Matteus 9
1 Senere steg Jesus ombord i en båt og seilte over til Kapernaum, byen der han bodde.
E E ae la ia maluna o ka moku, holo aku la ia, a hiki aku la i kona kulanakauhale.
2 Vel framme kom noen til ham med en lam som lå på en båre. Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme:”Vær ikke lei deg, sønnen min. Jeg har tilgitt syndene dine!”
Aia hoi, hali mai la lakou io na la i kekahi mai lolo, e moe ana iluna o kahi moe, A ike aku la o Iesu i ko lakou manaoio, i aku la ia i ka mai lolo, E kuu keiki, e hoolana i kou manao, ua kalaia kon hewa.
3 Noen av de skriftlærde mumlet da for seg selv:”Han spotter og gjør seg selv til Gud!”
Alaila, ohumu iho la kekahi poe kakauolelo iloko o lakou iho, He olelo hoino ka ia nei.
4 Men Jesus visste hva de tenkte og spurte dem:”Hvorfor tenker dere onde tanker?
Ike iho la Iesu i ko lakou manao, ninau aku la, No ke aha la oukou e manao ino ai iloko o ko oukou naau?
5 Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme:’Reis deg opp og gå’ som å si:’Jeg tilgir deg syndene dine’?”
Mahea ka hiki pono ke olelo, Ua kalaia kou hewa, a ke olelo paha, E ala'e a e hele?
6 Så vendte han seg til den lamme og sa:”For å bevise at jeg, Menneskesønnen, har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg til deg:’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’”
I ike hoi oukou, he mana no ko ke Keiki a ke kanaka e kala aku ai i na hewa ma ka honua nei, E ku ae, (wahi ana i ka mai lolo, ) e lawe oe i kou wahi moe, a e hoi i kou hale.
7 Og mannen reiste seg og gikk hjem.
A ku ae la ia, a hoi aku la i kona hale.
8 Da folket så det som skjedde, ble de helt forskrekket. De hyllet Gud for at han hadde gitt en slik makt til mennesker.
A ike aku la na kanaka, mahalo aku la, a hoonani aku la lakou i ke Akua, nana i haawi mai ia mana no na kanaka.
9 Da Jesus gikk videre, fikk han se en toller som het Matteus, sitte utenfor tollboden sin.”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. Matteus reiste seg og fulgte Jesus.
A hele aku la o Iesu mai ia wahi aku, ike mai la ia i kekahi kanaka e noho ana ma kahi hookupu, o Mataio kona inoa; i mai la oia ia ia, E hahai mai oe ia'u. Ku ae la ia a hahai aku la ia ia.
10 Senere da Jesus og disiplene spiste sammen i hjemmet til Matteus, var også mange av tollerens gamle kolleger blant gjestene, og en del andre ukjente folk.
A i ko Iesu noho ana i ka ahaaina iloko o ka hale, aia hoi, he nui na lunaauhau a me na lawehala i hele mai, a noho pu me ia a me kana poe haumana.
11 Fariseerne var opprørt.”Hvordan kan mesteren deres synke så dypt at han spiser sammen med tollere og syndere?” spurte de disiplene. Jesus hørte det og sa:
A ike aku la ka poe Parisaio, i mai la lakou i kana poe haumana, No ke aha la e ai pu ai ka oukou humu me na lunaauhau a me na lawehala?
12 ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.
Lohe ae la o Iesu, i aku la oia ia lakou, Aole no ka poe ola ke kahuna lapaau, no ka poe mai no ia.
13 Gå bort og forsøk å forstå det Gud mener når han sier:’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg.’ Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”
E hele hoi oukou e ao i ke ano o keia, o ke aloha ko'u makemake, aole ka mohai: ua hele mai nei au e ao aku i ka poe hewa e mihi, aole i ka poe pono.
14 En dag kom disiplene til døperen Johannes og spurte Jesus:”Hvorfor faster ikke disiplene dine, slik vi og fariseerne gjør?”
