Matteus 9
1 Senere steg Jesus ombord i en båt og seilte over til Kapernaum, byen der han bodde.
Yesu kayingya mungalaba, ngaloka kaika mukijiji chenge cha atamage.
2 Vel framme kom noen til ham med en lam som lå på en båre. Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme:”Vær ikke lei deg, sønnen min. Jeg har tilgitt syndene dine!”
Lola, kabannetya mundu ywa pozike agonjike paligodolo. paaibweni imani yabe, Yesu kankokeya ywa mundu apoozike, “Mwanawango, ube ni puraha, dhambi yako usameilwe.”
3 Noen av de skriftlærde mumlet da for seg selv:”Han spotter og gjør seg selv til Gud!”
Lola, baadhi ya baalimu ba saliya bende bakiyana bene kwa bene, “Mundu yoo enda kupulu”
4 Men Jesus visste hva de tenkte og spurte dem:”Hvorfor tenker dere onde tanker?
Yesu atangite mawazo gabe ni kabaya, “Mwanja namani muwaza mabaya mumwoyo winu?
5 Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme:’Reis deg opp og gå’ som å si:’Jeg tilgir deg syndene dine’?”
Cha'ako chakibii rahisi baya, “sambi yako isameilwe!” au baya, “Yema uyende”
6 Så vendte han seg til den lamme og sa:”For å bevise at jeg, Menneskesønnen, har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg til deg:’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’”
Lakini mutange panga mwana wa Adamu abile nao uwezo wo samiya sambi...”Abayite goo kwa yolo ywapoozike, “Yema, uputwe ligodolo lyako, ni uyende kasako.”
7 Og mannen reiste seg og gikk hjem.
Ni yolo mundu kayema kaboka yenda kachake.
8 Da folket så det som skjedde, ble de helt forskrekket. De hyllet Gud for at han hadde gitt en slik makt til mennesker.
Kipenga sa bandu kapabweni agoo, batisangala ni kunsifu Nnongo, ywa apeilea uwezo uwo bandu.
9 Da Jesus gikk videre, fikk han se en toller som het Matteus, sitte utenfor tollboden sin.”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. Matteus reiste seg og fulgte Jesus.
Ni Yesu paabile kapeta kuoma koo, amweni mundu ywakemelwa lina lyake Mathayo, ywa abile tama palo paakusanyle kodi. Niywembe kankokeya, “ngengame nenga” Ni ywembe atiyema ni kunkengama.
10 Senere da Jesus og disiplene spiste sammen i hjemmet til Matteus, var også mange av tollerens gamle kolleger blant gjestene, og en del andre ukjente folk.
Ni Yesu patamile kulya chakulya cha kiloo nkati ya nyumba, baisi bakusanyile kodi bananyansima ni bandu baovu balya chakulya pamope ni Yesu ni anapunzi bake.
11 Fariseerne var opprørt.”Hvordan kan mesteren deres synke så dypt at han spiser sammen med tollere og syndere?” spurte de disiplene. Jesus hørte det og sa:
Nga Mafarisayo pamweni ago, kabakokeya anafunzi, “Mwanja namani mwalimu winu alye chakulya pamope ni bakusanya kodi ni bandu abaya?”
12 ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.
Yesu paayowine ago abayite, “Bandu bababile ni afya nzuri bapalike kwaa nng'anga, ila balo babile atamwe.
13 Gå bort og forsøk å forstå det Gud mener når han sier:’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg.’ Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”
Yatikuwapasa muyende mkajipunze maana yake, “Mbendike rehema ni dhabihu kwaa.” kwa mana niisile, kwa balo babile ni haki kwaa kutubu, ila kwa balo babile ni sambi.
14 En dag kom disiplene til døperen Johannes og spurte Jesus:”Hvorfor faster ikke disiplene dine, slik vi og fariseerne gjør?”
Nga anapunzi ba Yohana baisi kachake ni kukoya, “Mwanja namani twenga na mafarisayo twatabite, lakini anapunzi bako atabite kwaa?”
15 Jesus svarte:”Bryllupsgjestene kan vel ikke sørge og gå sultne uten mat mens brudgommen ennå er hos dem? Men en dag skal han bli tatt fra dem, og da kommer de til å faste.
Yesu kabakokeya, babaindikiya ndowa baweza huzunika wakati mwene ndowa abile pamope nakwe? Lakini lisoba lyaisa ambalo Ngwana ndowa alowa boka ngabalowa taba.
16 Det finnes en tid og plass for alt. Ingen lapper for eksempel et gammelt klesplagg med et stykke nytt tøy som aldri har blitt vasket, for da krymper det nye tøyet og river i stykker plagget, slik at hullet blir enda større.
Ntopo mundu ywa beka ipande ya ngobo ya ayambe mu ngobo ya ayambe kwaa, kiraka salowa papwanilwa buka mu ngobo ni mwepopwaniko nkolo wa pita.
17 Ingen øser heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut. Nei, ny vin blir lagret i nye sekker, for da blir både vinen og sekkene bevart.”
Ntopo bandu babayeya wembe mmabau mu chombo cha wembe kwele, bene bapanga, likengelya popwanika, wembe walowa penganika ni likengo lwalowa popwanika. Badala yake babeka wembe wayambe mulikengo lya ayambe ni vyoti vyabile vikoto.
18 Mens Jesus sa dette, kom en mann som var leder for synagogen og falt ned for han.”Datteren min er nettopp død”, sa han.”Kom og legg hendene på henne, så får hun livet tilbake.”
