Romerne 2
1 Selv om Gud en dag vil straffe menneskene, har du ingen rett til å dømme andre, hvem du enn er. Om du dømmer en annen for det han gjør, da dømmer du jo samtidig deg selv, etter som du handler på samme måten som han. Det finnes ingen unnskyldning for deg som dømmer!
Rumal riꞌ at, at xapachinaq man kuya taj kabꞌij chi man awetaꞌm taj ri kabꞌano are kaqꞌat tzij pa kiwiꞌ nikꞌaj chik, jeriꞌ rumal are kaqꞌat tzij pa kiwiꞌ nikꞌaj chik, kaqꞌat xuqujeꞌ tzij paꞌwiꞌ at, rumal je katnoꞌjinik jetaq ri kenoꞌjin aꞌreꞌ.
2 Vi vet at Gud har rett når han dømmer dem som lever på denne måten.
Kamik qetaꞌm chi ri uqꞌatoj tzij ri Dios qas sukꞌ ubꞌanik pa kiwiꞌ ri kakibꞌan etzelal.
3 Men du som dømmer dine medmennesker, du tror vel ikke at Gud bare skal dømme de andre, og ha overbærenhet med deg når du handler på samme måten?
¿Teꞌq pa akꞌuꞌx chi katwinik katanimaj cho ri uqꞌatoj tzij ri Dios, at ri kaqꞌat tzij pa kiwiꞌ nikꞌaj chik, kabꞌan xuqu ya awe ri etzelal ri kakibꞌan aꞌreꞌ?
4 Du skal ikke undervurdere Gud, når han på grunn av sin godhet og sin tålmodighet ikke straffer deg! Innser du ikke at han ved sin godhet vil få deg til å vende om til ham?
¿La man kawilo chi kawetzelaj ri utzilal re ri uqꞌinomal ri Dios, xuqujeꞌ ri rutzil ukꞌuꞌx xuqujeꞌ ri kochꞌonik? ¿La man kachomaj chi are karaj katukꞌam apanoq rech kakꞌex akꞌuꞌx?
5 Dersom du gjenstridig nekter å vende om til Gud, da gjør du din straff verre på dommens dag, for på den dagen skal det vise seg at Gud dømmer alle rettferdig.
Rumal ri ukowil ri awanimaꞌ ri man karaj taj kukꞌex ribꞌ, xaq xwi kamulij oyawal paꞌwiꞌ pa ri qꞌij are kukꞌut ribꞌ ri sukꞌalaj uqꞌatoj tzij ri Dios.
6 Da skal hver og en få lønn etter sine gjerninger.
Jeriꞌ rumal ri Dios kutoj na chkijujunal ri taqalik kakikꞌamawaꞌj cho ri kichak.
7 Gud skal gi evig liv til dem som uten å bli trette fortsetter å gjøre det gode og søker herlighet, ære og udødelighet sammen med Gud. (aiōnios g166)
Ri Dios kuya na jun alik kꞌaslemal chike ri winaq ri are tajin kakibꞌan utz taq chak, kakitzukuj juluwem, kakitzukuj chi nim kiꞌlik, xuqujeꞌ kakitzukuj kꞌaslemal. (aiōnios g166)
8 Men han skal i sitt sinne straffe dem som bare tenker på seg selv, og som i stedet for å gjøre det som er rett, lever i ondskap.
Are kꞌu ri winaq ri kakibꞌan nimal, ri kakilij ubꞌanik ri etzelal, kaqꞌat na tzij pa kiwiꞌ rukꞌ kꞌaxal rumal ri Dios.
9 Nød og angst skal ramme hvert mennesker som gjør det onde. Dette gjelder jødene, som først fikk høre Guds budskap, men også alle andre folk.
Kape na bꞌis xuqujeꞌ kꞌaxal pa kiwiꞌ ri winaq ri kakibꞌan etzelal, nabꞌe kape pa kiwiꞌ ri winaq aꞌj Israel, kꞌa te riꞌ pa kiwiꞌ ri man aꞌj Israel taj.
10 På samme måten skal herlighet, ære og fred bli gitt til hver og en som gjør det gode. Det skal bli gitt til jødene, som først fikk høre Guds budskap, men også til alle andre folk.