Alaila, hele mai la na haumana a Ioane io na la, i mai la, Ke hookeai pinepine nei makou a me ka poe Parisaio, heaha hoi ka mea e hookeai ole ai kau poe haumana?
15 Jesus svarte:”Bryllupsgjestene kan vel ikke sørge og gå sultne uten mat mens brudgommen ennå er hos dem? Men en dag skal han bli tatt fra dem, og da kommer de til å faste.
I aku la Iesu ia lakou, E hiki anei i na keiki o ke kanemare ke kaniuhu, i ka wa e noho pu ai ia me lakou? E hiki mai ana ka manawa e laweia'ku ai ke kanemare mai o lakou aku, ilaila lakou e hookeai ai.
16 Det finnes en tid og plass for alt. Ingen lapper for eksempel et gammelt klesplagg med et stykke nytt tøy som aldri har blitt vasket, for da krymper det nye tøyet og river i stykker plagget, slik at hullet blir enda større.
Aole no kekahi e pinai i ka apana lole hou maluna o ka lole kahiko, o moku ka mea kahiko i ka mea hou, a nui aku ka nahae.
17 Ingen øser heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut. Nei, ny vin blir lagret i nye sekker, for da blir både vinen og sekkene bevart.”
Aole hoi e ukuhi na kanaka i ka waina hou maloko o na hue ili kahiko, o nahae na hue, a kahe aku ka waina, a pau na hue: aka, ukuhi no lakou i ka waina hou iloko o na hue hou, a koe pu ia mau mea i ka malamaia.
18 Mens Jesus sa dette, kom en mann som var leder for synagogen og falt ned for han.”Datteren min er nettopp død”, sa han.”Kom og legg hendene på henne, så får hun livet tilbake.”
I kana olelo ana ia mau mea ia lakou, aia hoi, hele mai kekahi luna, moe iho ia ia, i mai la ia ia, Ua make iho nei ka'u kaikamahine, aka, e hele mai oe, a kau i kou lima maluna ona, a e ola ia.
19 Da reiste Jesus seg og fulgte med mannen, sammen med disiplene. Men mens de var på vei til hjemmet hans, kom
Ku ae la o Iesu iluna, hahai aku la ia ia me kana poe haumana.
20 en kvinne, som i tolv års tid hadde lidd av fryktelige blødninger. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans.
Aia hoi, he wahine hee koko i na makahiki he umikumamalua, hele aku la ia mahope iho ona, a hoopa aku la i ka lepa o kona aahu:
21 Hun tenkte:”Om jeg bare får røre ved klærne hans kommer jeg til å bli frisk.”
No ka mea, i iho la ia iloko ona, A i hoopa wale aku au i kona aahu, e ola au.
22 Da vendte Jesus seg rundt og fikk se henne:”Min datter”, sa han,”vær ikke urolig! Din tro har hjulpet deg.” Og fra dette øyeblikket av var kvinnen frisk.
Haliu ae la o Iesu, ike ae la ia ia, i aku la, E ke kaikamahine, e hoolana i kou manao: ua hoola mai kou manaoio ia oe. A ola koke iho la ua wahine la ia hora.
23 Da Jesus kom fram til huset der lederen for synagogen bodde og hørte sørgemusikken og fikk se alle menneskene som gråt høyt og jamret seg,
A hiki aku la o Iesu i ka hale o ua luna la, ike ae la ia i ka poe hookiokio, a me na kanaka e kumakena ana,
24 sa han:”Gå ut herfra. Jenta er ikke død. Hun sover bare.” Da begynte de å hånle mot han.
I aku la oia ia lakou, Ou hoi oukou, aole i make ke kaikamahine, ua hiamoe no. A hoowahawaha mai la lakou ia ia.
25 Men da folket hadde blitt jaget ut av huset, gikk Jesus inn i rommet der jenta lå, og tok henne i hånden. Straks reiste hun seg opp og var helt frisk.
