Romerne 5
1 Når vi nå har blitt skyldfri innfor Gud ved å tro, har vi fred med Gud gjennom det vår Herre Jesus Kristus har gjort for oss.
Xunga etiⱪad bilǝn ⱨǝⱪⱪaniy ⱪilinƣan ikǝnmiz, Rǝbbimiz Əysa Mǝsiⱨ arⱪiliⱪ Huda bilǝn inaⱪ munasiwǝttǝ bolimiz.
2 På grunn av troen har Gud i sin godhet tilgitt oss. Ja, vi bygger nå vårt liv på Guds tilgivelse, og kan med stolthet og glede se fram til den dagen da vi får ta del i Guds herlighet.
U arⱪiliⱪ etiⱪad yolida bizni qing turƣuzidiƣan bu meⱨir-xǝpⱪitining iqigǝ kirix ⱨoⱪuⱪiƣa muyǝssǝr bolduⱪ, xuningdǝk Hudaning xan-xǝripigǝ baƣliƣan ümidimizdin xad-huram bolimiz.
3 Vi gleder oss ikke bare over dette, men også over de lidelsene vi må gå gjennom. Vi vet at lidelsene gjør oss utholdende.
Xundaⱪ bolupla ⱪalmay, müxkül ǝⱨwallar iqidǝ xadlinimiz; qünki müxküllük sǝwrqanliⱪni, sǝwrqanliⱪ qidamliⱪni, qidamliⱪ ümidni elip kelidu, dǝp bilimiz.
4 Utholdigheten gjør oss faste i troen, slik at vi konstant klamrer oss til håpet om at vi til slutt blir frelst for evig.
5 Dette håpet om frelse kommer ikke til å gå over i skuffelse, for vi vet hvor sterkt Gud elsker oss. Han har gitt oss sin Hellige Ånd som fyller våre hjerter med kjærlighet.
Wǝ bu ümid bizni yǝrgǝ ⱪaritip ⱪoymaydu, qünki bizgǝ ata ⱪilinƣan Muⱪǝddǝs Roⱨ arⱪiliⱪ Hudaning meⱨir-muⱨǝbbiti alliburun ⱪǝlbimizgǝ ⱪuyulup exip taxti.
6 Mens vi ennå var hjelpeløse og svake, da kom Kristus. Han innfant seg på det tidspunktet som var i tråd med Guds plan, og døde for alle oss som ikke brydde oss om Gud.
Qünki biz pǝⱪǝt amalsiz ⱪalƣinimizda, Mǝsiⱨ biz ihlassizlar üqün [Huda] bekitkǝn waⱪitta ɵzini pida ⱪildi.
7 Snaut nok er det vel noen som ville ofre livet sitt selv for et menneske som lever rett? Muligens ville noen ta på seg å dø for en som var god tvers i gjennom.
Birsining ⱨǝⱪⱪaniy adǝm üqün jenini pida ⱪilixi naⱨayiti az uqraydiƣan ix; bǝzidǝ yahxi adǝm üqün birsi pida boluxⱪa jür’ǝt ⱪiliximu mumkin;
8 Men Gud beviste hvor sterkt han elsket oss, ved at Kristus døde for oss, ennå mens vi, var syndere.
lekin Huda Ɵz meⱨri-muⱨǝbbitini bizgǝ xuningda kɵrsitiduki, biz tehi gunaⱨkar waⱪtimizda, Mǝsiⱨ biz üqün jenini pida ⱪildi.
9 Da vi nå har blitt skyldfri innfor Gud ved at Jesus ofret sitt blod for oss, kan vi være helt trygge på at han også vil frelse oss fra å bli dømt av Gud.
Ⱨazir biz Uning ⱪeni bilǝn ⱨǝⱪⱪaniy ⱪilinƣan ikǝnmiz, ǝmdi U arⱪiliⱪ [kelidiƣan] ƣǝzǝptin ⱪutuluximiz tehimu jǝzmǝndur.
10 Vi var Guds fiender, men ble forsonet med ham gjennom det at Sønnen tok straffen vår da han døde. Derfor kan vi, nå når vi er Guds venner, også være trygge på at Sønnen vil frelse oss fra evig straff, etter som han sto opp fra de døde.
