Matteus 9
1 Senere steg Jesus ombord i en båt og seilte over til Kapernaum, byen der han bodde.
And, entering into a boat, he crossed over, and came into his own city.
2 Vel framme kom noen til ham med en lam som lå på en båre. Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme:”Vær ikke lei deg, sønnen min. Jeg har tilgitt syndene dine!”
And lo! they were bringing unto him a paralytic, on a couch, laid prostrate; and Jesus, seeing, their faith, said to the paralytic, —Take courage! child, forgiven are thy sins.
3 Noen av de skriftlærde mumlet da for seg selv:”Han spotter og gjør seg selv til Gud!”
And lo! certain of the scribes, said within themselves, —This man, speaketh profanely!
4 Men Jesus visste hva de tenkte og spurte dem:”Hvorfor tenker dere onde tanker?
And Jesus, knowing, their inward thoughts, said, —To what end are ye cherishing evil thoughts within your hearts?
5 Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme:’Reis deg opp og gå’ som å si:’Jeg tilgir deg syndene dine’?”
For which is easier—To say, Forgiven are thy sins, —or to say, Rise and be walking!
6 Så vendte han seg til den lamme og sa:”For å bevise at jeg, Menneskesønnen, har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg til deg:’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’”
But, that ye may know, that the Son of Man hath, authority, upon the earth, to be forgiving sins, then, saith he to the paralytic, —Rise! take up thy couch, and withdraw unto thy house.
7 Og mannen reiste seg og gikk hjem.
And, rising, he departed unto his house.
8 Da folket så det som skjedde, ble de helt forskrekket. De hyllet Gud for at han hadde gitt en slik makt til mennesker.
Now the multitudes, seeing, were struck with fear, and glorified the God who had given authority, such as this, unto men.
9 Da Jesus gikk videre, fikk han se en toller som het Matteus, sitte utenfor tollboden sin.”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. Matteus reiste seg og fulgte Jesus.
And Jesus, passing aside from thence, saw a man presiding over the tax-office, called, Matthew, and saith unto him, —Be following me. And, arising, he followed him.
10 Senere da Jesus og disiplene spiste sammen i hjemmet til Matteus, var også mange av tollerens gamle kolleger blant gjestene, og en del andre ukjente folk.
And it came to pass, as he was reclining in the house, that lo! many tax-collectors and sinners, came, and were reclining together with Jesus and his disciples.
11 Fariseerne var opprørt.”Hvordan kan mesteren deres synke så dypt at han spiser sammen med tollere og syndere?” spurte de disiplene. Jesus hørte det og sa:
And, the Pharisees, observing it, began to say unto his disciples, —Wherefore, with tax-collectors and sinners, doth your Teacher eat?
12 ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.
And, he, hearing it, said, —No need have the strong, of a physician, but they who are sick.
13 Gå bort og forsøk å forstå det Gud mener når han sier:’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg.’ Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”
But go ye, and learn what this meaneth, —Mercy, I desire, and not, sacrifice; For I came, not to call the righteous, but sinners.
14 En dag kom disiplene til døperen Johannes og spurte Jesus:”Hvorfor faster ikke disiplene dine, slik vi og fariseerne gjør?”
Then come near unto him the disciples of John, saying, —Wherefore do, we, and the Pharisees, fast, whereas, thy disciples, fast not?
15 Jesus svarte:”Bryllupsgjestene kan vel ikke sørge og gå sultne uten mat mens brudgommen ennå er hos dem? Men en dag skal han bli tatt fra dem, og da kommer de til å faste.
And Jesus said unto them, —Can, the sons of the bridechamber, mourn, so long as, the bridegroom, is, with them? But days will come, when the bridegroom, shall be taken from them, and, then, will they fast.
16 Det finnes en tid og plass for alt. Ingen lapper for eksempel et gammelt klesplagg med et stykke nytt tøy som aldri har blitt vasket, for da krymper det nye tøyet og river i stykker plagget, slik at hullet blir enda større.
Howbeit, no one, layeth on a patch of unshrunk cloth, upon an old garment, —for the shrinking of it teareth away from the garment, and, a worse rent, is made.
17 Ingen øser heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut. Nei, ny vin blir lagret i nye sekker, for da blir både vinen og sekkene bevart.”
Neither pour they new wine into old skins: otherwise at least, the skins are burst, and, the wine, runneth out, and, the skins, are spoiled, —but they pour new wine into unused skins, and, both, are together preserved.
18 Mens Jesus sa dette, kom en mann som var leder for synagogen og falt ned for han.”Datteren min er nettopp død”, sa han.”Kom og legg hendene på henne, så får hun livet tilbake.”
