Apenbaring 10
1 Nå så jeg en annen enorm engel som kom ned fra himmelen. Han var innhyllet i en sky og med en regnbue over sitt hode. Ansiktet hans lyste som solen og føttene hans var som søyler av ild.
ⲁ̅ⲟⲩⲟϩ ⲁⲓⲛⲁⲩ ⳿ⲉⲕⲉⲁⲅⲅⲉⲗⲟⲥ ⲉϥϫⲟⲣ ⳿ⲉⲁϥ⳿ⲓ ⳿ⲉⲃⲟⲗ ϧⲉⲛ ⳿ⲧⲫⲉ ⳿ⲉⲟⲩⲟⲛ ⲟⲩϭⲏⲡⲓ ⲧⲟⲓ ϩⲓⲱⲧϥ ⲟⲩⲟϩ ϯ⳿ⲓⲣⲓⲥ ⲉⲥⲭⲏ ϩⲓϫⲉⲛ ⲧⲉϥⲁⲫⲉ ⲟⲩⲟϩ ⲡⲉϥϩⲟ ⲉϥⲟⲓ ⳿ⲙ⳿ⲫⲣⲏϯ ⳿ⲙ⳿ⲫⲣⲏ ⲟⲩⲟϩ ⲛⲉϥϭⲁⲗⲁⲩϫ ⲉⲩⲟⲓ ⳿ⲙ⳿ⲫⲣⲏϯ ⳿ⲛϩⲁⲛ⳿ⲥⲧⲩⲗⲗⲟⲥ ⳿ⲛ⳿ⲭⲣⲱⲙ.
2 I hånden holdt han en liten skriftrull som var åpnet. Han satte den høyre foten på havet og den venstre på jorden.
ⲃ̅ⲟⲩⲟϩ ⲟⲩⲟⲛ ⲟⲩϫⲱⲙ ⳿ⲛ⳿ϧⲣⲏⲓ ϧⲉⲛ ⲧⲉϥϫⲓϫ ⲟⲩⲟϩ ⲁϥⲭⲱ ⳿ⲛⲧⲉϥϭⲁⲗⲟϫ ⳿ⲛⲟⲩ⳿ⲓⲛⲁⲙ ϩⲓϫⲉⲛ ⳿ⲫⲓⲟⲙ ⲧⲉϥϫⲁϭⲏ ϩⲓϫⲉⲛ ⲡⲓⲕⲁϩⲓ.
3 Med kraftig stemme, lik en løve som brøler, ropte han. Da han hadde sluttet å rope, drønnet sju tordenbrak til svar.
ⲅ̅ⲟⲩⲟϩ ⲁϥⲱϣ ⳿ⲉⲃⲟⲗ ϧⲉⲛ ⲟⲩⲛⲓϣϯ ⳿ⲛ⳿ⲥⲙⲏ ⳿ⲙ⳿ⲫⲣⲏϯ ⳿ⲛⲟⲩⲙⲟⲩ⳿ⲓ ⲉϥϩⲉⲙϩⲉⲙ ⲟⲩⲟϩ ⲉⲧⲁϥⲱϣ ⳿ⲉⲃⲟⲗ ⲁ ϯⲍ̅ ⳿ⲛϧⲁⲣⲁⲃⲁⲓ ⲁⲩϯ ⳿ⲛⲧⲟⲩ⳿ⲥⲙⲏ.
4 Jeg ville skrive ned det de sju tordenbrakene ga til svar. Da hørte jeg en stemme fra himmelen si:”Bevar ordene som lød i tordenen for deg selv, ikke skriv dem ned!”
ⲇ̅ⲟⲩⲟϩ ⲁⲓⲥⲱⲧⲉⲙ ⳿ⲉⲛⲏⲉⲧⲁⲩϫⲟⲧⲟⲩ ⳿ⲛϫⲉ ϯⲍ̅ ⳿ⲛϧⲁⲣⲁⲃⲁⲓ ⲛⲁⲓⲛⲁ⳿ⲥϧⲏⲧⲟⲩ ⲟⲛ ⲡⲉ ⲟⲩⲟϩ ⲁⲓⲥⲱⲧⲉⲙ ⳿ⲉⲟⲩ⳿ⲥⲙⲏ ⳿ⲉⲃⲟⲗ ϧⲉⲛ ⳿ⲧⲫⲉ ⲉⲥϫⲱ ⳿ⲙⲙⲟⲥ ⲛⲏⲓ ϫⲉ ⲧⲟⲃⲟⲩ ⳿ⲙⲡⲉⲣ⳿ⲥϧⲉ ⲛⲏⲉⲧⲁⲩⲥⲁϫⲓ ⳿ⲙⲙⲱⲟⲩ ⳿ⲛϫⲉ ϯⲍ̅ ⳿ⲛϧⲁⲣⲁⲃⲁⲓ.
