Filemon 1
1 Hilsen fra Paulus, som er kastet i fengsel for å ha spredd budskapet om Jesus Kristus. Min medarbeider Timoteus sender også sin hilsen. Til vår kjære venn og medarbeider Filemon.
Paul, a prisoner of Christ Jesus, and Timothy our brother, to Philemon our beloved and fellow-worker,
2 Til menigheten som har sin møteplass i hjemmet hans. Til vår søster Appia, og vår stridskamerat Arkippus.
and to Apphia our sister, and to Archippus our fellow-soldier, and to the church in thy house:
3 Vi ber at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vil vise dere godhet og fylle dere med fred.
Grace to you and peace from God our Father and the Lord Jesus Christ.
4 Jeg takker alltid Gud når jeg ber for deg, kjære Filemon.
I thank my God always, making mention of thee in my prayers,
5 Jeg hører ofte om din tro på Herren Jesus og kjærligheten du viser alle troende.
hearing of thy love, and of the faith which thou hast toward the Lord Jesus, and toward all the saints;
6 Jeg ber om at den styrken du har gitt andre gjennom din tro, også vil få alle til å innse hvor mye godt de kan utrette for Kristus.
that the fellowship of thy faith may become effectual, in the knowledge of every good thing which is in you, unto Christ.
7 Jeg ble selv svært glad og oppmuntret da jeg hørte hvordan du, min bror, gjennom gode gjerninger, har gitt nytt mot til de troende.
For I had much joy and comfort in thy love, because the hearts of the saints have been refreshed through thee, brother.
8 Takket være vårt lange vennskap, vil jeg nå be deg om en ting. Jeg Paulus, er nå en gammel mann og fange for Jesus Kristi skyld. Jeg kunne nok kreve denne tjenesten av deg i kraft av at oppdraget mitt kommer fra Kristus, men det vil jeg ikke.
Wherefore, though I have all boldness in Christ to enjoin thee that which is befitting,
yet for love’s sake I rather beseech, being such a one as Paul the aged, and now a prisoner also of Christ Jesus:
10 Det jeg ber deg om, er at du må være god mot Onesimus. Han har blitt som en sønn for meg, etter som han kom til tro ved mitt arbeid her i fengslet.
I beseech thee for my child, whom I have begotten in my bonds, Onesimus,
11 Du hadde ikke spesielt stor nytte av Onesimus før, men nå har han blitt til virkelig nytte for både deg og meg.
who was aforetime unprofitable to thee, but now is profitable to thee and to me:
12 Når jeg nå sender ham tilbake til deg, er det som om jeg sendte en del av meg selv.
whom I have sent back to thee in his own person, that is, my very heart:
13 Jeg hadde helst ønsket å ha ham igjen her. Da kunne han hjelpe meg i ditt sted siden jeg nå sitter i fengsel for å ha spredd det glade budskapet om Jesus.
whom I would fain have kept with me, that in thy behalf he might minister unto me in the bonds of the gospel:
14 Jeg ville ikke beholde ham uten først å ha fått din fullmakt. Dersom vi gjør noe godt, skal det jo ikke være av tvang, men av fri vilje.
but without thy mind I would do nothing; that thy goodness should not be as of necessity, but of free will.
15 Kanskje kan vi se det på denne måten: Onesimus ble borte fra deg en kort periode, for at du skulle få ham tilbake for alltid! (aiōnios g166)
For perhaps he was therefore parted [from thee] for a season, that thou shouldest have him for ever; (aiōnios g166)
16 Nå er han ikke bare slaven din, men noe mye mer. Nå er han din elskede bror. Selv elsker jeg ham høyt, men for deg må han bety enda mer. Det gjelder både som slave og som en troende bror som hører Herren Jesus til.
no longer as a servant, but more than a servant, a brother beloved, specially to me, but how much rather to thee, both in the flesh and in the Lord.
17 Dersom du ser på meg som vennen din, må du ta imot Onesimus på samme måten som du ville ha tatt imot meg.
If then thou countest me a partner, receive him as myself.
18 Har han gjort deg urett på noen måte eller er skyldig deg noe, da kan du sette det på min regning.
But if he hath wronged thee at all, or oweth [thee] aught, put that to mine account;
19 Jeg, Paulus, signerer her med egen hånd: Jeg skal betale tilbake. At du har en større gjeld til meg, etter som du kom til tro på grunn av meg, er en annen sak.
I Paul write it with mine own hand, I will repay it: that I say not unto thee how that thou owest to me even thine own self besides.
20 Ja, min kjære bror, la meg nå få nytte av at du lever i fellesskap med Herren Jesus. Gjør meg lettet og glad for Jesu Kristi skyld.
Yea, brother, let me have joy of thee in the Lord: refresh my heart in Christ.
21 Dette skriver jeg, fullt overbevist om at du kommer til å gjøre det jeg ber deg om, ja mer enn som så.
Having confidence in thine obedience I write unto thee, knowing that thou wilt do even beyond what I say.
22 En ting til ber jeg deg om: Ha et rom klart til meg. Jeg håper at Gud skal svare på bønnene deres og snart la meg få komme til dere.
But withal prepare me also a lodging: for I hope that through your prayers I shall be granted unto you.
23 Epafras, som også sitter i fengsel her for å ha spredd budskapet om Jesus Kristus, hilser til deg.
Epaphras, my fellow-prisoner in Christ Jesus, saluteth thee;
24 Det gjør også mine medarbeidere Markus, Aristark, Demas og Lukas.
[and so do] Mark, Aristarchus, Demas, Luke, my fellow-workers.
25 Med ønske om at vår Herre Jesus Kristus i sin godhet og kjærlighet vil beskytte dere.
The grace of our Lord Jesus Christ be with your spirit. Amen.
