Matteus 9
1 Senere steg Jesus ombord i en båt og seilte over til Kapernaum, byen der han bodde.
Limmugan ni Jesus iti maysa a bangka, bimmallasiw, ket napan iti bukodna a siudad.
2 Vel framme kom noen til ham med en lam som lå på en båre. Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme:”Vær ikke lei deg, sønnen min. Jeg har tilgitt syndene dine!”
Ket sadiay adda inyegda kenkuana a paralitiko a lalaki a nakaidda iti ikamen. Iti pannakakita ni Jesus iti pammatida, kinunana iti paralitiko a lalaki, “Anak, agraksakka. Ta napakawanen dagiti basbasolmo.”
3 Noen av de skriftlærde mumlet da for seg selv:”Han spotter og gjør seg selv til Gud!”
Sadiay adda sumagmamano nga eskriba a kunkunada iti bagbagida, “Daytoy a lalaki ket mangtabtabbaaw.”
4 Men Jesus visste hva de tenkte og spurte dem:”Hvorfor tenker dere onde tanker?
Ammo ni Jesus dagiti panpanunotenda ket kinunana, “Apay nga agpanpanunotkayo iti dakes kadagiti pusoyo?
5 Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme:’Reis deg opp og gå’ som å si:’Jeg tilgir deg syndene dine’?”
Ta ania ti nalaklaka nga ibaga, 'Napakawanen dagiti basolmo,' wenno ti ibaga a, 'Tumakderka ket magnaka'?
6 Så vendte han seg til den lamme og sa:”For å bevise at jeg, Menneskesønnen, har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg til deg:’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’”
Ngem tapno maammoanyo a ti Anak ti Tao ket addaan iti kinaturay ditoy lubong a mangpakawan kadagiti basbasol, “kinunana iti paralitiko, “Tumaderka, pidutem ta ikamenmo, ket mapanka iti balaymo.”
7 Og mannen reiste seg og gikk hjem.
Ket timmakder ti lalaki ket napan iti balayna.
8 Da folket så det som skjedde, ble de helt forskrekket. De hyllet Gud for at han hadde gitt en slik makt til mennesker.
Idi nakita dagiti adu a tattao daytoy, nasdaawda ken dinaydayawda ti Dios, nga isu ti nangted iti kasta a kinaturay iti tattao.
9 Da Jesus gikk videre, fikk han se en toller som het Matteus, sitte utenfor tollboden sin.”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. Matteus reiste seg og fulgte Jesus.
Bayat ti ilalabas ni Jesus manipud sadiay, nakitana ti maysa a lalaki nga agnagan iti Mateo, nga agtugtugaw iti tolda a pagsingsingiran iti buis. Kinunana kenkuana, “Sumurotka kaniak.” Timmakder isuna ket simmurot kenkuana.
10 Senere da Jesus og disiplene spiste sammen i hjemmet til Matteus, var også mange av tollerens gamle kolleger blant gjestene, og en del andre ukjente folk.
Idi nagtugaw ni Jesus iti maysa a balay tapno mangan, immay met ti adu nga agsingsingir iti buis ken managbasol a tattao ket nakipangan kenni Jesus ken kadagiti adalanna.
11 Fariseerne var opprørt.”Hvordan kan mesteren deres synke så dypt at han spiser sammen med tollere og syndere?” spurte de disiplene. Jesus hørte det og sa:
Idi nakita dagiti Pariseo daytoy, kinunada kadagiti adalanna, “Apay a makipangpangan ti manursuroyo kadagiti agsingsingir iti buis ken managbasol a tattao?”
12 ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.
Idi nangngeg ni Jesus daytoy, kinunana, “Dagiti tattao a napigsa ti bagina ket saanda nga agkasapulan iti mangngagas, dagiti laeng masaksakit.
13 Gå bort og forsøk å forstå det Gud mener når han sier:’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg.’ Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”
Nasken a mapanyo ammoen ti kaipapanan daytoy, 'Tarigagayak ti asi saan ket a daton.' Ta immayak, saan a tapno mangayab kadagiti nalinteg nga agbabawi, ngem kadagiti managbasol.”
