< Apenbaring 10 >
1 Nå så jeg en annen enorm engel som kom ned fra himmelen. Han var innhyllet i en sky og med en regnbue over sitt hode. Ansiktet hans lyste som solen og føttene hans var som søyler av ild.
2 I hånden holdt han en liten skriftrull som var åpnet. Han satte den høyre foten på havet og den venstre på jorden.
3 Med kraftig stemme, lik en løve som brøler, ropte han. Da han hadde sluttet å rope, drønnet sju tordenbrak til svar.
4 Jeg ville skrive ned det de sju tordenbrakene ga til svar. Da hørte jeg en stemme fra himmelen si:”Bevar ordene som lød i tordenen for deg selv, ikke skriv dem ned!”
5 Engelen, som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen.
6 Han sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som finnes i den, jorden og alt som finnes på den, havet og alt som finnes i det. Han sa:”Tiden er ute. (aiōn )
7 Når den sjuende engelen blåser i trompeten, da har Guds hemmelige plan blitt sluttført, helt i tråd med det glade budskap han bar fram gjennom sine tjenere og profeter.”
8 Så hørte jeg stemmen fra himmelen på nytt, som sa:”Gå til engelen som står på havet og på jorden. Ta den åpne skriftrullen ut av hånden hans.”
9 Da gikk jeg bort til engelen og ba ham om å gi meg den lille skriftrullen. Han sa til meg:”Ja, ta den og spis den. Den skal svi i magen din, men så lenge du har den i munnen, vil den smake søt som honning.”
10 Da tok jeg skriftrullen ut av hånden hans og spiste den opp. Akkurat som han hadde sagt smakte den søtt i munnen, men da jeg hadde svelgd den, svidde den i magen.
11 Han sa til meg:”Enda en gang må du holde fram Guds budskap om det han planlegger å gjøre med land, folk, språk og makthavere.”
