Romerne 7
1 Dere vet sikkert, kjære søsken, at lovene i et samfunn bare bestemmer over et menneske så lenge det lever. Dere kjenner selv til våre jordiske lover.
Waganja wangu, hamuvimani shilii shaniza kutakula, toziya mwawoseri hamuvimani kuusu malagaliru. Malagaliru gamkolamlima muntu shipindi pakawera mkomu.
2 La meg bruke et bilde: Når en kvinne gifter seg, er hun på grunn av loven bundet til mannen så lenge han lever. Dersom mannen dør, er hun ikke lenger bundet til ham, men er fri fra loven som regulerer ekteskapet.
Mfanu, mdala yakayugitwi katatirwa na malagaliru shipindi shoseri mpalu gwakuwi pakawera mkomu, kumbiti yomberi pakahowa, shakapanu mdala ulii kalekeziwa kulawa mumalagaliru ga kuyugwa.
3 Dersom hun går til en annen mens mannen hennes ennå lever, da er hun utro i ekteskapet. Dersom mannen hennes dør, er hun fri fra loven og kan leve med en annen, uten å være utro mot sin første mann.
Su mdala ayu pakalikala na mpalu yumonga shipindi mpalu gwakuwi kankali mkomu, mdala ayu hawamshemi mundiyandiya. Kumbiti handa mpalu gwakuwi pakahowa, mdala ayu hapeni katatilwi mulilagalliru lya ndowa. Nayomberi pakayugwa na mpalu gwingi hapeni kashemwi mundiyandiya.
4 På samme måten er det med dere, kjære søsken. Dere er ikke lenger bundet til Moseloven. Lovens makt døde dere bort fra da dere døde sammen med Kristus. Nå tilhører dere en annen, han som Gud vakte opp fra de døde. Resultatet blir at dere lever for Gud og gjør det som er godt.
Ntambu iraa ayi mwenga waganja wangu, mwenga viraa muwera kutali na malagaliru kupitira nshimba ya Kristu. Vinu muwera wakuwi, yomberi ndo yawamzyukisiyiti su tupati kumtendera lihengu Mlungu.
5 Så lenge vi levde på vanlig menneskelig vis, ble vi fristet til å bryte loven, etter som vi var fylt av syndig begjær. Resultatet var at vi ble lokket til å gjøre det som er ondt og som fører til døden.
Toziya patuweriti tulikala kulawirana na lumatamata lya nshimba hera, lumatamata lwa vidoda pazinikwa na malagaliru, zitenditi lihengu munshimba zyetu, na woseri twenga tusokiti muupeleru wa kuhowa.
6 Nå er vi frie fra loven, etter som Gud løste oss fra synden da vi døde med Kristus. Vi er ikke lenger bundet av lovens makt, men kan tjene Gud på en ny måte. Det skjer ikke ved at vi i egen kraft forsøker å være lydig mot alt som står i loven, men ved at Guds Ånd hjelper oss.
Kumbiti vinu tuwera ulekeru kulawa mushibetubetu sha malagaliru, toziya tuhowa kwa shitwatira shilii shashitutenditi twenga wamanda. Twenga twankumtendera ndiri munjira ya makashu yayilembwa mumalagaliru, kumbiti munjira yasyayi ya Rohu.
7 Hva betyr dette? Er Moseloven ond? Nei, naturligvis ikke! Loven oppfordrer ingen til å synde. Det var loven som viste oss hva synd er. Jeg ville ikke ha visst hva det betyr å begjære, dersom ikke loven hadde befalt:”Du skal ikke begjære.”
Hashi, su tutakuli handa malagaliru ndo vidoda? Ndala! Kumbiti ndo Malagaliru gantenditi neni kuvimana vidoda vyaviwera. Kumbiti pota Lilagaliru kulonga hangu, “Naguwera na lumatamata muvintu vyaviwera ndiri vyaku,” neni menuvimani ndiri.
8 Synden utnyttet loven til å friste oss til å gjøre det som var forbudt. Dersom loven ikke hadde eksistert, ville ikke synden våknet i meg.
Kumbiti vidoda vipatiti lupenyu lwa lagiru kusongoziya kila ntambu ya matamata zidoda mngati mwaneni. Pota malagaliru, vidoda shintu ndiri.
9 Det var en periode i livet mitt da jeg ikke visste hva som sto i Moseloven. Da jeg fikk høre rekken av bud i loven, våknet straks synden til live i meg.
Shipindi shimu neni weriti nuvimana ndiri malagaliru na neni weriti mkomu. Su nuvimaniti lilagaliru na ntenditi vidoda na neni weriti howa.
10 Synden fikk meg til å gjøre det som resulterer i at jeg blir dømt til å dø. Guds bud som skulle lede til liv for alle, viste seg altså i stedet å føre meg til død.
Lilagaliru ali liweriti na nfiru ya kujega ukomu, kumbiti kwa neni lijega kuhowa.
