Filemon 1
1 Hilsen fra Paulus, som er kastet i fengsel for å ha spredd budskapet om Jesus Kristus. Min medarbeider Timoteus sender også sin hilsen. Til vår kjære venn og medarbeider Filemon.
Paul, prisoner of Christ Jesus, and Timothy my brother, —unto Philemon the beloved, and a fellow worker of ours,
2 Til menigheten som har sin møteplass i hjemmet hans. Til vår søster Appia, og vår stridskamerat Arkippus.
And unto Apphia our sister. And unto Archippus our fellow-soldier, and unto the assembly which meeteth, at thy house:
3 Vi ber at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vil vise dere godhet og fylle dere med fred.
Favour unto you, and peace, from God our Father, and Lord Jesus Christ.
4 Jeg takker alltid Gud når jeg ber for deg, kjære Filemon.
I am giving thanks unto my God—always, making mention, of thee, in my prayers,
5 Jeg hører ofte om din tro på Herren Jesus og kjærligheten du viser alle troende.
Hearing of thy love, and of the faith which thou hast towards the Lord Jesus and towards all the saints, —
6 Jeg ber om at den styrken du har gitt andre gjennom din tro, også vil få alle til å innse hvor mye godt de kan utrette for Kristus.
To the end that, the fellowship of thy faith, may become, energetic, by a personal knowledge of every good thing that is in us towards Christ;
7 Jeg ble selv svært glad og oppmuntret da jeg hørte hvordan du, min bror, gjennom gode gjerninger, har gitt nytt mot til de troende.
For, much joy, have I had, and encouragement, by occasion of thy love, in that, the tender affections of the saints, have had rest given them by thee, brother.
8 Takket være vårt lange vennskap, vil jeg nå be deg om en ting. Jeg Paulus, er nå en gammel mann og fange for Jesus Kristi skyld. Jeg kunne nok kreve denne tjenesten av deg i kraft av at oppdraget mitt kommer fra Kristus, men det vil jeg ikke.
Wherefore, though I have, much, freedom of speech, in Christ, to be enjoining upon thee that which is befitting,
Yet, for loves sake, I rather exhort, —being, such a one, as Paul the aged, now, also, even a prisoner of Christ Jesus, —
10 Det jeg ber deg om, er at du må være god mot Onesimus. Han har blitt som en sønn for meg, etter som han kom til tro ved mitt arbeid her i fengslet.
I exhort thee concerning my own child, whom I have begotten in my bonds, —Onesimus:
11 Du hadde ikke spesielt stor nytte av Onesimus før, men nå har han blitt til virkelig nytte for både deg og meg.
Him who, at one time, was, unto thee, unserviceable, but, now, unto thee and unto me, serviceable;
12 Når jeg nå sender ham tilbake til deg, er det som om jeg sendte en del av meg selv.
Whom I have sent back unto thee—him, that is, my own, tender affections!—
13 Jeg hadde helst ønsket å ha ham igjen her. Da kunne han hjelpe meg i ditt sted siden jeg nå sitter i fengsel for å ha spredd det glade budskapet om Jesus.
Whom, I, was minded, with myself, to detain, that, in thy behalf, unto me, he might be ministering in the bonds of the joyful message;
14 Jeg ville ikke beholde ham uten først å ha fått din fullmakt. Dersom vi gjør noe godt, skal det jo ikke være av tvang, men av fri vilje.
But, apart from thy mind, I wished to do, nothing, that, not as by necessity, thy goodness should be, but, by choice.
15 Kanskje kan vi se det på denne måten: Onesimus ble borte fra deg en kort periode, for at du skulle få ham tilbake for alltid! (aiōnios g166)
For, peradventure, for this cause, was he separated for an hour, that, as an age-abiding possession, thou mightest have him back, — (aiōnios g166)
16 Nå er han ikke bare slaven din, men noe mye mer. Nå er han din elskede bror. Selv elsker jeg ham høyt, men for deg må han bety enda mer. Det gjelder både som slave og som en troende bror som hører Herren Jesus til.
No longer as a servant, but above a servant—a brother beloved, very greatly to me, but, how much rather, to thee—both in the flesh and in the Lord!
17 Dersom du ser på meg som vennen din, må du ta imot Onesimus på samme måten som du ville ha tatt imot meg.
If, therefore, thou holdest me as one in thy fellowship, take him unto thee, as myself;
18 Har han gjort deg urett på noen måte eller er skyldig deg noe, da kan du sette det på min regning.
And, if he hath wronged thee at all or oweth thee aught, the same, unto me, do thou reckon: —
19 Jeg, Paulus, signerer her med egen hånd: Jeg skal betale tilbake. At du har en større gjeld til meg, etter som du kom til tro på grunn av meg, er en annen sak.
I, Paul, have written [it] with, my own, hand, —I, will repay [it]; that I may not tell thee—that, thyself, unto me, thou still owest.
20 Ja, min kjære bror, la meg nå få nytte av at du lever i fellesskap med Herren Jesus. Gjør meg lettet og glad for Jesu Kristi skyld.
Yea! brother, I, would, from thee, have help, in the Lord: give rest unto my tender affections in Christ.
21 Dette skriver jeg, fullt overbevist om at du kommer til å gjøre det jeg ber deg om, ja mer enn som så.
Confident of thine obedience, I have written unto thee, knowing that, even beyond what I say, thou wilt do: —
22 En ting til ber jeg deg om: Ha et rom klart til meg. Jeg håper at Gud skal svare på bønnene deres og snart la meg få komme til dere.
At the same time, moreover, be also getting ready for me, a lodging; for I am hoping that, through your prayers, I shall be granted as a favour unto you.
23 Epafras, som også sitter i fengsel her for å ha spredd budskapet om Jesus Kristus, hilser til deg.
There salute thee—Epaphras my fellow-captive in Christ Jesus,
24 Det gjør også mine medarbeidere Markus, Aristark, Demas og Lukas.
Mark, Aristarchus, Demas, Luke, —my fellow-workers.
25 Med ønske om at vår Herre Jesus Kristus i sin godhet og kjærlighet vil beskytte dere.
The favour of the Lord Jesus Christ, be with your spirit.
