Romerne 8
1 De menneskene som lever i fellesskap med Jesus Kristus, blir ikke dømt av Gud til å dø.
Hence there is now, no, condemnation unto them who are in Christ Jesus;
2 Kraften i Guds Ånd, som gir oss liv i fellesskap med Jesus Kristus, har gjort oss fri fra syndens lov som fører meg i døden.
For, the law of the spirit of life in Christ Jesus, hath set thee free from the law of sin and of death; —
3 Loven Gud ga oss gjennom Moses, kunne ikke frelse oss fra synden på grunn av vår menneskelige natur. Gud måtte selv gripe inn. Han sendte sin egen Sønn og lot ham bli som et syndig menneske. Det gjorde Gud for at han skulle ofre livet sitt og ta straffen for syndene våre på seg. Gjennom dette mistet synden makten over vår menneskelige natur.
For, what was impossible by the law in that it was weak through the flesh, God, by sending his own Son in the likeness of sinful flesh and concerning sin, condemned sin in the flesh,
4 Nå kan vi, på samme måten som Guds lov krever, være skyldfri innfor Gud. Det skjer dersom vi i stedet for å bli styrt av vår menneskelige natur, lar Guds Ånd styre oss.
In order that, the righteous requirement of the law, might be fulfilled in us—who, not according to flesh, do walk, but according to spirit;
5 De som blir styrt av sin menneskelige natur, tenker på det som tilfredsstiller den menneskelige naturen. De derimot som blir styrt av Guds Ånd, tenker på det som tilfredsstiller Gud.
For, they who according to flesh have their being, the things of the flesh do prefer, but, they according to the spirit, the things of the spirit;
6 Dersom den menneskelige naturen får styre våre tanker, leder det til døden. Dersom Guds Ånd får styre våre tanker, leder det til liv og fred.
For, what is preferred by the flesh, [is] death, whereas, what is preferred by the spirit, [is] life and peace; —
7 Vår menneskelige natur får oss til å bli fiender av Gud, for det er umulig for den menneskelige naturen å underordne seg Guds lov.
Inasmuch as, what is preferred by the flesh, [is] hostile towards God, for, unto the law of God, it doth not submit itself, neither in fact can it.—
8 Derfor kan de som fortsatt blir styrt av sin menneskelige natur, aldri tilfredsstille Gud.
They, moreover, who in flesh have their being, cannot please, God.
9 Dersom Guds Ånd bor i dere, da blir dere ikke styrt av den menneskelige naturen, men av Ånden. Den som ikke har Ånden som Kristus har gitt oss, tilhører ikke Kristus.
But, ye, have not your being in flesh, but in spirit, —if at least, God’s Spirit, dwelleth in you; and, if anyone hath not Christ’s Spirit, the same, is not his; —
10 Dersom Kristus bor i dere ved sin Ånd, da kommer Ånden til å gi dere evig liv. Det skjer etter som dere har blitt skyldfri innfor Gud, selv om kroppen fortsatt må dø på grunn av synden.
But, if Christ is in you, the body, indeed, is dead by reason of sin, whereas, the spirit, is life by reason of righteousness;
11 Ja, dersom Guds Ånd, han som vakte opp Jesus Kristus fra de døde, bor i dere, da vil Gud en dag også gjøre deres dødelige kropper levende igjen, etter som hans Ånd bor i dere.
If, moreover, the Spirit of him that raised Jesus from among the dead dwelleth in you, he that raised from among the dead Christ Jesus, shall make alive [even] your death-doomed bodies, through means of his indwelling Spirit within you.
12 Vi har, kjære søsken, ingen som helst forpliktelse mot vår menneskelige natur, i den forstand at vi må leve på den måten naturen krever.
Hence, then, brethren—debtors, we are, not unto the flesh, that, according to flesh, we should live, —
13 Nei, den som lever på det viset, kommer til å dø. Dersom dere i Guds Ånds kraft kveler de syndige impulsene i kroppen, da får dere leve.
