Romerne 11
1 Nå spør jeg derfor: Har Gud helt støtt bort folket sitt, israelittene? Nei, slett ikke! Jeg er jo selv israelitt, en etterkommer av Abraham og tilhører Benjamins stamme.
Aab́ dab neen aatuna, Ik'o bí ashuwotsi juuwera? B́ jamon juweratse! taa ttookon Israe'el ash taane, Abraham naaro wotat Bíniyam jirots taane.
2 Nei, Gud har ikke støtt dem bort, han som en gang valgte dem ut til sitt eget folk. Husker dere ikke det som står i Skriften om profeten Elia? Han anklaget Israels folk for Gud og sa:
Ik'o shini b́ marat'ts ashuwotsi juweratse, S'ayn mas'aafo Eliyas jangosh eeg bíettsok'o gawatsteya? Dab Eliyas Israe'el ashuwotsi Ik' shinatse awuk'o ett b́ s'aamitsok'o danatsteya?
3 ”Herre, de har drept profetene som bar fram budskapet ditt, og de har revet ned alterene dine. Jeg er den eneste profeten som er igjen, og nå vil de også drepe meg.”
Manoor Eliyas «Doonzono! nebiyiwotsi úd'rne wosh t'intseyiru t'arap'ezono gaakrne, ts'uziye oori, taano úd'oshe bogeyiri» etre b́ teshi.
4 Hva svarte da Gud? Jo, han sa:”Det finnes 7 000 personer som ikke har tilbedt Baal, og de har jeg bevart som mine.”
Ernmó Ik'o eega ettniya bísh bíaani? «Ba'ali eteets dozets ik'osh tuk'umalerawo shawat kúm ashuwotsi ttokish ooridek're» etre bísha.
5 På samme måten har Gud i sin godhet innbudt Israels folk til å tilhøre ham. En liten del har takket ja.
And dúranatse b́wotsiyal, s'aaton marat'ere ortsuwots muk' Israe'el ashuwots fa'ane.
6 Dersom de tilhører Gud på grunn av innbydelsen, da har det jo ikke noe med deres gode gjerninger å gjøre. Dersom de hadde fortjent dette, ville det jo ikke vært noe som Gud i sin godhet hadde gjort.
Marat'onwere s'aaton b́ wotiyal finonaliye etee, finon b́ wotiyal, s'aato s'aat b́ woto orerere etee.
7 Altså, det som Israels folk søkte etter med stor iver, å bli skyldfri innfor Gud, det oppnådde de aldri. Denne friheten fra skyld ble i stedet gitt til den lille gruppen som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. De andre ble døve og blinde for det Gud ville.
Eahe b́ k'awuntso eebi b́wotiti? Esra'el ashuwots bogetso datsatsno, marat'etswotsmó bo geyiruwo daatsrne, oortsuwotsmó bo maac'o bokup'i.
8 Det står i Skriften:”Gud gjorde personligheten deres avstumpet. Helt til denne dag har han hindret øynene deres fra å se og ørene deres fra å høre.”
Hanuwere «Ik'o bo nibo b́ dúngiyi, mansh eshe hambetsish b́ borfetso bo ááwo be'atse, boowazonuwere shiyatse» ett guut'etsok'one.
9 Kong David skriver om dette:”La festene deres blir en felle, slik at de faller for fristelsene og blir straffet.
Dawitwere, «Bomishi maronu detset kambo, dikit gop'o wotar boon kic'ituwe! bofiniru gond fino botokats boree!
10 La øynene deres bli forblindet, slik at de ikke kan se. La ryggene deres bli krummet under framtidens byrder.”
Bo ááwo b́ be'awok'o t'aluwowe, bojik'o gond bek'on jam aawo k'urowe» etre.
11 Nå spør jeg på nytt: Det at folket som Gud utvalgte, syndet mot ham, betyr det at de skal gå til grunne for alltid? Nei, slett ikke! Men etter som israelittene syndet mot Gud, har frelsen også nådd andre folk, og nå er israelittene misunnelige på disse folkene.
Aab́ aani neen aatuna, ayhudiyots bodihi aani boturawok'o wotatniya? Mank'owaliye! ernmó ayhudiyots gondo bo fintsi jangosh Ayhudi woterawwots kasho bodaatsi, han b́wotiye ayhudiyots Ayhudi woterawwotsi bo ookoritwok'o woshoshe.
12 Om nå hele verden fikk del i Guds rikdom fordi israelittene syndet, ja, om deres tragiske tabbe ble til andre folks lykke, hvor mye større rikdom skal ikke da verden få oppleve når hele Israels folk tar imot Guds frelse.
