Romerne 5
1 Når vi nå har blitt skyldfri innfor Gud ved å tro, har vi fred med Gud gjennom det vår Herre Jesus Kristus har gjort for oss.
Having, therefore, been declared righteous by faith, let us have, peace, towards God, through our Lord Jesus Christ, —
2 På grunn av troen har Gud i sin godhet tilgitt oss. Ja, vi bygger nå vårt liv på Guds tilgivelse, og kan med stolthet og glede se fram til den dagen da vi får ta del i Guds herlighet.
Through whom also we have had, our introduction, [by our faith] into this favour wherein we stand; and let us boast in hope of the glory of God.
3 Vi gleder oss ikke bare over dette, men også over de lidelsene vi må gå gjennom. Vi vet at lidelsene gjør oss utholdende.
And, not only so, but let us boast also in our tribulations; knowing that, our tribulation, worketh out endurance.
4 Utholdigheten gjør oss faste i troen, slik at vi konstant klamrer oss til håpet om at vi til slutt blir frelst for evig.
And, our endurance, a testing, and, our testing, hope,
5 Dette håpet om frelse kommer ikke til å gå over i skuffelse, for vi vet hvor sterkt Gud elsker oss. Han har gitt oss sin Hellige Ånd som fyller våre hjerter med kjærlighet.
And, our hope, putteth not to shame. Because, the love of God, hath been poured out in our hearts, through the Holy Spirit that hath been given unto us:
6 Mens vi ennå var hjelpeløse og svake, da kom Kristus. Han innfant seg på det tidspunktet som var i tråd med Guds plan, og døde for alle oss som ikke brydde oss om Gud.
Seeing that, Christ, we being weak as yet, seasonably, in behalf of such as were ungodly, died.
7 Snaut nok er det vel noen som ville ofre livet sitt selv for et menneske som lever rett? Muligens ville noen ta på seg å dø for en som var god tvers i gjennom.
For, scarcely in behalf of a righteous man, will one die, —in behalf of the good man indeed, peradventure one even dareth to die;
8 Men Gud beviste hvor sterkt han elsket oss, ved at Kristus døde for oss, ennå mens vi, var syndere.
But God commendeth his own love unto us in that—we as yet being sinners, Christ in our behalf died.
9 Da vi nå har blitt skyldfri innfor Gud ved at Jesus ofret sitt blod for oss, kan vi være helt trygge på at han også vil frelse oss fra å bli dømt av Gud.
Much more, then, having now been declared righteous by his blood, shall we be saved through him from the anger.
10 Vi var Guds fiender, men ble forsonet med ham gjennom det at Sønnen tok straffen vår da han døde. Derfor kan vi, nå når vi er Guds venner, også være trygge på at Sønnen vil frelse oss fra evig straff, etter som han sto opp fra de døde.
For, if being enemies we were reconciled unto God through the death of his Son, much more, having been reconciled, shall we be saved by his life.
11 Ikke nok med det, vi gleder oss over det fellesskap vi har med Gud allerede nå, et fellesskap som ble mulig gjennom at vår Herre Jesus forsonet oss med Gud og gjorde oss til vennene hans.
And, not only, so, but are even boasting in God, through our Lord Jesus [Christ], —through whom, now, the reconciliation we have received.
12 Gjennom det ene mennesket, som var Adam, kom synden inn i hele menneskeslekten. Straffen for synden var at Adam måtte dø. Etter den dagen dør alle mennesker, etter som alle har syndet.
For this cause, —just as, through one man, sin into the world entered, and through sin, death, —and, so, unto all men death passed through, for that all had sinned; —
13 Ja, menneskene syndet lenge før jødene hadde fått Moseloven. Til tross for at det ikke var noen lov å bryte,
For, until law, sin was in the world, although sin is not reckoned when there is no law, —
14 døde alle menneskene som levde i tidsperioden mellom Adam og Moses. De døde selv om de ikke hadde vært direkte ulydige mot Guds befaling, slik som Adam hadde vært. Adam hadde en viss likhet med Jesus, han som skulle komme seinere, og likevel var det en skarp kontrast mellom de to.
Yet still, death reigned from Adam until Moses, even over them who had not sinned after the likeness of the transgression of Adam, —who is a type of the Coming One; —
15 For det er en enorm forskjell mellom et menneske som synder, og Gud, som i sin godhet tilgir. Likheten består i at det var et menneske alene som gjennom sin synd gjorde det slik at alle måtte dø. Og at det var et menneske alene, Jesus Kristus, som gjorde det slik at Gud ga alle den tilgivelsen vi ikke fortjener. Denne frie gaven, som Gud i sin godhet ga oss, er uendelig mye større.
But, not as the fault, so, [also] the decree of favour, for, if, by the fault of the one, the many died, much more, the favour of God and the free-gift in favour, by the one man Jesus Christ, unto the many superabounded;
16 Det er også stor forskjell mellom konsekvensene av den ene mannen sin synd og Guds fri gave, tilgivelsen. Synden til den ene mannen førte til at alle menneskene ble dømt til å dø, mens synden hos alle mennesker førte til at Gud viste oss nåde og tilga oss.
And, not as through one that sinned, is that which is freely given, for, the sentence of judgment, indeed, was—out of one [fault] into condemnation, whereas, the decree of favour, is—out of many faults, into a recovery of righteousness.
17 Det er sant at det ene menneske sin synd gjorde at døden fikk makt over alle mennesker. Men det er like så sant at det ene menneske, Jesus Kristus, har gjort det slik at livet dominerer i alle som tar imot Guds frie gave. Gud lar oss i sin grenseløse godhet bli skyldfri innfor ham, dersom vi tar imot tilgivelsen hans.
For, if, by the fault of the one, death reigned through the one, much more, they who the superabundance of the favour and of [the free-gift of] the righteousness do receive, in life, shall reign through the one, Jesus Christ.
18 Ja, den ene syndige handlingen av Adam gjorde det slik at alle mennesker ble dømt til å dø, mens den ene rette handlingen av Kristus gjorde det slik at alle kan bli tilgitt av Gud og få leve.
Hence then, as through one fault, [the sentence was] unto all men unto condemnation, so, also, through one recovery of righteousness, [the decree of favour] is unto all men for righteous acquittal unto life;
19 Gjennom det at det ene menneske var ulydig mot Gud, ble vi alle syndere. På samme måten skal vi, ved at det ene menneske var lydig mot Gud, bli skyldfri innfor ham.
For, just as, through the disobedience of the one man, sinners, the many were constituted, so, also, through the obedience of the one, righteous, the many shall be constituted—
20 Gud ga oss Moseloven for klart å vise at menneskene ikke følger hans vilje. Men da det sto klart at menneskene stadig bryter Guds lov, viste det seg også at hans godhet er uendelig stor, etter som han tilgir.
Law, however, gained admission, in order that the fault might abound, but, where the sin abounded, the favour greatly superabounded:
21 Før hersket jo synden over alle mennesker og førte døden inn i verden. Nå overtar i stedet Guds kjærlighet og tilgivelse makten, ved at Jesus Kristus, vår Herre, og gjør oss skyldfri innfor Gud og gir oss evig liv. (aiōnios g166)
In order that—just as sin reigned in death, so, also, favour, might reign through righteousness unto life age-abiding, through Jesus Christ our Lord. (aiōnios g166)