Palyo Yesu kabakokeya makowe ago, linga, afisa atiicha ngampingya magoti nnonge yake, ni ywembe kabaya, “Mwana wango atiwaa nambeyambe, lakini wiche unobii ni ywembe atama kai.
19 Da reiste Jesus seg og fulgte med mannen, sammen med disiplene. Men mens de var på vei til hjemmet hans, kom
Yesu ngayema ni kunkengama ni anapunzi bake.
20 en kvinne, som i tolv års tid hadde lidd av fryktelige blødninger. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans.
Linga nwawa ywabile kapita mwai kwa kyaka komi niibele, atiicha papipi ni Yesu kakamwa mu'lipindo lya ngobo yake.
21 Hun tenkte:”Om jeg bare får røre ved klærne hans kommer jeg til å bli frisk.”
Kwasababu atibaya, “Mana niikamwi ngobo yake, nalowa pona.”
22 Da vendte Jesus seg rundt og fikk se henne:”Min datter”, sa han,”vær ikke urolig! Din tro har hjulpet deg.” Og fra dette øyeblikket av var kvinnen frisk.
Yesu kagalambuka kummakiya, “Mwinja, line na mwoyo, imani yako itekuponeya,” Ni muda wowo mwale atipona.
23 Da Jesus kom fram til huset der lederen for synagogen bodde og hørte sørgemusikken og fikk se alle menneskene som gråt høyt og jamret seg,
Yesu paikite mu'nyumba ya afisa, nembe abweni akombwa talumbeta ni kipenga sa bandu sakibile kikombwa likoti.
24 sa han:”Gå ut herfra. Jenta er ikke død. Hun sover bare.” Da begynte de å hånle mot han.
Ni ywembe kabaya, “Mbukange pani, mana nwawa awile kwaa ila atigonja, Lakini balo bandu batiheka ni kumgeya.
25 Men da folket hadde blitt jaget ut av huset, gikk Jesus inn i rommet der jenta lå, og tok henne i hånden. Straks reiste hun seg opp og var helt frisk.
Na balo badu pabapitike panja, ni ywembe ajingii kuchumba ni kunkamwa luboko ni mwale ngayumuka.
26 Ryktet om det fantastiske som hadde skjedd, spredde seg som en løpeild i hele området.
Ni habari yee yatiyowanika nnema woti.
27 Da Jesus dro fra hjemmet til jenta fulgte to blinde menn etter han og ropte:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”
Nga Yesu kapeta buka palo, alalome abele ipofu bati kunkengama. Kabankema ni kunkokeya, “mwana wa Daudi, utuponyee”
28 De gikk etter ham helt inn i huset der han bodde. Og Jesus spurte dem:”Tror dere at jeg kan helbrede dere?””Ja, Herre”, svarte de.”Det gjør vi.”
Palyo Yesu aikite panyumba balo ipofu baisi kachake, Yesu ngabakiya, “Mwendaaminiya panga nenda weza panga?” kabankokeya “Eloo, Ngwana.”
29 Da rørte han ved øynene deres og sa:”Etter som dere tror, skal det også bli slik.”
Nga Yesu kakamwa minyo yabe ni baya, “Naipangilwe nyoo kwinu kati mwaaminikwe”
30 Plutselig kunne de se! Jesus advarte dem strengt mot å fortelle dette til noen.
Na minyo gabe kabagauywa, Yesu ngabakiya ni kuakokeya, “Lenga mundu ywoywote kana atange kuhusu likowe lee.”
31 Til tross for det han sa, var snart ryktet om han ute over hele distriktet.
Lakini bandu abele batibuka na tangaza habari yee sehemu yoti ya nnema.
32 Da de to mennene var på vei bort, kom noen til Jesus med en besatt som ikke kunne snakke.
Tubwe abo alalome abele pababile kabayenda kachabe, linga, mundu yumo bubu ywaabii na nchela banetike kwa Yesu.
33 Jesus drev ut den onde ånden, og straks kunne mannen snakke. Folket ble helt forundret og sa:”Aldri før har noe slikt skjedd i Israel!”
Na nchela pagamoi yolo mundu bubu ngatumbwa longela. Kipenga sa bandu satumbwa sangala ni baya, Ayee inawa kwaa pitya mu'Israel.
34 Da fariseerne hørte dette, sa de:”Han driver ut de onde åndene med hjelp av Satan, som er høvding for de onde åndene!”
Lakini Mafarisayo babile kababya, “Kwa mpendo wa nchela, abenga masetani.”
35 Jesus gikk omkring til alle småplassene og byene og underviste i synagogene. Hvor han enn kom, fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Han helbredet alle slags sykdommer og plager.
Yesu atetindiya mjini mpaka mwijiji. Ni ywembe kayendelya pundisha mumasinagogi. Kahubiri Injili ni upwalume, na poneya atamwe ga kila aina ni udhaifu wa aina yoti.
36 Da han la merke til alt folket, fikk han medfølelse med dem, De hadde store problemer og visste ikke hvor de kunne få hjelp. De var som sauer uten gjeter.
Bandu pabamweni, nembe abeki kiya, mana batisumbuka mwoyo. Babile kati ngondolo yange nchungaji.
37 ”Høsten er stor, men arbeiderne er få”, sa han til disiplene.
Ni ywembe kaakokeya anapunzi bake.”Mauno ni yananchima, ila apanga kachi ni achene.
38 ”Be derfor den som har ansvaret for innhøstingen, at han sender ut flere arbeidere på feltet.”
Nga eyo munobe Ngwana wa mauno, linga apeleke apanga kachi mu'mauno gake.”
