Romerne 11
1 Nå spør jeg derfor: Har Gud helt støtt bort folket sitt, israelittene? Nei, slett ikke! Jeg er jo selv israelitt, en etterkommer av Abraham og tilhører Benjamins stamme.
Moi koi ase titia, Isor pora Tai nijor manu khan ke ninda korise naki? Kitia bhi nohoi. Kelemane moi nijor bhi Israel manu ekjon, Abraham laga khandan aru Benjamin laga jati laga ekjon ase.
2 Nei, Gud har ikke støtt dem bort, han som en gang valgte dem ut til sitt eget folk. Husker dere ikke det som står i Skriften om profeten Elia? Han anklaget Israels folk for Gud og sa:
Isor pora Tai nijor manu kunkhan ke Tai age pora janikena thakise taikhan ke ninda kora nai. Apnikhan pora Shastro te Elijah pora Isor ke Israel bhirodh te ki anurodh korise etu jana nai naki?
3 ”Herre, de har drept profetene som bar fram budskapet ditt, og de har revet ned alterene dine. Jeg er den eneste profeten som er igjen, og nå vil de også drepe meg.”
“Probhu, taikhan pora apuni laga bhabobadi khan ke morai dise, taikhan apuni laga girja laga saman rakha khan bhangai dise. Moi ekla he bachi jaise, aru etiya taikhan moike morai dibole bisari ase.”
4 Hva svarte da Gud? Jo, han sa:”Det finnes 7 000 personer som ikke har tilbedt Baal, og de har jeg bevart som mine.”
Kintu Isor taike ki jowab dise? “Ami nijor nimite sath hajar manu rakhi kene ase jun khan jhukikena Baal ke puja kora nai.”
5 På samme måten har Gud i sin godhet innbudt Israels folk til å tilhøre ham. En liten del har takket ja.
Etiya bhi eneka he ase, etiya laga somoite bhi bisi komti manu ke he basi se Isor laga kripa pora.
6 Dersom de tilhører Gud på grunn av innbydelsen, da har det jo ikke noe med deres gode gjerninger å gjøre. Dersom de hadde fortjent dette, ville det jo ikke vært noe som Gud i sin godhet hadde gjort.
Hoile bhi jodi etu anugraha pora hoi, tinehoile etu to tai laga kaam pora nohoi. Nohoile kripa to kripa nohoi jabo.
7 Altså, det som Israels folk søkte etter med stor iver, å bli skyldfri innfor Gud, det oppnådde de aldri. Denne friheten fra skyld ble i stedet gitt til den lille gruppen som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. De andre ble døve og blinde for det Gud ville.
Tinehoile ki ase? Israel laga manu khan ki bisarise, etu panai, hoile bhi Isor pora basi luwa manu khan etu paise, aru dusra manu khan to mon tan hoi jaise.
8 Det står i Skriften:”Gud gjorde personligheten deres avstumpet. Helt til denne dag har han hindret øynene deres fra å se og ørene deres fra å høre.”
Pobitro kitab te likha nisena: “Isor pora taikhan ke murkho dimag laga atma dise, suku dise nadikhibo nimite aru kandise nahunibo nimite, aji laga din tak.”
9 Kong David skriver om dette:”La festene deres blir en felle, slik at de faller for fristelsene og blir straffet.
Aru David koise, “Taikhan laga mez ke jhali aru phang hoi jabo dibi, Aru taikhan phasibo aru saja pabo.
10 La øynene deres bli forblindet, slik at de ikke kan se. La ryggene deres bli krummet under framtidens byrder.”
Taikhan laga suku ke andhar hoi jabo dibi, titia taikhan eku sabo na paribo, Aru hodai taikhan laga komor niche kori kene thaki jabo.”
11 Nå spør jeg på nytt: Det at folket som Gud utvalgte, syndet mot ham, betyr det at de skal gå til grunne for alltid? Nei, slett ikke! Men etter som israelittene syndet mot Gud, har frelsen også nådd andre folk, og nå er israelittene misunnelige på disse folkene.
Etu karone moi hudi ase, “Taikhan giri jabole theng te thogar lagise naki?” Kitia bhi eneka nohoi. Kintu taikhan paapi howa karone poritran to Porjati khan logote ahi ase, titia Israel khan suku jolibo.
12 Om nå hele verden fikk del i Guds rikdom fordi israelittene syndet, ja, om deres tragiske tabbe ble til andre folks lykke, hvor mye større rikdom skal ikke da verden få oppleve når hele Israels folk tar imot Guds frelse.
