< Apenbaring 21 >

1 Jeg så en ny himmel og en ny jord. Den første himmelen og den første jorden var borte, og havet var ikke mer.
Le nahatrea likerañe vao naho tane vao iraho, fa songa nimosaoñe añe i likerañe valoha’ey naho ty tane valoha’e toy, ie tsy aman-driake.
2 Jeg så Guds by, det nye Jerusalem, komme ned fra himmelen, fra Gud. Den var pyntet som en brud som er klar til å møte sin brudgom.
Le nahatrea i Rova Miavakey, Ierosaleme vao, nizotso hirik’ andindìñe añe boak’ aman’ Añahare, hinalankañe hoe enga vao soa hamiñe, ho a i vali’ey.
3 Jeg hørte en kraftig stemme fra tronen si:”Se, nå har Gud tatt bolig blant menneskene! Han skal bo sammen med dem, og de skal være hans folk, ja, Gud selv skal være hos dem.
Le tsinanoko ty fiarañanañañe mafe boak’ amy fiambesatsey nanao ty hoe: Ingo te am’ondatio ty kivohon’ Añahare, ie hitrao-pimoneñe am’ iereo; ho ondati’e iereo naho ho am’ iareo ao t’i Andrianañahare ho Andrianañahare’ iareo,
4 Han skal tørke hver tåre av øynene deres, og døden skal ikke eksistere mer. Det skal ikke lenger forekomme noen sorg eller gråt eller pine. Alt det som før var, er nå borte.”
naho ho faopaohe’e am-pihaino’ iareo ze atao ranomaso, naho tsy ho aman-kavilasy ka, ndra fandalàñe, ndra firovetañe ndra fangirifiriañe, fa nimosaoñe añe o raha taoloo.
5 Han som sitter på tronen sa:”Se, jeg gjør alle ting nye!” Så sa han til meg:”Skriv dette ned, for det jeg sier er pålitelig og sant.
Le hoe i Mpiambesatse amy fiambesatseiy: Heheke, kila vaoeko. Hoe ka re: Patero, fa añoñe naho to o tsara zao.
6 Det har skjedd! Jeg er alfa og omega, begynnelsen og slutten på alle ting. Jeg vil la den som er tørst, få drikke av kilden med livets vann helt gratis.
Le hoe re tamako: Fa heneke! Izaho i A naho i Zedey, i Fifotorañey naho i Figadoñañey. Hazotsoko tsy amam-bili’e boak’ amy ranon-kaveloñe migoangoañey ze taliñiereñe.
7 Den som vinner seier over det onde, skal få alt dette som gave. Jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.
Ho lovae’ ty maharebake irezay, le ho Andrianañahare’e iraho vaho ho anako re.
8 De feige, de som fornekter meg, de onde og korrupte, mordere, de som lar seg bruke i seksuell løssluppenhet, de som driver med magi og okkultisme, avgudsdyrkere og alle løgnere, stedet for alle disse blir i sjøen som brenner av ild og svovel. Det er den andre død.” (Limnē Pyr g3041 g4442)
Fe o mahimahiñeo naho o tsi-miatoo naho o lo-tserekeo naho o mpañoho-dozao naho o mañarapiloo naho o mpamorekeo naho o mpiato am-pahasiveo vaho ze hene haremborake ro hanañ’ anjara amy antara manodotse an-tsolifaray ao. Izay ty havilasy faharoe. (Limnē Pyr g3041 g4442)
9 Så kom en av de sju englene som hadde tømt skålene med de sju siste plagene og sa til meg:”Kom bli med meg, jeg vil vise deg bruden, Lammets elskede.”
Le nimb’eo ty raik’ amy anjely fito nitam-pinga fito pea i hankàñe fito honka’e rey nisaontsy amako, nanao ty hoe: Mb’etoa, hatoroko azo ty enga vao, ty vali’ i Vik’ añondriy.
10 I synet som Guds Ånd lot meg se, ble jeg av engelen ført til en høy fjelltopp. Fra toppen viste han meg Guds by, Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud.
Le nendese’e añ’arofo mb’am-bohitse jabajaba naho mitiotiotse añe, naho natoro’e ahy i rova miavakey, Ierosaleme mivotrake hirik’ andindìñe ao boak’ aman’ Añahare,
11 Byen strålte av Guds herlighet, og den gnistret som en kostbar edelstein, som krystallklar jaspis.
aman’ engen’ Añahare, vaho hoe vato saro-bily, hoe vato jaspy nikantsokan­tsoñe hoe kristaly ty hazava’e.
12 Den hadde en stor og høy mur med tolv porter, som ble voktet av tolv engler. Navnene på Israels tolv stammer sto skrevet på portene.
Ama’e ty kijoly ra’elahy naho abo reketse lalam-bey folo ro’amby, naho anjely folo ro’amby amy lalam-bey rey, vaho pinatetse am’ iereo ty tahina’ i foko folo-ro’ambi’ i ana’ Israele reiy.