Qünki burun Hudaƣa düxmǝn bolƣan bolsaⱪmu, Oƣlining ɵlümi arⱪiliⱪ bizni Uning bilǝn inaⱪlaxturƣan yǝrdǝ, Uning bilǝn inaⱪlaxturulƣandin keyin, ǝmdi [Oƣlining] ⱨayati arⱪiliⱪ biz tehimu ⱪutuldurulmamduⱪ?!
11 Ikke nok med det, vi gleder oss over det fellesskap vi har med Gud allerede nå, et fellesskap som ble mulig gjennom at vår Herre Jesus forsonet oss med Gud og gjorde oss til vennene hans.
Buning bilǝnla ⱪalmay, ⱨazir biz Rǝbbimiz Əysa Mǝsiⱨ arⱪiliⱪ Huda bilǝn inaⱪlaxturulduⱪ, U arⱪiliⱪmu Hudaning Ɵzidin xadlinimiz.
12 Gjennom det ene mennesket, som var Adam, kom synden inn i hele menneskeslekten. Straffen for synden var at Adam måtte dø. Etter den dagen dør alle mennesker, etter som alle har syndet.
Xuningdǝk, gunaⱨning dunyaƣa kirixi birla adǝm arⱪiliⱪ boldi, ɵlümning dunyaƣa kirixi gunaⱨ arⱪiliⱪ boldi; xuning bilǝn gunaⱨ arⱪiliⱪ ɵlüm ⱨǝmmǝ adǝmgǝ tarⱪaldi; qünki ⱨǝmmǝ adǝm gunaⱨ sadir ⱪildi
13 Ja, menneskene syndet lenge før jødene hadde fått Moseloven. Til tross for at det ikke var noen lov å bryte,
(qünki Tǝwrat ⱪanunidin ilgirimu gunaⱨ dunyada bar idi, ǝlwǝttǝ; ⱨalbuki, ⱪanun bolmisa gunaⱨning ⱨesabi elinmaydu.
14 døde alle menneskene som levde i tidsperioden mellom Adam og Moses. De døde selv om de ikke hadde vært direkte ulydige mot Guds befaling, slik som Adam hadde vært. Adam hadde en viss likhet med Jesus, han som skulle komme seinere, og likevel var det en skarp kontrast mellom de to.
Xundaⱪtimu, ɵlüm Adǝm’ata waⱪtidin Musa pǝyƣǝmbǝr waⱪtiƣiqǝ insanlarƣimu ⱨɵküm sürdi; ular gǝrqǝ Adǝm’atining sadir ⱪilƣan itaǝtsizlikidǝk gunaⱨ sadir ⱪilmiƣan bolsimu, bu insanlarmu ɵlüm ⱨɵkümidin haliy bolmidi). Adǝm’atining ɵzi — keyin kelidiƣan Mǝsiⱨning bir bexarǝtlik ülgsidur;
15 For det er en enorm forskjell mellom et menneske som synder, og Gud, som i sin godhet tilgir. Likheten består i at det var et menneske alene som gjennom sin synd gjorde det slik at alle måtte dø. Og at det var et menneske alene, Jesus Kristus, som gjorde det slik at Gud ga alle den tilgivelsen vi ikke fortjener. Denne frie gaven, som Gud i sin godhet ga oss, er uendelig mye større.
ⱨalbuki, [Hudaning] xapaǝtlik sowƣiti Adǝm’atining itaǝtsizlikining pütünlǝy ǝksidur. Qünki birla adǝmning itaǝtsizliki bilǝn nurƣun adǝm ɵlgǝn bolsa, ǝmdi Hudaning meⱨir-xǝpⱪiti wǝ xuningdǝk birla adǝm, yǝni Əysa Mǝsiⱨning meⱨir-xǝpⱪiti arⱪiliⱪ kǝlgǝn sowƣat exip-texip turƣaqⱪa, nurƣun adǝmgǝ yǝtküzülüp tehimu zor nǝtijǝ ⱨasil ⱪildi!
16 Det er også stor forskjell mellom konsekvensene av den ene mannen sin synd og Guds fri gave, tilgivelsen. Synden til den ene mannen førte til at alle menneskene ble dømt til å dø, mens synden hos alle mennesker førte til at Gud viste oss nåde og tilga oss.