5 Engelen, som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen.
ⲉ̅ⲟⲩⲟϩ ⲡⲓⲁⲅⲅⲉⲗⲟⲥ ⲉⲧⲁⲓⲛⲁⲩ ⳿ⲉⲣⲟϥ ⲉϥⲟϩⲓ ⳿ⲉⲣⲁⲧϥ ϩⲓϫⲉⲛ ⳿ⲫⲓⲟⲙ ⲛⲉⲙ ϩⲓϫⲉⲛ ⲡⲓⲕⲁϩⲓ ⲁϥⲥⲱⲟⲩⲧⲉⲛ ⳿ⲛⲧⲉϥⲟⲩ⳿ⲓⲛⲁⲙ ⳿ⲉ⳿ⲡϣⲱⲓ ⳿ⲉ⳿ⲧⲫⲉ.
6 Han sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som finnes i den, jorden og alt som finnes på den, havet og alt som finnes i det. Han sa:”Tiden er ute. (aiōn g165)
ⲋ̅ⲟⲩⲟϩ ⲁϥⲱⲣⲕ ⳿ⲙⲫⲏⲉⲧⲟⲛϧ ϣⲁ ⲉⲛⲉϩ ⳿ⲛⲧⲉ ⲡⲓⲉⲛⲉϩ ⲫⲏⲉⲧⲁϥⲥⲱⲛⲧ ⳿ⲛ⳿ⲧⲫⲉ ⲛⲉⲙ ⲡⲓⲕⲁϩⲓ ⲛⲉⲙ ⳿ⲫⲓⲟⲙ ⲛⲉⲙ ⲛⲏⲉⲧϣⲟⲡ ⲧⲏⲣⲟⲩ ϫⲉ ⳿ⲛⲛⲉ ⳿ⲥⲛⲟⲩ ϣⲱⲡⲓ ϫⲉ. (aiōn g165)
7 Når den sjuende engelen blåser i trompeten, da har Guds hemmelige plan blitt sluttført, helt i tråd med det glade budskap han bar fram gjennom sine tjenere og profeter.”
ⲍ̅ϧⲉⲛ ⲡⲓ⳿ⲉϩⲟⲟⲩ ⳿ⲛⲧⲉ ϯ⳿ⲥⲙⲏ ⳿ⲛⲧⲉ ⲡⲓⲙⲁϩⲍ̅ ⳿ⲛⲁⲅⲅⲉⲗⲟⲥ ⲁϥϣⲁⲛⲉⲣⲥⲁⲗⲡⲓⲍⲓⲛ ⲁϥϫⲱⲕ ⲅⲁⲣ ⳿ⲉⲃⲟⲗ ⳿ⲛϫⲉ ⲡⲓⲙⲩⲥⲧⲏⲣⲓⲟⲛ ⳿ⲛⲧⲉ ⲫϯ ⳿ⲙ⳿ⲫⲣⲏϯ ⲉⲧⲁϥϩⲓⲱⲓϣ ⳿ⲉⲃⲟⲗ ϩⲓⲧⲉⲛ ⲛⲉϥⲉⲃⲓⲁⲓⲕ ⲛⲓⲡⲣⲟⲫⲏⲧⲏⲥ.
8 Så hørte jeg stemmen fra himmelen på nytt, som sa:”Gå til engelen som står på havet og på jorden. Ta den åpne skriftrullen ut av hånden hans.”
