Filemon 1
1 Hilsen fra Paulus, som er kastet i fengsel for å ha spredd budskapet om Jesus Kristus. Min medarbeider Timoteus sender også sin hilsen. Til vår kjære venn og medarbeider Filemon.
Paul, a prisoner of Christ Jesus, and the brother Timothy to Philemon, our dear friend and fellow worker,
2 Til menigheten som har sin møteplass i hjemmet hans. Til vår søster Appia, og vår stridskamerat Arkippus.
and to Apphia our sister, and to Archippus our fellow soldier, and to the church that meets in your home.
3 Vi ber at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vil vise dere godhet og fylle dere med fred.
May grace be to you and peace from God our Father and the Lord Jesus Christ.
4 Jeg takker alltid Gud når jeg ber for deg, kjære Filemon.
I always thank my God. I mention you in my prayers.
5 Jeg hører ofte om din tro på Herren Jesus og kjærligheten du viser alle troende.
I have heard of the love and the faith that you have in the Lord Jesus and for all the believers.
6 Jeg ber om at den styrken du har gitt andre gjennom din tro, også vil få alle til å innse hvor mye godt de kan utrette for Kristus.
I pray that the fellowship of your faith may be effective for the knowledge of everything good that is among us in Christ.
7 Jeg ble selv svært glad og oppmuntret da jeg hørte hvordan du, min bror, gjennom gode gjerninger, har gitt nytt mot til de troende.
For I have had much joy and comfort because of your love, because the hearts of the saints have been refreshed by you, brother.
8 Takket være vårt lange vennskap, vil jeg nå be deg om en ting. Jeg Paulus, er nå en gammel mann og fange for Jesus Kristi skyld. Jeg kunne nok kreve denne tjenesten av deg i kraft av at oppdraget mitt kommer fra Kristus, men det vil jeg ikke.
Therefore, although I have all the boldness in Christ to command you to do what you should do,
yet because of love, I appeal to you instead—I, Paul, an old man, and now a prisoner for Christ Jesus.
10 Det jeg ber deg om, er at du må være god mot Onesimus. Han har blitt som en sønn for meg, etter som han kom til tro ved mitt arbeid her i fengslet.
I am asking you concerning my child Onesimus, whom I have fathered in my chains.
11 Du hadde ikke spesielt stor nytte av Onesimus før, men nå har han blitt til virkelig nytte for både deg og meg.
For he once was useless to you, but now he is useful both to you and to me.
12 Når jeg nå sender ham tilbake til deg, er det som om jeg sendte en del av meg selv.
I have sent him back to you, he who is my very heart.
13 Jeg hadde helst ønsket å ha ham igjen her. Da kunne han hjelpe meg i ditt sted siden jeg nå sitter i fengsel for å ha spredd det glade budskapet om Jesus.
I wish I could have kept him with me, so he could serve me for you, while I am in chains for the sake of the gospel.
14 Jeg ville ikke beholde ham uten først å ha fått din fullmakt. Dersom vi gjør noe godt, skal det jo ikke være av tvang, men av fri vilje.
But I did not want to do anything without your consent. I did not want your good deed to be from necessity but from good will.
15 Kanskje kan vi se det på denne måten: Onesimus ble borte fra deg en kort periode, for at du skulle få ham tilbake for alltid! (aiōnios g166)
Perhaps for this he was separated from you for a time, so that you might have him back forever. (aiōnios g166)
16 Nå er han ikke bare slaven din, men noe mye mer. Nå er han din elskede bror. Selv elsker jeg ham høyt, men for deg må han bety enda mer. Det gjelder både som slave og som en troende bror som hører Herren Jesus til.
No longer would he be a slave, but better than a slave, a beloved brother. He is beloved especially to me, and much more so to you, in both the flesh and in the Lord.
17 Dersom du ser på meg som vennen din, må du ta imot Onesimus på samme måten som du ville ha tatt imot meg.
So if you have me as a partner, receive him as me.
18 Har han gjort deg urett på noen måte eller er skyldig deg noe, da kan du sette det på min regning.
If he has wronged you or owes you anything, charge that to me.
19 Jeg, Paulus, signerer her med egen hånd: Jeg skal betale tilbake. At du har en større gjeld til meg, etter som du kom til tro på grunn av meg, er en annen sak.
I, Paul, write this with my own hand. I myself will pay it back—not to mention that you owe me your own self!
20 Ja, min kjære bror, la meg nå få nytte av at du lever i fellesskap med Herren Jesus. Gjør meg lettet og glad for Jesu Kristi skyld.
Yes, brother, do me a favor in the Lord; refresh my heart in Christ.
21 Dette skriver jeg, fullt overbevist om at du kommer til å gjøre det jeg ber deg om, ja mer enn som så.
Confident about your obedience, I am writing to you. I know that you will do even more than I ask.
22 En ting til ber jeg deg om: Ha et rom klart til meg. Jeg håper at Gud skal svare på bønnene deres og snart la meg få komme til dere.
At the same time, prepare a guest room for me, for I hope that through your prayers I will be given back to you.
23 Epafras, som også sitter i fengsel her for å ha spredd budskapet om Jesus Kristus, hilser til deg.
Epaphras, my fellow prisoner in Christ Jesus, greets you.
24 Det gjør også mine medarbeidere Markus, Aristark, Demas og Lukas.
So do Mark, Aristarchus, Demas, and Luke, my fellow workers.
25 Med ønske om at vår Herre Jesus Kristus i sin godhet og kjærlighet vil beskytte dere.
May the grace of our Lord Jesus Christ be with your spirit. Amen.