A pau ae la ka poe kanaka i ka hookukeia iwaho, komo aku la ia iloko, lalau iho la i kona lima, a ala ae la ua kaikamahine nei.
26 Ryktet om det fantastiske som hadde skjedd, spredde seg som en løpeild i hele området.
A kaulana aku la ia mea ma ia aina a pau.
27 Da Jesus dro fra hjemmet til jenta fulgte to blinde menn etter han og ropte:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”
A hele aku la o Iesu mai ia wahi aku, elua kanaka makapo i hahai ia ia, kahea mai la laua, i mai la, E ka mamo a Davida, e aloha mai oe ia maua.
28 De gikk etter ham helt inn i huset der han bodde. Og Jesus spurte dem:”Tror dere at jeg kan helbrede dere?””Ja, Herre”, svarte de.”Det gjør vi.”
Komo ae la ia iloko o ka hale, a hele mai ua mau makapo la io na la, ninau aku la Iesu ia laua, Ke manaoio nei anei olua, e hiki no ia'u ke hana i keia mea? I aku la laua ia ia, Ae, e ka Haku.
29 Da rørte han ved øynene deres og sa:”Etter som dere tror, skal det også bli slik.”
Alaila, hoopa aku la ia i ko laua mau maka, i aku la, E like me ko olua manaoio ana mai, pela e hanaia aku ai no olua.
30 Plutselig kunne de se! Jesus advarte dem strengt mot å fortelle dette til noen.
Kaakaa ae la ko laua mau maka. Papa aku la Iesu ia laua, i aku la, E malama olua o ikea ia e hai.
31 Til tross for det han sa, var snart ryktet om han ute over hele distriktet.
Aka, hele aku la laua, a hookaulaua aku la ia ia ma ia aina a puni.
32 Da de to mennene var på vei bort, kom noen til Jesus med en besatt som ikke kunne snakke.
A hele aku la lakou iwaho, aia hoi, haliia mai io na la he kanaka aa, ua uluhia e ka daimonio.
33 Jesus drev ut den onde ånden, og straks kunne mannen snakke. Folket ble helt forundret og sa:”Aldri før har noe slikt skjedd i Israel!”
A mahikiia aku ka daimonio, olelo mai la ua aa la, a mahalo ae la ka poe kanaka, i ae la, Aole i ikea ka mea like me neia iwaena o ka Iseraela.
34 Da fariseerne hørte dette, sa de:”Han driver ut de onde åndene med hjelp av Satan, som er høvding for de onde åndene!”
Aka, olelo aku la ka poe Parisaio, Ke mahiki aku nei oia nei i na daimonio ma ke alii o na daimonio.
35 Jesus gikk omkring til alle småplassene og byene og underviste i synagogene. Hvor han enn kom, fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Han helbredet alle slags sykdommer og plager.
Kaahele ae la o Iesu ma na kulanakauhale a pau, a me na kauhale, e ao ana iloko o na halehalawai o lakou, a e hai mai ana i ka euanelio no ke aupuni, me ka hoola i na mai a pau, a me na nawaliwali a pau o na kanaka.
36 Da han la merke til alt folket, fikk han medfølelse med dem, De hadde store problemer og visste ikke hvor de kunne få hjelp. De var som sauer uten gjeter.
A ike mai la ia i ka ahakanaka, hu ae la kona aloha ia lakou; no ka mea, ua maluhiluhi lakou, ua auwana hoi e like me na hipa kahu ole.
37 ”Høsten er stor, men arbeiderne er få”, sa han til disiplene.
Alaila, i mai la ia i kana poe haumana, He nui ke kihapai ai, ua hapa no nae ka poe lawehana.
38 ”Be derfor den som har ansvaret for innhøstingen, at han sender ut flere arbeidere på feltet.”
No ia mea, e noi oukou i ka Haku nana ke kihapai ai, e hoouna oia i na lawehana iloko o kana kihapai.