Ayhudiyots gond fino dats jamosh deero datsire, bodiho Ik' ash woterawotssh deero wotere, Ayhudi jamwots bookashink'ee deero awuk'o aye b́wotiyank'oni!
13 Nå henvender jeg meg til dere som ikke er jøder: Gud har valgt meg ut til å være en spesiell utsending for folk som ikke er jøder, og jeg er stolt over oppgaven min.
And nokeewir itsh Ik' ash woterawwotsshe, Ik' ash woterawwotssh wosheetso twottsok'osh t finosh mango taash shiyeetuwe,
14 Kanske jeg gjennom denne stoltheten kan få mitt eget folk til å lengte etter det som de egentlig allerede skulle ha, slik at i det minste noen blir frelst.
T meets jag wotts ayhudiwotsi okooriyoshe, mank'onowere daneraka ik ikuwotsi kashiyo falituwe etee.
15 Da Gud støtte bort Israels folk, innebar det at resten av verden ble forsonet med Gud og framsto som hans venner. Hvor herlig skal det ikke da bli når Gud for andre gangen aksepterer Israels folk. Det skal bli som når døde får liv!
Ik'o boon b́ juwoor datsatsi ash k'oshuwots Ik'onton b́ manetka wotiyal Ik'o boon b́ dek'or eeg b́wotituwok'o arefa? Haniyere k'irotse tuwok'oyi etee!
16 Jødene tilhører egentlig Gud, etter som forfedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, gjorde det. Det står i Skriften, at dersom den første biten med gjær bli ofret til Gud, da er det et symbol på at hele deigen tilhører Gud. Og om røttene til et tre tilhører Gud, da tilhører også grenene Gud.
Ik naari boot'otse shintsotsi kayo S'ayinka wotiyal boot' jamo S'ayinkee b́ wotiti, mank'o mit iko b́s'ap'o S'ayina wotiyal b́ jabwotswere S'ayine bowotiti.
17 Israels folk er som et plantet oliventre, der noen av grenene har blitt brukket av. Du som ikke er jøde, er som grenen fra et vilt oliventre. Du har blitt podet inn på den ekte stammen i stedet for de grenene som var brukket av. Derfor får du nå også del i sevjen som stiger opp fra roten av treet.
Worfitsi woyra eteyiru mit jaabo wotts ayhudiyots k'ut'eyar bodihitka wotiyal it boditsi woyiriy mit jaabo wotts Ik' ash woterawwots bo shegro shááto shegrshr weyiri zeyito bítse b́keshiru s'ap'ootse keshiru gaalonat deeron kaytsuwotsi itwotiyakon, b́ jaabwotsats ít'k'ayere.
18 Men for all del, ikke begynn å skryte over at du har blitt plassert der i stedet for grenene som ble brukket av. Husk på at du bare er en gren som er podet inn. Det er roten som holder deg oppe og ikke tvert om.
It Ik' ash woterawotso jaabwotsats ít'k'ayere, it it'alomó it jaab mec'ro it wottsosh s'ap'oni itn kuriti bako it b́ s'ap'o kurirwotsi itwoterawok'o dande'ere.
19 Nå tenker kanskje noen som så:”Men disse grenene ble jo brukket av for å gi plass til meg.”
Ernmó «Jabúwots tishat bodihi, taa bo beyok tikinditwok'o» etaatne b́ teshi.
20 Det er sant. Men glem ikke at de ble brukket av fordi de ikke trodde på det Gud sa. Du har fått plassen fordi du tror på Guds budskap! Vær ikke hovmodig, men ta deg i vare!
It ettso aree, ernmó bo k'ut'at bojuwe amano bok'aztsosh b́ wottsotse itwere k'up'at it ned'iye itamantsoshe, eshe, shata bako hit'o itn geyiratse.
21 Dersom Gud til og med straffer de ekte grenene, da vil han også straffe deg.
Ik'o azeewon jaab wotts ayhudiyotssh maac'o k'ewo b́ k'aziyakon itsh maac'o k'eweratse.
22 Legg merke til at Gud er både god og streng samtidig. Han er streng mot dem som synder mot ham, men han er god mot deg så lenge du innser at det er hans godhet som frelser deg. I motsatt tilfelle vil han skjære bort deg også.
Eshe Ik' doowonat Ik' shatiyon aab s'iilere, b́ shatiyonu b́kitsir dihitswotsats b́ wotor b́ doo wotonu b́ kitsir itshee, hanowere b́k'alir b́ dowon k'up'ar it betka wotiyalemó b́ doo itsh wotituwe, kup'o itk'azalomó itwere k'ut'eyarniye it dihiti.