Are kꞌu ri winaq ri kakibꞌan utzilal, kayaꞌtaj na kiqiꞌj, kanimarisax na, xuqujeꞌ kayaꞌtaj na jaꞌmaril chike, nabꞌe na ri winaq aꞌj Israel, kꞌa te riꞌ ri man aꞌj Israel taj.
11 Gud behandler alle likt.
Jeriꞌ, rumal chi ri Dios junam keril konojel ri winaq.
12 Gud skal straffe alle folk for syndene deres, også om de ikke kjenner til Moseloven som Gud ga til jødene. Men han skal også straffe jødene for syndene deres, etter som de har fått loven.
Kojonel ri e makuninaq ri man ketaꞌm taj uwach ri taqanik, kasach na kiwach man chuxeꞌ taj ri taqanik; are kꞌu ri ketaꞌm ri taqanik, kꞌa te riꞌ xemakunik kaqꞌat na tzij pa kiwiꞌ jetaq ri kubꞌij ri taqanik.
13 Det rekker nemlig ikke å bare kjenne teoretisk til loven for å bli skyldfri innfor Gud. Vi må også følge den.
Je kꞌu riꞌ rumal che ri Dios man are ta kubꞌij sukꞌ chike ri xaq xwi kakitatabꞌej ri kubꞌij ri taqanik xane are e sukꞌ ri kakibꞌan ri kubꞌij ri taqanik.
14 Bare jødene har fått Guds lov skriftlig. Men når andre folk, uten å kjenne til loven, likevel lyder det som står i den, da forstår vi at de vet forskjell på godt og ondt.
Jeriꞌ rumal cher ri winaq ri man aꞌj Israel taj ri maj ri taqanik ri tzꞌibꞌatalik kukꞌ, kakibꞌan ri kubꞌij ri taqanik, pune maj kitaqanik, areꞌ e taqanik chibꞌil kibꞌ.
15 De viser ved handlingene sine at loven er skrevet i hjertene deres. Deres samvittighet reagerer alt etter om de handler rett eller galt.
Rukꞌ waꞌ riꞌ kakikꞌutu chi pa kanimaꞌ tzꞌibꞌatal wi ri kutoqꞌij ri taqanik, xuqujeꞌ ri kichomabꞌal kuqꞌalajisaj chi jeriꞌ, rumal kꞌo jujun mul ri kichomabꞌal kuꞌtzujuj xuqujeꞌ jujun mul chik kuꞌtoꞌo.
16 At det er slik, vil vise seg den dagen da Jesus Kristus på Guds befaling skal dømme oss alle etter våre innerste tanker og motiv. Dette er det budskapet jeg har fått fra Gud.
Jeriꞌ kakꞌulmataj na pa ri qꞌij are kuqꞌat na tzij ri Dios pa Jesucristo, pa kiwiꞌ ri jastaq ri xaq chaꞌwal ubꞌanom ri winaq, jeriꞌ kubꞌij ri utz laj tzij.
17 Dere som er jøder, stoler på den loven dere har fått fra Gud. Dere er stolte over det spesielle forholdet dere har til ham.
Ri at kꞌut ri kabꞌij chi at aj Israel, chi are ri taqanik kattoꞌwik xuqujeꞌ kanimarisaj awibꞌ rumal cher kꞌo ariqoj ibꞌ rukꞌ ri Dios,
18 Dere sier at dere kjenner Guds vilje og vet hvordan alle bør handle, etter som dere har fått lære dere det som står i Moseloven.
awetaꞌm ri urayibꞌal ukꞌuꞌx ri Dios xuqujeꞌ kachꞌobꞌo jachike ri qas utz ubꞌanik jeriꞌ rumal cher at pixibꞌatal rukꞌ ri taqanik,
19 Dere sier at dere kan peke ut Guds vei for de blinde og være et lys for dem som lever i åndelig mørke.
kabꞌij chi awetaꞌm, chi at kꞌamal bꞌe kech ri e moyabꞌ xuqujeꞌ at kitunal ri e kꞌo pa ri qꞌequꞌmal.
20 Dere vil veilede uforstandige og undervise de umodne. Deres tro på loven har gitt dere den fullkomne kunnskapen om det som er rett og galt.
Kabꞌij chi at yoꞌl kꞌutuꞌn chikiwach ri maj ketaꞌm, ajtij kech akꞌalabꞌ, awetaꞌm pa ri taqanik ri etaꞌmabꞌal xuqujeꞌ ri qas tzij.