While, these things, he was speaking unto them, lo! a [certain] ruler, came, and began bowing down to him, saying, —My daughter, just now died! But come, and lay thy hand upon, her, and she shall live.
19 Da reiste Jesus seg og fulgte med mannen, sammen med disiplene. Men mens de var på vei til hjemmet hans, kom
And Jesus, arising, was following him, also his disciples.
20 en kvinne, som i tolv års tid hadde lidd av fryktelige blødninger. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans.
And lo! a woman, having a flow of blood twelve years, coming near behind, touched the fringe of his mantle.
21 Hun tenkte:”Om jeg bare får røre ved klærne hans kommer jeg til å bli frisk.”
For she kept saying within herself, —If only I touch his mantle, I shall be made well!
22 Da vendte Jesus seg rundt og fikk se henne:”Min datter”, sa han,”vær ikke urolig! Din tro har hjulpet deg.” Og fra dette øyeblikket av var kvinnen frisk.
And, Jesus, turning and seeing her, said, —Take courage! daughter, Thy faith, hath made thee well. And the woman was made well, from that hour.
23 Da Jesus kom fram til huset der lederen for synagogen bodde og hørte sørgemusikken og fikk se alle menneskene som gråt høyt og jamret seg,
And, Jesus, coming, into the house of the ruler, and seeing the flute-players and the multitude in confusion, was saying:
24 sa han:”Gå ut herfra. Jenta er ikke død. Hun sover bare.” Da begynte de å hånle mot han.
Give place! for the maiden died not, but is sleeping. And they began to deride him.
25 Men da folket hadde blitt jaget ut av huset, gikk Jesus inn i rommet der jenta lå, og tok henne i hånden. Straks reiste hun seg opp og var helt frisk.
But, when the multitude had been put forth, he went in, and grasped her hand, —and the maiden arose.
26 Ryktet om det fantastiske som hadde skjedd, spredde seg som en løpeild i hele området.
And forth went this report, into the whole of that land.
27 Da Jesus dro fra hjemmet til jenta fulgte to blinde menn etter han og ropte:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”
And, as Jesus, was passing aside from thence, there followed him, two blind men, crying aloud and saying, —Have mercy on us, O Son of David!
28 De gikk etter ham helt inn i huset der han bodde. Og Jesus spurte dem:”Tror dere at jeg kan helbrede dere?””Ja, Herre”, svarte de.”Det gjør vi.”
And, when he entered the house, the blind men came unto him, —and Jesus saith unto them, Believe ye, that I can, do this? They say unto him, Yea, Lord!
29 Da rørte han ved øynene deres og sa:”Etter som dere tror, skal det også bli slik.”
Then touched he their eyes, saying, According to your faith, be it done unto you.
30 Plutselig kunne de se! Jesus advarte dem strengt mot å fortelle dette til noen.
And their eyes were opened. And Jesus, sternly charged them, saying, Mind! let no one know!
31 Til tross for det han sa, var snart ryktet om han ute over hele distriktet.
They, however, going forth, made him known throughout the whole of that land.
32 Da de to mennene var på vei bort, kom noen til Jesus med en besatt som ikke kunne snakke.
And, as, they, were going forth, lo! there was brought to him, a dumb man, demonized.
33 Jesus drev ut den onde ånden, og straks kunne mannen snakke. Folket ble helt forundret og sa:”Aldri før har noe slikt skjedd i Israel!”
And, the demon being cast out, the dumb man spoke; and the multitudes marvelled, saying, —Never, was it seen thus, in Israel.
34 Da fariseerne hørte dette, sa de:”Han driver ut de onde åndene med hjelp av Satan, som er høvding for de onde åndene!”
[But, the Pharisees, beg to say, In the ruler of the demons, is he casting out the demons.]
35 Jesus gikk omkring til alle småplassene og byene og underviste i synagogene. Hvor han enn kom, fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Han helbredet alle slags sykdommer og plager.
And Jesus was going round all the cities and the villages, teaching in their synagogues, and proclaiming the glad-message of the kingdom, —and curing every disease, and every infirmity.
36 Da han la merke til alt folket, fikk han medfølelse med dem, De hadde store problemer og visste ikke hvor de kunne få hjelp. De var som sauer uten gjeter.
But, seeing the multitudes, he was moved with compassion concerning them, because they were torn and thrown down, like sheep hating no shepherd.
37 ”Høsten er stor, men arbeiderne er få”, sa han til disiplene.
Then, saith he unto his disciples, The harvest, indeed, is great, but, the labourers, few;
38 ”Be derfor den som har ansvaret for innhøstingen, at han sender ut flere arbeidere på feltet.”
Beg ye, therefore, of the Lord of the harvest, —That he would thrust forth labourers, into his harvest.