11 Synden utnyttet budene i Moseloven til å friste meg. Den satte meg i en situasjon der jeg fortjente døden.
Toziya vidoda vitoliti lupenyu lyaluweriti mumalagaliru na vinzyangiti na kunaga.
12 Selve loven kommer fra Gud, og budene er Hellige, rettferdige og gode.
Su Lagiru lyeni ndo linanagala na malagaliru geni ndo mananagala, maheri na gaherepa.
13 Var det disse gode budene som førte til at jeg måtte dø? Nei, naturligvis ikke! Det var synden som utnyttet det gode til å sette meg i den situasjonen at jeg måtte dø. Gjennom dette forstår vi hvor fryktelig synden egentlig er, etter som den til og med kan utnytte Guds bud i sine onde hensikter.
Hashi, shintu shiherepa shinjegera kuhowa? Ndala! Vidoda ndo vinjegera kuhowa kwa kutendera shintu shiherepa. Su kupitira malagaliru vidoda vilanguziwa kuwera vidoda nentu.
14 Vi vet altså at Moseloven kommer fra Gud. Derfor er det ikke loven som er selve problemet, men jeg selv, etter som jeg som menneske er slave under synden.
Tuvimana kuwera Malagaliru ndo ga shirohu, kumbiti neni gwa pasipanu. Neni wamuza kuwera mmanda gwa vidoda.
15 Min egen måte å handle på er en stor gåte for meg: Jeg vil gjøre det som er rett, men gjør det likevel ikke. Jeg avskyr å gjøre det som er galt, men gjør det likevel om igjen og om igjen.
Nuvimana ndiri shantenda, toziya ntenda ndiri shilii shanfira kutenda, kumbiti ntenda shilii shankalalira.
16 Jeg erkjenner at loven er god og egentlig vil følge den, men likevel gjør jeg galt.
Su payiwera ntenda shilii shanfira ndiri kutenda, ayi ilanguziya kuwera njimira Lilagaliru ndo liherepa.
17 Derfor er det med andre ord ikke min vilje som styrer meg, men synden som bor i meg!
Su, neni ndiri yantenda shintu ashi, kumbiti vidoda vilii vyavilikala mngati mwaneni.
18 Jeg vet at i meg selv, det vil si i min syndige natur, finnes ikke noe godt. Jeg vil gjøre det som er rett, men klarer det ikke.
Nuvimana kwahera shiherepa shoseri mngati mwaneni, ayi ndo toziya ya umuntu waneni. Tembera nfira kutenda shitwatira shiheri, weza ndiri kushitenda.
19 Alt det gode jeg hadde bestemt meg for å gjøre, det blir fortsatt ugjort. Alt det onde jeg for enhver pris vil unngå, det gjør jeg likevel.
Weza ndiri kutenda shitwatira shiherepa shanfira kutenda, pa pakuwi nankutenda vitwatira vidoda vyanfira ndiri kutenda.
20 Dersom jeg stadig handler galt, da er det altså ikke min egen vilje som styrer meg, men synden som bor i meg.
Su handa nankutenda shilii shanema kutenda, ayi ilanguziya kuwera naneni ndiri yantenda aga, kumbiti ndo vidoda vyaneni vyavilikala mngati mwaneni.
21 Det synes som om det finnes en slags ufravikelig regel som sier at jeg støtt og stadig må handle galt. Det skjer til tross for at jeg vil gjøre det som er rett.
Su, nyambula kuwera shintu shitenda lihengu mngati mwaneni. Panfiriti kutenda shiheri shilii, nuliwona nankunsyagula shitwatira shidoda.
22 Av hele mitt hjerte samtykker jeg i alt som står i Guds lov.
Mngati mumoyu mwaneni naganemelera malagaliru ga Mlungu.
23 Det er likevel en annen lov som styrer kroppen og handlingene mine. Denne syndens lov som finnes i meg, fører krig mot min egen fornuft og tar meg til fange.
Kumbiti mona shintu shimonga shitenda lihengu mngati mwaneni, shintu shilisingana na ntambu yanfira. Ayi intenda neni weri mmanda gwa malagaliru ga vidoda vyavitenda lihengu munshimba mwaneni.
24 Jeg stakkars menneske! Hvem kan frelse meg så grundig at kroppen og handlingene mine ikke fører meg i døden?
Mhushu neni! Hashi, gaa hakanopoziyi kulawa mushimba ya vidoda avi vyavijega kuhalibisiwa?
25 Jeg takker Gud for at det finnes et svar: Det er Jesus Kristus, vår Herre. Han kan frelse meg. Ellers ville jeg fortsatt med å streve i egen fornuft for å holde fast på Guds lov, mens jeg i min menneskelige natur var slave under syndens lov.
Mayagashii Mlungu yakatenda goseri aga kupitira Mtuwa gwetu Yesu Kristu! Hangu su, ndo ntambu ya neni namweni, Kwa mahala gangu nugatendera Malagaliru ga Mlungu, kumbiti kwa nshimba yaneni nankugatendera malagaliru ga vidoda.