Etiya taikhan paapi huwa to prithibi laga dhun nimite ase, aru jodi taikhan pora harai diya to Porjati khan laga dhun ase, titia taikhan pura hobole din ahile, kiman bisi dhuni hobo?
13 Nå henvender jeg meg til dere som ikke er jøder: Gud har valgt meg ut til å være en spesiell utsending for folk som ikke er jøder, og jeg er stolt over oppgaven min.
Etiya Porjati khan, moi apuni khan ke koi ase, jitia tak moi Porjati nimite apostle kaam kori bole dise, eneka moi laga kaam te phutani kori ase.
14 Kanske jeg gjennom denne stoltheten kan få mitt eget folk til å lengte etter det som de egentlig allerede skulle ha, slik at i det minste noen blir frelst.
Titia ji hoile bhi moi nijor gaw mangso laga Yehudi khan ke suku julibole dibo. Titia taikhan majot te kunba to bachai lobo pare.
15 Da Gud støtte bort Israels folk, innebar det at resten av verden ble forsonet med Gud og framsto som hans venner. Hvor herlig skal det ikke da bli når Gud for andre gangen aksepterer Israels folk. Det skal bli som når døde får liv!
Kelemane jodi taikhan ke chari diya motlob prithibi logot mil-milap hoile, titia taikhan pora grohon kora to mora pora jibon pa nohoi?
16 Jødene tilhører egentlig Gud, etter som forfedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, gjorde det. Det står i Skriften, at dersom den første biten med gjær bli ofret til Gud, da er det et symbol på at hele deigen tilhører Gud. Og om røttene til et tre tilhører Gud, da tilhører også grenene Gud.
Kintu jodi prothom phol to pobitro ase, tinehoile etu nimite diya maida bhi pobitro ase. Aru jodi ghas laga shikor to pobitro ase koile, daal sob to pobitro ase.
17 Israels folk er som et plantet oliventre, der noen av grenene har blitt brukket av. Du som ikke er jøde, er som grenen fra et vilt oliventre. Du har blitt podet inn på den ekte stammen i stedet for de grenene som var brukket av. Derfor får du nå også del i sevjen som stiger opp fra roten av treet.
Kintu jodi kunba daal ke bhangai diye, aru jodi apuni, kun jongol laga oliv ghas ase, kolom kori kene dusra majot te bandhi dise, aru taikhan logote oliv ghas laga shikor logote eke hoise,
18 Men for all del, ikke begynn å skryte over at du har blitt plassert der i stedet for grenene som ble brukket av. Husk på at du bare er en gren som er podet inn. Det er roten som holder deg oppe og ikke tvert om.
tinehoile dusra daal usorte phutani na koribi. Kintu jodi apuni phutani kore koile etu yaad koribi, shikor ke modot diya to apuni nohoi, kintu shikor pora he apuni ke modot di ase.
19 Nå tenker kanskje noen som så:”Men disse grenene ble jo brukket av for å gi plass til meg.”
Titia apuni kobo, “Daal kunba bhangi ja to moike kolom kori lobole nimite he thakise.”
20 Det er sant. Men glem ikke at de ble brukket av fordi de ikke trodde på det Gud sa. Du har fått plassen fordi du tror på Guds budskap! Vær ikke hovmodig, men ta deg i vare!
Etu thik ase. Taikhan laga abiswas pora taikhan bhangi jaise, kintu biswas pora apnikhan mojbut te khara koridi ase. Etu karone nijorke dangor nabhabi bhi, kintu bhoi koribi.
21 Dersom Gud til og med straffer de ekte grenene, da vil han også straffe deg.
Kelemane jodi Isor pora asol ghas laga daal ke nabachaile, apuni ke bhi nabachabo.
22 Legg merke til at Gud er både god og streng samtidig. Han er streng mot dem som synder mot ham, men han er god mot deg så lenge du innser at det er hans godhet som frelser deg. I motsatt tilfelle vil han skjære bort deg også.
Etu karone, Isor pora morom laga kaam kora to jani lobi: bisi dangor dukh Yehudi khan uporte girise, kintu Isor laga daya apuni khan nimite hoise, jodi apuni khan Tai laga daya hisab te thakile. Nohoile apuni khan ke kati phelai dibo.
23 Dersom en jøde begynner tro på Guds budskap om frelse, da kommer Gud til å pode ham tilbake på treet. Det har han makt til å gjøre.