For, if according to flesh ye live, ye are about to die, whereas, if in spirit, the practices of the flesh, ye are putting to death, ye shall attain unto life;
14 Alle som blir styrt av Guds Ånd, er Guds barn.
For, as many as by God’s Spirit are being led, the same, are God’s sons, —
15 Guds Ånd lar ikke livet bli et slaveri under Gud, på den måten at dere på nytt skal være livredde for ham. Nei, Ånden gjør dere til Guds egne barn. Barn som kan rope til Gud:”Far, min Far.”
For ye have not received a spirit of servitude, leading back into fear, but ye have received a spirit of sonship, whereby we are exclaiming—Abba! Oh Father!
16 Guds Ånd hvisker mildt og trygt helt inn i hjerteroten at vi er barna hans.
The Spirit itself, beareth witness together with our spirit that we are children of God;
17 Dersom vi er Guds barn, skal vi også arve alt det gode som finnes hos ham. Alt han har gitt sin sønn, Jesus Kristus, er nå også vårt. Dersom vi en dag skal dele herligheten med Kristus, må vi også dele lidelsene hans.
And, if children, heirs also—heirs, indeed, of God, but co-heirs with Christ, —if, at least, we are suffering together, in order that we may also be glorified together.
18 Jeg sier at de lidelsene vi må gå gjennom her på jorden, ikke betyr noe som helst sammenlignet med den herligheten som Gud en dag vil gi oss.
For I reckon that unworthy are the sufferings of the present season to be compared with the glory about to be revealed towards us;
19 Ja, hele skaperverket venter med spenning på å se hvilken herlighet Guds barn skal få.
For, the eager outlook of creation, ardently awaiteth the revealing of the sons of God, —
20 Alt det skapte har havnet på siden av Guds plan, ikke fordi skaperverket selv ville det, men fordi Gud dømte det skapte til å dø. Han ga oss likevel et håp om at det skapte en dag vil bli satt fri fra kretsløpet av konstant forgjengelighet. Ja, en dag vil alt det skapte få del i friheten som Guds barn får nyte godt av.
For, unto vanity, hath creation been made subject—not by choice, but by reason of him that made it subject, in hope
That, creation itself also, shall be freed—from the bondage of the decay into the freedom of the glory of the sons of God;
22 Vi vet at alt det skapte stønner som en kvinne når hun skal føde barnet sitt.
For we know that, all creation, is sighing together, and travailing-in-birth-throes together until the present, —
23 Til og med vi, som har fått Guds Ånd, som er en forsmak på herligheten, stønner i vårt indre. Vi venter på at Gud for alltid vil gjøre oss til barna sine og sette kroppene våre i fullkommen frihet.
And, not only so, but, we ourselves, also, who have the first-fruit of the Spirit—[we] even ourselves, within our own selves do sigh, —sonship ardently awaiting—the redeeming of our body; —
24 Vi er frelst allerede nå, men har samtidig et håp om den fullkomne friheten. Dersom vi allerede var fullkomne fri, trengte vi ikke speide framover mot det som kommer. Det er vel ikke noen som håper på det som allerede har skjedd?
For, by our hope, have we been saved, —but, hope beheld, is not hope, for, what one beholdeth, why doth he hope for?
25 Ved å vente på at dette håpet en dag skal bli oppfylt, lærer vi oss å holde ut.
If, however, what we do not behold we hope for, with endurance, are we ardently awaiting [it]; —
26 For øvrig hjelper Guds Ånd oss i vår svakhet. Vi vet ikke en gang hva vi skal be om, men hans Ånd roper en ordløs bønn til Gud fra vårt indre.
In the selfsame way moreover, even the Spirit, helpeth together in our weakness, —for, what we should pray for as we ought, we know not, but, the Spirit itself, maketh intercession with sighings unutterable,
27 Gud, han som kjenner hjertene til alle sine, vet hva Ånden mener. Når Guds Ånd ber for alle som tilhører Gud, da ber han alltid slik Gud vil bønnen skal være.