14 En dag kom disiplene til døperen Johannes og spurte Jesus:”Hvorfor faster ikke disiplene dine, slik vi og fariseerne gjør?”
Kalpasanna, immay kenkuana dagiti adalan ni Juan ket kinunada, “Apay a dakami ken dagiti Pariseo ket masansan nga agayunar, ngem dagiti adalam ket saanda nga agayunar?”
15 Jesus svarte:”Bryllupsgjestene kan vel ikke sørge og gå sultne uten mat mens brudgommen ennå er hos dem? Men en dag skal han bli tatt fra dem, og da kommer de til å faste.
Kinuna ni Jesus kadakuada, “Mabalin kadi nga agladingit dagiti makiboda no adda pay laeng kadakuada ti nobio? Ngem dumtengto ti aldaw a ti nobio ket maipanaw manipud kadakuada, ket kalpasanna agayunardanto.
16 Det finnes en tid og plass for alt. Ingen lapper for eksempel et gammelt klesplagg med et stykke nytt tøy som aldri har blitt vasket, for da krymper det nye tøyet og river i stykker plagget, slik at hullet blir enda større.
Awan ti tao a mangitakop iti baro a lupot iti daan a pagan-anay, ta ti takop ket mapisangto manipud iti lupot, ket ad-addanto a mapigis.
17 Ingen øser heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut. Nei, ny vin blir lagret i nye sekker, for da blir både vinen og sekkene bevart.”
Kasta met a saan nga ikabil dagiti tattao ti baro nga arak iti daan a lalat a pagikkan iti arak. No aramidenda dayta, bumtak ti lalat, maibellengto ti arak, ket mapirdi dagiti lalat a pagikkan iti arak. Ngem ketdi, ikabilda ti baro nga arak iti baro a lalat a pagikkan, ket saandanto a mapirdi.
18 Mens Jesus sa dette, kom en mann som var leder for synagogen og falt ned for han.”Datteren min er nettopp død”, sa han.”Kom og legg hendene på henne, så får hun livet tilbake.”
Bayat nga ibagbaga ni Jesus dagitoy a banbanag kadakuada, pagammoan adda maysa nga opisial nga immay ken nagparintumeng kenkuana. Kinunana, “Ti anakko a babai ket kapatpatayna, ngem umayka ket ipataymo ta imam kenkuana, ket agbiagto isuna.”
19 Da reiste Jesus seg og fulgte med mannen, sammen med disiplene. Men mens de var på vei til hjemmet hans, kom
Ket timmakder ni Jesus ken simmurot kenkuana, ken kasta met ti inaramid dagiti adalanna.
20 en kvinne, som i tolv års tid hadde lidd av fryktelige blødninger. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans.
Pagammoan, adda met babai nga agpadpadara iti sangapulo ket dua a tawen, ket napan iti likudan ni Jesus ket sinagidna ti gayadan ti pagan-anay ni Jesus.
21 Hun tenkte:”Om jeg bare får røre ved klærne hans kommer jeg til å bli frisk.”
Ta kinunana iti bagina, “No masagidko laeng ti pagan-anayna, umimbagak.”
22 Da vendte Jesus seg rundt og fikk se henne:”Min datter”, sa han,”vær ikke urolig! Din tro har hjulpet deg.” Og fra dette øyeblikket av var kvinnen frisk.
Ngem timmalliaw ni Jesus ket nakitana isuna, ket kinunana, “Anakko a babai, pakiridem ta pakinakemmo. Pinaimbagnaka ti pammatim.” Ket dagus nga immimbag.
23 Da Jesus kom fram til huset der lederen for synagogen bodde og hørte sørgemusikken og fikk se alle menneskene som gråt høyt og jamret seg,
Idi simmangpet ni Jesus idiay balay ti opisial, nakitana dagiti agtuktokar iti plauta ken dagiti agaariwawa a tattao.
24 sa han:”Gå ut herfra. Jenta er ikke død. Hun sover bare.” Da begynte de å hånle mot han.
Kinunana, “Pumanawkayo, ta saan a natay ti ubing, ngem isuna ket nakaturog.” Ngem kinatkatawaanda isuna nga inum-umsi.
25 Men da folket hadde blitt jaget ut av huset, gikk Jesus inn i rommet der jenta lå, og tok henne i hånden. Straks reiste hun seg opp og var helt frisk.