ⲏ̅ⲟⲩⲟϩ ϯ⳿ⲥⲙⲏ ⲉⲧⲁⲓⲥⲟⲑⲙⲉⲥ ⳿ⲉⲃⲟⲗ ϧⲉⲛ ⳿ⲧⲫⲉ ⲛⲁⲥⲥⲁϫⲓ ⲛⲉⲙⲏⲓ ⲡⲉ ⲉⲥϫⲱ ⳿ⲙⲙⲟⲥ ϫⲉ ⲙⲁϣⲉ ⲛⲁⲕ ϭⲓ ⳿ⲙⲡⲓϫⲱⲙ ⲉⲑⲟⲩⲏⲛ ⲫⲏⲉⲧϧⲉⲛ ⳿ⲧϫⲓϫ ⳿ⲙⲡⲓⲁⲅⲅⲉⲗⲟⲥ ⲫⲏⲉⲧⲟϩⲓ ⳿ⲉⲣⲁⲧϥ ϩⲓϫⲉⲛ ⳿ⲫⲓⲟⲙ ⲛⲉⲙ ϩⲓϫⲉⲛ ⲡⲓⲕⲁϩⲓ.
9 Da gikk jeg bort til engelen og ba ham om å gi meg den lille skriftrullen. Han sa til meg:”Ja, ta den og spis den. Den skal svi i magen din, men så lenge du har den i munnen, vil den smake søt som honning.”
ⲑ̅ⲟⲩⲟϩ ⲁⲓϣⲉ ⲛⲏⲓ ϩⲁ ⲡⲓⲁⲅⲅⲉⲗⲟⲥ ⲡⲉϫⲏⲓ ⲛⲁϥ ϫⲉ ⲙⲁ ⲡⲓϫⲱⲙ ⲛⲏⲓ ⲟⲩⲟϩ ⲡⲉϫⲁϥ ⲛⲏⲓ ϫⲉ ϭⲓⲧϥ ⲛⲁⲕ ⲟⲩⲟϩ ⲉϥ⳿ⲉ⳿ⲑⲣⲉ ⲧⲉⲕⲛⲉϫⲓ ⲉⲣϣⲁϣⲓ ⲟⲩⲟϩ ⲉϥ⳿ⲉϣⲱⲡⲓ ⲉϥϩⲟⲗϫ ϧⲉⲛ ⲣⲱⲕ ⳿ⲙ⳿ⲫⲣⲏϯ ⳿ⲛⲟⲩⲉⲃⲓⲱ.
10 Da tok jeg skriftrullen ut av hånden hans og spiste den opp. Akkurat som han hadde sagt smakte den søtt i munnen, men da jeg hadde svelgd den, svidde den i magen.
ⲓ̅ⲟⲩⲟϩ ⲁⲓϭⲓ ⳿ⲙⲡⲓϫⲱⲙ ⳿ⲉⲃⲟⲗ ϧⲉⲛ ⳿ⲧϫⲓϫ ⳿ⲙⲡⲓⲁⲅⲅⲉⲗⲟⲥ ⲟⲩⲟϩ ⲁϥϣⲱⲡⲓ ⲉϥϩⲟⲗϫ ϧⲉⲛ ⲣⲱⲓ ⳿ⲙ⳿ⲫⲣⲏϯ ⳿ⲛⲟⲩ⳿ⲉⲃⲓⲱ ⲟⲩⲟϩ ⲉⲧⲁⲓⲟⲩⲟⲙϥ ⲁ ⲧⲁⲛⲉϫⲓ ⲉⲣϣⲁϣⲓ.
11 Han sa til meg:”Enda en gang må du holde fram Guds budskap om det han planlegger å gjøre med land, folk, språk og makthavere.”
ⲓ̅ⲁ̅ⲟⲩⲟϩ ⲡⲉϫⲱⲟⲩ ⲛⲏⲓ ϫⲉ ϩⲱϯ ⳿ⲉⲣⲟⲕ ⲟⲛ ⲡⲉ ⳿ⲛⲧⲉⲕⲉⲣ⳿ⲡⲣⲟⲫⲏⲧⲉⲩⲓⲛ ⳿ⲉϫⲉⲛ ϩⲁⲛⲗⲁⲟⲥ ⲛⲉⲙ ϩⲁⲛ⳿ϣⲗⲟⲗ ⲛⲉⲙ ϩⲁⲛⲗⲁⲥ ⲛⲉⲙ ⲟⲩⲙⲏϣ ⳿ⲛⲟⲩⲣⲟ