And, he that searcheth the hearts, knoweth what is preferred by the Spirit—that, according to God, he maketh intercession in behalf of saints;
28 Vi vet at Gud kan bruke alt som skjer, til noe godt for dem som elsker ham, de som i trå med hans plan får tilhøre ham.
We know, further, that, unto them who love God, God causeth all things to work together for good, —unto them who, according to purpose, are such as he hath called;
29 Det gode Gud vil, er at vi skal bli lik Jesus, hans Sønn. Gud bestemte allerede fra begynnelsen at de som takket ja til å tilhøre ham, skulle bli lik Jesus. Gjennom det skulle Sønnen bli den førstefødte i en lang rekke med søsken.
For, whom he fore-approved, he also fore-appointed to be conformed unto the image of his Son, that he might be firstborn among many brethren, —
30 De som han i forveien hadde bestemt til det, skulle bli lik Sønnen. Gud innbød alle disse til å tilhøre ham og bli skyldfri innfor ham. De som har blitt skyldfri innfor Gud, skal også få dele herligheten hans.
And, whom he fore-appointed, the same, he also called, and, whom he called, the same, he also declared righteous, and, whom he declared righteous, the same, he also made glorious: —
31 Hvilken slutning skal vi trekke av dette? Jo, at dersom Gud står på vår side, da spiller det ingen rolle hvem som er imot oss!
What, then, shall we say to a these things? If God [is] for us, who [shall be] against us?
32 Gud sparte til og med ikke sin egen Sønn, men utleverte ham for å hjelpe oss alle. Skulle han ikke da være beredt til å skjenke oss alt det andre sammen med ham?
He, at least, who his own Son did not spare, but in behalf of us all delivered him up, how shall he not also, with him, all things upon us in favour bestow?
33 Om noen anklager oss som har takket ja til Guds innbydelse for å tilhører ham, hva spiller vel det for rolle? Gud selv har erklært oss skyldfri innfor ham.
Who shall bring an accusation against the chosen ones of God? God, who declareth righteous?
34 Om noen dømmer oss, hva spiller vel det for rolle? Kristus selv er vår forsvarsadvokat, han som døde og sto opp og nå sitter på Guds høyre side og regjerer sammen med ham.
Who is he that condemneth? Christ [Jesus] who died?—Nay! rather was raised [from among the dead], —who is on the right hand of God, who also is making intercession in our behalf?
35 Skulle noe kunne hindre oss fra å ta imot Kristi kjærlighet? Nei, ikke noe! Det spiller vel ingen rolle om vi opplever nød eller angst, om vi blir forfulgt, må sulte, mangler klær eller blir rammet av farer og dødstrussel.
Who shall separate us from the love of the Christ? Shall tribulation, or distress, or persecution, or famine, or nakedness, or peril, or sword?—
36 At dette vil skje vet vi jo allerede. Det står i Skriften:”Det er på grunn av at vi tjener deg, de hele tiden forsøker å drepe oss. Vi er som sauer som venter på å bli slaktet.”
According as it is written—For thy sake, are we being put to death all the day long, we have been reckoned as sheep for slaughter.—
37 Gjennom alt dette vinner vi en uomtvistelig seier ved det Kristus i sin kjærlighet gjorde for oss.
Nay, in all these things, we are more than conquering through him that hath loved us.
38 Det spiller vel ingen rolle om vi lever eller dør. Jeg er helt overbevist om at ikke noe kan skille oss fra den kjærligheten Gud viste oss gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Ingen engler eller demoner, ikke noe som finnes nå eller i framtiden, ingen krefter i himmelen eller i dypet eller noe annet i tilværelsen, kan hindre kjærligheten hans fra å favne oss.
For I am persuaded that—neither death nor life, nor messengers nor principalities, nor things present nor things to come, nor powers,
Nor height nor depth, nor any other created thing, shall be able to separate us from the love of God which is in Christ Jesus our Lord.