Xu xapaǝtlik sowƣatning nǝtijisi bolsa, xu bir adǝmning gunaⱨining aⱪiwitigǝ pütünlǝy ohximaydu. Qünki bir adǝmning bir ⱪetim ɵtküzgǝn itaǝtsizlikidin qiⱪarƣan ⱨɵküm insanlarni gunaⱨkar dǝp bekitkǝn bolsimu, ǝmma xu xapaǝtlik sowƣat bolsa kɵpligǝn kixilǝrning nurƣun itaǝtsizlikliridin «ⱨǝⱪⱪaniy ⱪilinix»ⱪa elip baridu.
17 Det er sant at det ene menneske sin synd gjorde at døden fikk makt over alle mennesker. Men det er like så sant at det ene menneske, Jesus Kristus, har gjort det slik at livet dominerer i alle som tar imot Guds frie gave. Gud lar oss i sin grenseløse godhet bli skyldfri innfor ham, dersom vi tar imot tilgivelsen hans.
Əmdi bir adǝmning itaǝtsizliki tüpǝylidin, ǝnǝ xu bir adǝm arⱪiliⱪ ɵlüm ⱨɵkümran bolƣan yǝrdǝ, [Hudaning] mol meⱨir-xǝpⱪitini, xundaⱪla ⱨǝⱪⱪaniyliⱪ bolƣan xapaǝtlik sowƣitini ⱪobul ⱪilƣanlar bir adǝm, yǝni xu Əysa Mǝsiⱨ arⱪiliⱪ ⱨayatta xunqǝ ƣalibanǝ ⱨɵkümranliⱪ ⱪilƣuqilar bolmamdu!
18 Ja, den ene syndige handlingen av Adam gjorde det slik at alle mennesker ble dømt til å dø, mens den ene rette handlingen av Kristus gjorde det slik at alle kan bli tilgitt av Gud og få leve.
Xunga, bir ⱪetimliⱪ itaǝtsizlik tüpǝylidin barliⱪ insanlar gunaⱨning jazasiƣa mǝⱨkum ⱪilinƣan bolsa, ohxaxla bir ⱪetimliⱪ ⱨǝⱪⱪaniy ǝmǝl bilǝn ⱨayatliⱪ elip kelidiƣan ⱨǝⱪⱪaniyliⱪ pütkül insanlarƣa yǝtküzülgǝn.
19 Gjennom det at det ene menneske var ulydig mot Gud, ble vi alle syndere. På samme måten skal vi, ved at det ene menneske var lydig mot Gud, bli skyldfri innfor ham.
Bir adǝmning bir ⱪetimliⱪ itaǝtsizliki arⱪiliⱪ nurƣun kixilǝr dǝrwǝⱪǝ gunaⱨkar ⱪilinip bekitilgǝndǝk, bir adǝmning bir ⱪetimliⱪ itaǝtmǝnliki bilǝnmu nurƣun kixilǝr ⱨǝⱪⱪaniy ⱪilinip bekitilidu.
20 Gud ga oss Moseloven for klart å vise at menneskene ikke følger hans vilje. Men da det sto klart at menneskene stadig bryter Guds lov, viste det seg også at hans godhet er uendelig stor, etter som han tilgir.
Əmdi Tǝwrat ⱪanuni insanning itaǝtsizlikliri kɵprǝk axkarlinip bilinsun dǝp kirgüzülgǝnidi. Lekin gunaⱨ ⱪǝyǝrdǝ kɵpǝygǝn bolsa, [Hudaning] meⱨir-xǝpⱪitimu xu yǝrdǝ tehimu exip taxti.
21 Før hersket jo synden over alle mennesker og førte døden inn i verden. Nå overtar i stedet Guds kjærlighet og tilgivelse makten, ved at Jesus Kristus, vår Herre, og gjør oss skyldfri innfor Gud og gir oss evig liv. (aiōnios g166)
Xuningdǝk, gunaⱨ [insaniyǝtning] üstidin ⱨɵkümranliⱪ ⱪilip [ularni] ɵlümgǝ elip barƣinidǝk, [Hudaning] meⱨir-xǝpⱪiti ⱨǝⱪⱪaniyliⱪⱪa asaslinip ⱨɵkümranliⱪ ⱪilip, insanni Rǝbbimiz Əysa Mǝsiⱨ arⱪiliⱪ mǝnggülük ⱨayatliⱪⱪa erixtüridu. (aiōnios g166)
