre ham, skulle bli lik Jesus. Gjennom det skulle Sønnen bli den førstefødte i en lang rekke med søsken.
For whom he did foreknow, he also did predestinate [to be] conformed to the image of his Son, that he might be the first-born among many brethren.
30 De som han i forveien hadde bestemt til det, skulle bli lik Sønnen. Gud innbød alle disse til å tilhøre ham og bli skyldfri innfor ham. De som har blitt skyldfri innfor Gud, skal også få dele herligheten hans.
Moreover, whom he did predestinate, them he also called: and whom he called, them he also justified: and whom he justified, them he also glorified.
31 Hvilken slutning skal vi trekke av dette? Jo, at dersom Gud står på vår side, da spiller det ingen rolle hvem som er imot oss!
What shall we then say to these things? If God [is] for us, who [can be] against us?
32 Gud sparte til og med ikke sin egen Sønn, men utleverte ham for å hjelpe oss alle. Skulle han ikke da være beredt til å skjenke oss alt det andre sammen med ham?
He that spared not his own Son, but delivered him up for us all, how shall he not with him also freely give us all things?
33 Om noen anklager oss som har takket ja til Guds innbydelse for å tilhører ham, hva spiller vel det for rolle? Gud selv har erklært oss skyldfri innfor ham.
Who will lay any thing to the charge of God's elect? [It is] God that justifieth:
34 Om noen dømmer oss, hva spiller vel det for rolle? Kristus selv er vår forsvarsadvokat, han som døde og sto opp og nå sitter på Guds høyre side og regjerer sammen med ham.
Who [is] he that condemneth? [It is] Christ that died, or rather that is risen again, who is even at the right hand of God, who also maketh intercession for us.
35 Skulle noe kunne hindre oss fra å ta imot Kristi kjærlighet? Nei, ikke noe! Det spiller vel ingen rolle om vi opplever nød eller angst, om vi blir forfulgt, må sulte, mangler klær eller blir rammet av farer og dødstrussel.
Who shall separate us from the love of Christ? [shall] tribulation, or distress, or persecution, or famine, or nakedness, or peril, or sword?
36 At dette vil skje vet vi jo allerede. Det står i Skriften:”Det er på grunn av at vi tjener deg, de hele tiden forsøker å drepe oss. Vi er som sauer som venter på å bli slaktet.”
As it is written, For thy sake we are killed all the day long; we are accounted as sheep for the slaughter.
37 Gjennom alt dette vinner vi en uomtvistelig seier ved det Kristus i sin kjærlighet gjorde for oss.
But in all these things we are more than conquerors, through him that loved us.
38 Det spiller vel ingen rolle om vi lever eller dør. Jeg er helt overbevist om at ikke noe kan skille oss fra den kjærligheten Gud viste oss gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Ingen engler eller demoner, ikke noe som finnes nå eller i framtiden, ingen krefter i himmelen eller i dypet eller noe annet i tilværelsen, kan hindre kjærligheten hans fra å favne oss.
For I am persuaded, that neither death, nor life, nor angels, nor principalities, nor powers, nor things present, nor things to come,
Nor hight, nor depth, nor any other creature, will be able to separate us from the love of God which is in Christ Jesus our Lord.