21 Ja, dere underviser andre, men ikke dere selv! Dere sier til andre at de ikke skal stjele, men dere er selv tyver.
At ri kaya kꞌutuꞌn chike nikꞌaj chik ¿jas che man kaya ta kꞌutuꞌn chibꞌil awibꞌ? Kabꞌij chi man utz taj kabꞌan elaqꞌ ¿jas kꞌu che katelaqꞌik?
22 Dere sier at det er galt å være utro i ekteskapet, men dere er selv utro. Dere sier at de ikke skal tilbe avguder, men dere plyndrer avgudstemplene for å tjene penger.
At ri kabꞌij chi man utz taj kuꞌtzukuj kebꞌ rachajil ri ixoq o kebꞌ rixoqil ri achi, ¿kꞌa te riꞌ je kabꞌan at? At ri kaꞌwetzelaj ri e bꞌanom taq dios ri keqꞌijilaꞌxik, ¿kꞌa te riꞌ katelaqꞌ loq pa taq ri templos ri keqꞌijilaꞌx wi?
23 Dere er stolte over å ha Moseloven, men bringer skam over Gud ved å bryte den.
At ri kabꞌan nimal rumal cher awetaꞌm ri taqanik, ¿kꞌa te riꞌ kaya pa ukꞌixibꞌal ri Dios rumal man kanimaj taj ri taqanik?
24 Det står i Skriften:”Andre folk håner Gud på grunn av dere.”
Ri tzꞌibꞌatalik kubꞌij: Iwumal iwe kabꞌix awas taq tzij che ri Dios kumal ri winaq ri man aꞌj Israel taj.
25 Dere jøder som tror dere holder paktene med Gud ved å omskjære sønnene deres, dere har bare nytte av denne seremonien dersom dere samtidig lyder hele Moseloven. Dersom dere ikke gjør det, da er dere ikke noe bedre enn andre folk, som ikke omskjærer sønnene sine.
Ri circuncisión kꞌo kutayij we are kawilij unimaxik ri taqanik, are kꞌu we man kanimaj, at junam kukꞌ ri man kojtal ta ketal.
26 Om noen fra et annet folk lyder loven, skulle ikke da den personen få det privilegiet å tilhøre Guds eget folk?
We ri winaq ri man aꞌj Israel taj kakibꞌan ri kubꞌij ri taqanik, ¿la man kꞌu kabꞌix riꞌ chike chi okisatal xuqujeꞌ ketal aꞌreꞌ rumal ri kakibꞌano?
27 Jo, og på dommens dag skal de som ikke er omskåret rent fysisk, men likevel følger loven, anklage dere jøder, dere som omskjærer sønnene deres og har fått loven, men ikke følger den.
Ri man sakꞌital taj, kunimaj kꞌu ri taqanik, kuqꞌat na tzij paꞌwiꞌ at, jeriꞌ rumal kꞌo ri taqanik tzꞌibꞌatalik awukꞌ xuqujeꞌ okisatal awetal, kꞌa te riꞌ kaqꞌipij qaj ri taqanik.
28 Alle som kaller seg jøder, tilhører altså ikke Guds eget folk. Det har ikke noe med den fysiske omskjærelsen å gjøre.
Man are ta ri kilitajik kabꞌanow che jun chi aj Israel, xuqujeꞌ man are ta ri kukoj retal jun pa ri utyoꞌjal.
29 Nei, den som vil tilhøre Guds eget folk, må ha et rett forhold til Gud. Det virkelige tegnet på dem som tilhører Guds folk, altså den virkelige omskjærelsen, er ikke det bokstavelige, fysiske inngrepet som Moseloven beskriver, men det handler om at Guds Ånd får forvandle hjertet. Og den som har gjennomgått en slik forvandling, blir æret av Gud, ikke av mennesker.
Pa ranimaꞌ kunaꞌ wi jun we aj Israel, ri etal rech ri animaꞌaj, are ri Uxlabꞌixel kabꞌanowik, man are taj ri taqanik ri tzꞌibꞌatalik bꞌanowinaq. Ri winaq aj Israel ri jeriꞌ kanoꞌjinik, kaya na uqꞌij rumal ri Dios man kumal taj ri winaq.