23 Dersom en jøde begynner tro på Guds budskap om frelse, da kommer Gud til å pode ham tilbake på treet. Det har han makt til å gjøre.
Ayhudiyots bo amaniyal yoots bobeyok aanitune, Ik'o yoots bobeyok boon aaniyosh falituwe.
24 Dersom Gud var villig å ta imot dere, som er grenene fra et vilt oliventre, og mot naturens orden pode dere inn i et plantet oliventre, hvor mye lettere er det ikke da for ham å pode inn de ekte grenene igjen.
It Ik' ash woterawwotsmó azeyon boditsi woyiri miti jaabo wotat teshtsuwots it beyokalo worfotsi woyiri mitats tokeyo it faliyakon hanots bo azeyon worfitsi woyiri miti jaabo wotts ayhudiyotsmó yoots bobeyok aanar tokeyo aawuk'oneya boosh b́ maaweeti!
25 Kjære søsken, jeg vil at dere skal kjenne til denne sannhet som Gud først nå har avslørt, slik at dere ikke blir innbilske og tror at dere selv er best i alt. Noen av jødene nekter å tro, og slik kommer det til å være til alle som ikke er jøder, har fått mulighet til å komme til Kristus.
Ti eshuwotso! «Danfone» err it'k'ayere itsh tkeewitwo ááshts keewo fa'ee, bíwrer Israe'el ashuwots k'azts woto b́ jamosh b́woterawo Ik' ash Woteraw jamwots s'eenon Ik'ok bowafetsoshe.
26 Senere skal hele Israels folk bli frelst. Det står i Skriften:”Redningsmannen skal komme fra Jerusalem. Han skal ta bort all ondskap fra Israels folk.
Eshe hank'on Israe'el asha ash jamwots kashitúne. Mansh hank'o ett guut'ere, «Kashituwo S'iyonn weetuwe, Yak'ob naar jamatse gondo wokiituwe,
27 Og jeg inngår en pakt der jeg lover å ta bort syndene deres.”
Bomorro boosh t t'afiyor bonton tkindit taaro haniye.»
28 Vi kan se på jødene på to forskjellige måter: De er Guds fiender, etter som de nekter å ta imot Guds budskap om frelse. Takket være dette ble dere frelst. Samtidig er jødene Guds utvalgte og elskede folk, takket være de løftene forfedrene fikk av Gud.
Israe'el ashuwots doo shishiyosh aap'etso dek'o bok'aztsotse, itjangosh it Ik' ash woterawotssh b́dooyish Ik'osh balangaro bowoti, bomarat'ewonmó nihiwots jangats tuutson Ik'o boon shunknee.
29 Dersom Gud gir oss noe godt eller innbyr oss til å være hans, da angrer han seg aldri og trekker innbydelsen tilbake.
Ik'o noon marat'de'er b́ deero bí imiyakon b́ k'alts keewumansh b́gawtso woniratse.
30 Før var det dere som var opprørske mot Gud, men da jødene nektet å ta imot den nåde Gud ville vise, ga han den i stedet til dere.
It Ik' ash woterawwots shin Ik'osh alerawwotsiye it teshi, andomó ayhudiyots aleyo bok'aztsotse it Ik' maac' k'ewo it datsi.
31 Nå er det jødene som er opprørske mot Gud, men Gud kan vise nåde også mot dem, etter som han allerede har vist dere sin nåde.
It maac' k'ewo it daatstsok'on boowere maac' k'ewo bodatsituwok'o boowere and Ik'osh alerawwotsi woterne.
32 Gud lot alle mennesker bli fanget i sin egen opprørske innstilling for at han kunne vise nåde mot alle. (eleēsē g1653)
Ik'o b́ maac' k'ewo ash jamosh kitsosha ett ash jamwotsi ale k'azon is'k'reroshná. (eleēsē g1653)
33 Hvilken fantastisk Gud vi har! Han vet alt, kan alt og eier alt! Hvem kan fatte og forstå hans beslutning og plan?
Ik' gaalona, dani teleefonat danoonúwere awuk'o eene! bí angsho fal bíats boderake, b́ werindonu danerake.
34 Som det står i Skriften:”Hvem kjenner til hvordan Herren tenker? Hvem vet nok til å gi ham råd?
«Ik' hasabiyo danetuwo kone? Bísh iztsi wotituwonmó kone?
35 Hvem kan gi noe til Gud, slik at han blir tvunget til å betale tilbake?”
Ik'osh gushituwonat b́ gushitsono dek'etuwo kone?»