Idi naparuaren dagiti adu a tattao, simrek ni Jesus iti siled ket iniggamanna ti imana, ket bimmangon ti ubing.
26 Ryktet om det fantastiske som hadde skjedd, spredde seg som en løpeild i hele området.
Ti damag maipanggep iti daytoy ket nagwaras iti amin iti dayta a rehion.
27 Da Jesus dro fra hjemmet til jenta fulgte to blinde menn etter han og ropte:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”
Iti ilalabas ni Jesus manipud sadiay, simmurot kenkuana ti dua a bulsek a lallaki. Saanda a nagsarsardeng a nagpukpukkaw a kunada, “Maasika kadakami, Anak ni David!”
28 De gikk etter ham helt inn i huset der han bodde. Og Jesus spurte dem:”Tror dere at jeg kan helbrede dere?””Ja, Herre”, svarte de.”Det gjør vi.”
Idi nakastrek ni Jesus iti balay, napan kenkuana dagiti bulsek a lallaki. Kinuna ni Jesus kadakuada, “Mamatikayo kadi a kabaelak nga aramiden daytoy?” Kinunada kenkuana, “Wen, Apo.”
29 Da rørte han ved øynene deres og sa:”Etter som dere tror, skal det også bli slik.”
Ket sinagid ni Jesus dagiti matada ket kinunana, “Maaramid ngarud kadakayo sigun iti pammatiyo.”
30 Plutselig kunne de se! Jesus advarte dem strengt mot å fortelle dette til noen.
Ket nalukatan dagiti matada. Kalpasanna, nainget a binilin ida ni Jesus a kunana, “Kitaenyo ta awan koma ti makaammo ti maipanggep iti daytoy.”
31 Til tross for det han sa, var snart ryktet om han ute over hele distriktet.
Ngem rimmuar dagiti dua a lallaki ket inwaragawagda ti maipanggep iti daytoy a damag iti entero a rehion.
32 Da de to mennene var på vei bort, kom noen til Jesus med en besatt som ikke kunne snakke.
Idi pumanawen dagiti dua a lallaki, adda met maysa nga umel a lalaki a linuganan ti demonio nga inyegda kenni Jesus.
33 Jesus drev ut den onde ånden, og straks kunne mannen snakke. Folket ble helt forundret og sa:”Aldri før har noe slikt skjedd i Israel!”
Idi napaksiaten ti demonio, nagsao ti umel a lalaki. Nasdaaw dagiti adu a tattao ket kinunada, “Awan pay ti nakita a kastoy ditoy Israel!”
34 Da fariseerne hørte dette, sa de:”Han driver ut de onde åndene med hjelp av Satan, som er høvding for de onde åndene!”
Ngem kunkuna dagiti Pariseo, “Babaen iti pangulo dagiti demonio, pakpaksiatenna dagiti demonio.”
35 Jesus gikk omkring til alle småplassene og byene og underviste i synagogene. Hvor han enn kom, fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Han helbredet alle slags sykdommer og plager.
Napan ni Jesus kadagiti amin a siudad ken aw-away. Intultuloyna ti nangisursuro kadagiti sinagogada, inkaskasabana ti ebanghelio ti pagarian, ken pinaimbagna amin a kita ti sakit ken amin a kita ti an-annayen.
36 Da han la merke til alt folket, fikk han medfølelse med dem, De hadde store problemer og visste ikke hvor de kunne få hjelp. De var som sauer uten gjeter.
Idi makitana dagiti adu a tattao, naasian isuna kadakuada, gapu ta mariribukanda ken maup-upayda. Kasla da la karnero nga awan ti mangipastor kadakuada.
37 ”Høsten er stor, men arbeiderne er få”, sa han til disiplene.
Kinunana kadagiti adalanna, “Nawadwad ti maapit, ngem sumagmamano dagiti agtrabtrabaho.
38 ”Be derfor den som har ansvaret for innhøstingen, at han sender ut flere arbeidere på feltet.”
Agkararagkayo ngarud iti Apo ti panagapit, tapno mangibaon isuna kadagiti agtrabaho iti apitenna.”
