Romerne 10
1 Kjære søsken, jeg ønsker av hele hjertet, og jeg ber stadig til Gud, om at Israels folk skal bli frelst.
N kpiiba, n pali buama leni n miabu U TIENU kani bi po tie ke ban faabi.
2 Jeg vet hvordan de med iver kjemper for å tjene Gud, men de skjønner ikke hva hans vilje for dem er.
N tiendi bi po siedi ke bi pia li yankuali U TIENU sanŋoadima po, ama baa pia mi bandima.
3 De forstår ikke at det er Gud selv som vil gjøre alle skyldfri innfor ham, men de fortsetter i sin egen kraft å streve etter å bli feilfri. Derfor nekter de å akseptere tilbudet hans.
Ban ki bani U TIENU teginma yeni, li teni ke bi lingi bi yula po li moamoansaali ki naa miini bi yula U TIENU teginma nni.
4 Etter at Kristus kom, er ikke Moseloven lenger veien til frelse, etter som hver og en nå kan bli skyldfri innfor Gud ved å tro på det Kristus har gjort for oss.
Kelima Kilisiti n teni ke li balimaama kua, ke yaaba n daani kuli n baa li moamoansaali.
5 Når det gjelder våre muligheter til å bli skyldfri innfor Gud gjennom å være lydig mot Guds lov, lot Gud Moses skrive på denne måten:”De som holder alle budene, skal få liv gjennom loven.”
Muusa diani yaa teginma n baadi kelima li balimaama kubima po ki yedi: yaa nilo tiendi man yedi yaala kuli baa ye kelima mi yaa po.
6 Men når det gjelder å bli skyldfri innfor Gud ved å tro, har Gud sagt i Skriften:”Du trenger ikke stille deg selv spørsmålet: Hvem skal fare opp til himmelen?” Det vil si for å hente Kristus ned, for at han kan frelse oss.
Ama diidi yaa moamoansaali n ñani li dandanli kani n maadi maama: ŋan da yedi a pali nni: ŋmee n ba do tanpoli? lani n tie ki ban teni KILISITI n ña lipo ki jiidi.
7 Eller:”Hvem skal fare ned i avgrunnen?” Det vil si, for å hente Kristus tilbake fra de døde. (Abyssos g12)
ŋan da go yedi mo: ŋmee n baa jiidi ki gedi u kulu nni? lani n tie ki ban teni KILISITI n ña likani ki fii bi tinkpiba siiga. (Abyssos g12)
8 Hva har Gud mer sagt om dette? Jo, at:”Budskapet er nær deg. Det finnes i hjertet ditt og på leppene dine” Det vil si, dette budskapet om tro på Jesus Kristus som vi sprer.
Lanwani bi yedi lede? U TIENU maama ye ki kuu leni yi boŋanla, ki ye yi ñoana nni, leni yi pala nni. Mani n tie li dandanli ya maama, tin wangi yi yaama.
9 Dersom du altså åpent bekjenner at Jesus er Herren og av hele hjertet tror at Gud har vekket ham opp fra de døde, da blir du frelst.
A ya doagidi ki waani KILISITI n tie yua a ñoabu nni, ki daani a pali nni ke U TIENU den fiini o bi tinkpiba siiga, a baa faabi.
10 Det er vårt hjertes tro som gjør oss skyldfri innfor Gud, og vår åpne bekjennelse som frelser oss.
Kelima li tie li dandanli a pali nni n ba teni ŋan baa li moamoansaali. A ñoabu tuoma bi nisaaliba nintuali mo n baa teni ŋan baa mi tindima.
11 Gud har jo sagt i Skriften:”Ingen som tror på ham, skal bli skuffet.”
Nani i diani n yedi maama: yua n daani O kan le fe.
12 Dette gjelder både for jøder og andre folk, for vi har alle den samme Herre. Han gir sjenerøst av sine goder til alle som tilber ham.
Lanwani mi gagidima ki ye jufi leni gileki siiga, bikuli ta Diediyendo, wani yua n seligidi yaaba n jaandi ki miadi O kuli boncianla.
13 I Skriften står det også:”Hver og en som tilber Herren, skal bli frelst”.
Kelima yua n jaandi ki mia o Diedo yaa yeli nni kuli o baa faabi.
14 Dersom menneskene skal kunne tilbe Kristus, må de først tro på ham. Og om de skal kunne tro på ham, må de først få høre om ham. Og om de skal få høre om ham, må noen spre budskapet til den enkelte.
Bi baa mia ban ka daani yua lede? Bi baa tuo ki daani ban daa kaa gbadi yua ya maama lede? oba kuli yaa wangi ba?
15 Og de som sprer budskapet, må være sendt av noen. Det er dette Gud taler om ved profeten Jesaja når han sier:”Hvor herlig det er når noen kommer med gode nyheter!” Alle israelittene trodde ikke på de gode nyhetene. Jesaja sier også:”Herre, hvem trodde på budskapet vårt?”
Li baa ga lede U TIENU mawangikaaba n yaa ye, bi yaa ki soani ba? Nani lan diani maama: Diidi mani bi cenli n ŋani maama, bani yaaba n cua ki wangi o laabaaliŋamo.
Ama bikuli naa den tuo ki ŋoadi o laabaaliŋamo. ESAYI den doagidi la ki yedi: O DIEDO, ŋmee daani ti maama?
17 Troen kommer altså av at de hører budskapet, og det vil si, budskapet om Kristus.
Lanwani li dandanli ña tin gba yaala ya kane, tin gba yaala mo tie KILISITI maama.
18 Da blir spørsmålet mitt: Har Israels folk virkelig hørt budskapet om Kristus? Jo, visst har de hørt det! Det står i Skriften:”Budskapet til utsendingene har nådd hele jorden, ordene deres har nådd til verdens ende.”
Ama n yedi: naani baa gbadi bii? bi gbadi saa! bi niali yayadi ki tinga nni kuli, bi maama mo yayadi hali ŋanduna banlu kuli.
19 Men da spør jeg: De forsto kanskje aldri budskapet? Jo, visst forsto de det. Allerede for lenge siden advarte Gud Israels folk og sa ved Moses:”Jeg vil gjøre dere misunnelige ved å vende meg til de som ikke er et folk. Ja, dere vil bli sinte på folk som mangler forstand.”
Ama n yedi: Isalele buolu yaaba naa den bani yoo? Muusa yua n tie o kpialo yedi: n baa teni yaaba n kaa tie nibuolu n ya ñundi yi li mutuoli. Yeni de, n baa teni ya nibuolu n kaa pia mi yanfuoma n fiini yi pala.
20 Gud går så langt at han ved profeten Jesaja sier:”Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg viste meg for dem som ikke spurte etter meg.”
ESAYI den pia li papaali ki cie ki yedi: Yaaba n kaa lingi nni, bani n laa nni, n den doagidi n yuli bani yaaba n kaa lingi nni po.
21 Om Israels folk sier Gud:”Hele tiden har jeg vært beredt til å bli forsont med dem, men de har vært ulydige og i opprør mot meg.”
Ama Isalele buolu po O yedi: Daali kuli n tiani n nii ki bua ki mangin leni yaaba n tie niyiekaaba leni tupaalu danba.