Aru taikhan hoilebi, jodi taikhan laga biswas te nathakile bhi, taikhan ke kolom kori lobo. Kelemane taikhan ke aru bhi kolom kori lobole Isor logot takot ase.
24 Dersom Gud var villig å ta imot dere, som er grenene fra et vilt oliventre, og mot naturens orden pode dere inn i et plantet oliventre, hvor mye lettere er det ikke da for ham å pode inn de ekte grenene igjen.
Kelemane jodi apnikhan, ene jongol laga oliv ghas pora kati loise, aru niyom nohoi kene pali thaka oliv ghas te kolom kori loise koile, titia etu Yehudi khan, jun khan he asol daal ase, taikhan ke anikena tai laga ghas te kolom nakoribo naki?
25 Kjære søsken, jeg vil at dere skal kjenne til denne sannhet som Gud først nå har avslørt, slik at dere ikke blir innbilske og tror at dere selv er best i alt. Noen av jødene nekter å tro, og slik kommer det til å være til alle som ikke er jøder, har fått mulighet til å komme til Kristus.
Kelemane bhai khan, ki lukaikene ase, etu apuni khan najanikena thakibo dibo mon nai, kele koile apnikhan nijor bhabona te nijor to gyaani nisena nabhabibo le. Etu lukai kene thaka to Porjati khan kiman basi kene ase, taikhan purah nohua tak, olop somoi nimite Israel manu mon tan hoi jabole dise.
26 Senere skal hele Israels folk bli frelst. Det står i Skriften:”Redningsmannen skal komme fra Jerusalem. Han skal ta bort all ondskap fra Israels folk.
Likha thaka nisena, Israel manu khan sob eneka bachai lobo: “Zion pora Udhar-Korta ahibo. Tai he Jacob pora Isor najana khan logote paapkhan hatai dibo,
27 Og jeg inngår en pakt der jeg lover å ta bort syndene deres.”
Aru taikhan laga paap moi kitia hatai dibo, taikhan logot te kosom etu hobo.”
28 Vi kan se på jødene på to forskjellige måter: De er Guds fiender, etter som de nekter å ta imot Guds budskap om frelse. Takket være dette ble dere frelst. Samtidig er jødene Guds utvalgte og elskede folk, takket være de løftene forfedrene fikk av Gud.
Susamachar hisab te hoile, apnikhan nimite he taikhan to apnikhan laga dushman ase. Kintu basi luwa hisab te hoile, taikhan laga baba khan nimite taikhan uporte morom dise.
29 Dersom Gud gir oss noe godt eller innbyr oss til å være hans, da angrer han seg aldri og trekker innbydelsen tilbake.
Kelemane Isor pora diya uphar aru Tai pora mata to kitia bhi bodla-bodli koribo napare.
30 Før var det dere som var opprørske mot Gud, men da jødene nektet å ta imot den nåde Gud ville vise, ga han den i stedet til dere.
Kineka apnikhan ekbar Isor kotha namana khan thakise, kintu etiya to Yehudi khan pora Isor kotha namana pora apuni Porjati khan daya paise,
31 Nå er det jødene som er opprørske mot Gud, men Gud kan vise nåde også mot dem, etter som han allerede har vist dere sin nåde.
aru etu nisena, Yehudi khan bhi kotha namana hoi kene ase. Aru apnikhan logote ki daya dise taikhan bhi etiya daya pabo nimite ase.
32 Gud lot alle mennesker bli fanget i sin egen opprørske innstilling for at han kunne vise nåde mot alle. (eleēsē g1653)
Kelemane Isor pora manu sobke kotha namana te rakhidise, titia Tai laga daya to sob manu pora pabo. (eleēsē g1653)
33 Hvilken fantastisk Gud vi har! Han vet alt, kan alt og eier alt! Hvem kan fatte og forstå hans beslutning og plan?
Oh, Isor laga buddhi, aru gyaan kiman bhi dhun aru bisi ase! Tai pora manu khan bisar kora aru Tai laga bera rasta kun pora bujhi bo!
34 Som det står i Skriften:”Hvem kjenner til hvordan Herren tenker? Hvem vet nok til å gi ham råd?
“Kelemane Probhu laga monte ki ase etu kun he janibo, nohoile taike buddhi dibole kun ase?
35 Hvem kan gi noe til Gud, slik at han blir tvunget til å betale tilbake?”
Nohoile kun pora poila Isor ke kiba dise, Junke Isor pora wapas tirabole lagibo?”
