Filemon 1
1 Hilsen fra Paulus, som er kastet i fengsel for å ha spredd budskapet om Jesus Kristus. Min medarbeider Timoteus sender også sin hilsen. Til vår kjære venn og medarbeider Filemon.
Paul, a prisoner of Christ Jesus, and Timothy our brother, to Philemon, our beloved fellow worker,
2 Til menigheten som har sin møteplass i hjemmet hans. Til vår søster Appia, og vår stridskamerat Arkippus.
to the beloved Apphia, to Archippus our fellow soldier, and to the assembly in your house:
3 Vi ber at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vil vise dere godhet og fylle dere med fred.
Grace to you and peace from God our Father and the Lord Jesus Christ.
4 Jeg takker alltid Gud når jeg ber for deg, kjære Filemon.
I thank my God always, making mention of you in my prayers,
5 Jeg hører ofte om din tro på Herren Jesus og kjærligheten du viser alle troende.
hearing of your love and of the faith which you have towards the Lord Jesus and towards all the saints,
6 Jeg ber om at den styrken du har gitt andre gjennom din tro, også vil få alle til å innse hvor mye godt de kan utrette for Kristus.
that the fellowship of your faith may become effective in the knowledge of every good thing which is in us in Christ Jesus.
7 Jeg ble selv svært glad og oppmuntret da jeg hørte hvordan du, min bror, gjennom gode gjerninger, har gitt nytt mot til de troende.
For we have much joy and comfort in your love, because the hearts of the saints have been refreshed through you, brother.
8 Takket være vårt lange vennskap, vil jeg nå be deg om en ting. Jeg Paulus, er nå en gammel mann og fange for Jesus Kristi skyld. Jeg kunne nok kreve denne tjenesten av deg i kraft av at oppdraget mitt kommer fra Kristus, men det vil jeg ikke.
Therefore though I have all boldness in Christ to command you that which is appropriate,
yet for love’s sake I rather appeal to you, being such a one as Paul, the aged, but also a prisoner of Jesus Christ.
10 Det jeg ber deg om, er at du må være god mot Onesimus. Han har blitt som en sønn for meg, etter som han kom til tro ved mitt arbeid her i fengslet.
I appeal to you for my child Onesimus, whom I have become the father of in my chains,
11 Du hadde ikke spesielt stor nytte av Onesimus før, men nå har han blitt til virkelig nytte for både deg og meg.
who once was useless to you, but now is useful to you and to me.
12 Når jeg nå sender ham tilbake til deg, er det som om jeg sendte en del av meg selv.
I am sending him back. Therefore receive him, that is, my own heart,
13 Jeg hadde helst ønsket å ha ham igjen her. Da kunne han hjelpe meg i ditt sted siden jeg nå sitter i fengsel for å ha spredd det glade budskapet om Jesus.
whom I desired to keep with me, that on your behalf he might serve me in my chains for the Good News.
14 Jeg ville ikke beholde ham uten først å ha fått din fullmakt. Dersom vi gjør noe godt, skal det jo ikke være av tvang, men av fri vilje.
But I was willing to do nothing without your consent, that your goodness would not be as of necessity, but of free will.
15 Kanskje kan vi se det på denne måten: Onesimus ble borte fra deg en kort periode, for at du skulle få ham tilbake for alltid! (aiōnios g166)
For perhaps he was therefore separated from you for a while that you would have him forever, (aiōnios g166)
16 Nå er han ikke bare slaven din, men noe mye mer. Nå er han din elskede bror. Selv elsker jeg ham høyt, men for deg må han bety enda mer. Det gjelder både som slave og som en troende bror som hører Herren Jesus til.
no longer as a slave, but more than a slave, a beloved brother—especially to me, but how much rather to you, both in the flesh and in the Lord.
17 Dersom du ser på meg som vennen din, må du ta imot Onesimus på samme måten som du ville ha tatt imot meg.
If then you count me a partner, receive him as you would receive me.
18 Har han gjort deg urett på noen måte eller er skyldig deg noe, da kan du sette det på min regning.
But if he has wronged you at all or owes you anything, put that to my account.
19 Jeg, Paulus, signerer her med egen hånd: Jeg skal betale tilbake. At du har en større gjeld til meg, etter som du kom til tro på grunn av meg, er en annen sak.
I, Paul, write this with my own hand: I will repay it (not to mention to you that you owe to me even your own self besides).
20 Ja, min kjære bror, la meg nå få nytte av at du lever i fellesskap med Herren Jesus. Gjør meg lettet og glad for Jesu Kristi skyld.
Yes, brother, let me have joy from you in the Lord. Refresh my heart in the Lord.
21 Dette skriver jeg, fullt overbevist om at du kommer til å gjøre det jeg ber deg om, ja mer enn som så.
Having confidence in your obedience, I write to you, knowing that you will do even beyond what I say.
22 En ting til ber jeg deg om: Ha et rom klart til meg. Jeg håper at Gud skal svare på bønnene deres og snart la meg få komme til dere.
Also, prepare a guest room for me, for I hope that through your prayers I will be restored to you.
23 Epafras, som også sitter i fengsel her for å ha spredd budskapet om Jesus Kristus, hilser til deg.
Epaphras, my fellow prisoner in Christ Jesus, greets you,
24 Det gjør også mine medarbeidere Markus, Aristark, Demas og Lukas.
as do Mark, Aristarchus, Demas, and Luke, my fellow workers.
25 Med ønske om at vår Herre Jesus Kristus i sin godhet og kjærlighet vil beskytte dere.
The grace of our Lord Jesus Christ be with your spirit. Amen.