13 Tre av portene lå mot nord, tre mot sør, tre mot øst og tre mot vest.
Telo ty lalam-bey atiñanañe, naho telo ty lalam-bey avaratse, naho telo ty lalam-bey atimo, vaho telo ty lalam-bey ahan­drefa.
14 Bymuren hadde tolv grunnsteiner. På dem sto navnene på Lammets tolv disipler.
Le fahañe folo ro’amby ty ioreña’ i kijoli’ i rovaiy, naho am’iereo i tahinañe folo-ro’ambi’ i Firàheñe folo-ro’ ambi’ i Vik’ añondriy reiy.
15 Engelen som snakket til meg, holdt en målestokk av gull i hånden for å måle byen, portene og muren.
Le amy nisaontsy amakoy ty kobay fanjeheañe volamena, hanjehe i rovay naho o lalam-bei’eo vaho i kijoli’ey.
16 Da han målte byen, fant han at den var bygget som en kube. Den var like bred som den var lang, og høyden var nøyaktig den samme. Alle målene var 12 000 stadier.
Nalahatse ho efa-mira i rovay vaho mira ty andava’e naho ty am-pohe’e. Zinehe’e amy kobaiy i rovay le 12 000 stadione, mira ty andava’e naho ty am-pohe’e vaho ty haabo’e.
17 Så målte engelen muren og fant at tykkelsen var 144 alen som tilsvarer de menneskelige målene, som også engelen brukte.
Le zinehe’e i kijoliy, kiho zato tsy efapolo efats’ amby am-panjehea’ ondaty—fa izay ty norihe’ i anjeliy.
18 Muren var bygget av edelstein, av jaspis. Byen var av rent gull, som lignet gjennomsiktig glass.
Le vato jaspy ty firafi’ i kijoliy naho volamena ki’e hoe fitaratse mikantsonkantsoñe i rovay.
19 Grunnsteinene i bymuren var av alle slags vakre edelsteiner. Den første var en jaspis, den andre en safir, den tredje en kalsedon, den fjerde en smaragd, den femte en sardonyks,
Le nihamine’ ze hene karazam-bato soa ty faha’ i kijoli’ i rovaiy. Jaspy ty faha’ i valoha’ey, safira ty faharoe, kalkedona ty fahatelo, emerode ty fah’ efatse,
20 den sjette en karneol, den sjuende en krysolitt, den åttende en beryll, den niende en topas, den tiende en krysopras, den ellevte en hyasint og den tolvte en ametyst.
sardoniksa ty faha lime, karnelia ty fah’ eneñe, krisolita ty faha-fito, berila ty faha valo, topaze ty faha sive, krisopraso ty fahafolo, jakinta ty fahafolo-raik’ amby, ametista ty fahafolo-ro’ amby.
21 De tolv portene var laget av tolv perler, og hver port besto av en massiv, udelt perle. Den store gaten i byen var av rent gull som lignet gjennomsiktig glass.
Le hange folo-ro’amby i lalam-bey folo ro’amby rey, sindre hange raike i lalam-bey rey, vaho volamena ki’e hoe fitaratse mangarahara o lalan-drovao.
22 Jeg så ikke noe tempel i byen. Herren Gud, han som har all makt, er selv tempel i byen, han og Lammet.
Tsy nahatrea toetse miavake ao iraho, amy te i Talè Andrianañahare, Tsitongerèñey, naho i Vik’ añondriy ro kiboho’e.
23 Byen trenger verken sol eller måne, for Guds herlighet stråler over den, og Lammet er deres lys.
Le tsy paia’ i rovay hipisañe ama’e i àndroy ndra i volañey, fa hazavae’ ty engen’ Añahare; vaho i Vik’ añondriy ro failo’e.
24 Folkene på jorden skal bli ledet av dette lyset, og verdens makthavere skal komme til byen med sine rikdommer.
I hazavà’ey ro hañaveloa’ o rinombake amo fifeheañeo, vaho hinday o volonahe’eo mb’ama’e o mpanjaka’ ty tane toio.
25 Portene i byen skal aldri bli stengt, for dagen tar ikke slutt, og det finnes ingen natt.
Tsy harindriñe ka o lalam-beio te antoandro, amy te tsy ho aman-kaleñe ty ao,
26 Alt kostbart og herlig som folkene eier, skal bli ført inn dit.
vaho hindeseñe mb’ama’e mb’eo ty engeñe naho ty asi’ o fifeheañeo,
27 Ikke noe uverdig skal bli tillatt å komme inn, det blir ingen som gjør noe ondskapsfullt eller uhederlig, bare de som har navnene sine skrevet i livets bok, og som tilhører Lammet, får plass.
le tsy mb’ia hizilik’ ao ndra inoñ’ inoñe maleotse ndra o mpanao hativàñeo ndra o mpandañitseo, fa o misokitse am-boken-kavelo’ i Vik’ añondrio avao.

< Apenbaring 21 >