Matteus 9
1 Senere steg Jesus ombord i en båt og seilte over til Kapernaum, byen der han bodde.
Amaiba: le, Yesu E da bu dusagaiga aligila heda: le, hano degele, Hi moilaiga doaga: i.
2 Vel framme kom noen til ham med en lam som lå på en båre. Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme:”Vær ikke lei deg, sønnen min. Jeg har tilgitt syndene dine!”
Ilia da gadoi dialu dunu debea da: iya ligisi, Ema oule misi. Yesu da ilia dafawaneyale dawa: su hou ba: beba: le, oloi dunuma amane sia: i, “Nagofe! Mae beda: ma! Dia wadela: i hou da gogolema: ne olofoi dagoi.”
3 Noen av de skriftlærde mumlet da for seg selv:”Han spotter og gjør seg selv til Gud!”
Be Sema olelesu dunu mogili da amo hou ba: beba: le, ilia asigi dawa: su ganodini amane sia: i, “Amo dunu da lasogole sia: sa!”
4 Men Jesus visste hva de tenkte og spurte dem:”Hvorfor tenker dere onde tanker?
Be Yesu da ilia asigi dawa: su ba: i dagoi. Amaiba: le, E amane sia: i, “Dili abuliba: le wadela: lewane dawa: sala: ?
5 Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme:’Reis deg opp og gå’ som å si:’Jeg tilgir deg syndene dine’?”
Adi hou da asaboila: ? Na da gadoi diala dunuma, ‘Dia wadela: i hou da gogolema: ne olofoi dagoi,’ sia: ma: bela: ? O Na da ema, ‘Wa: legadole laloma!’ sia: ma: bela: ?
6 Så vendte han seg til den lamme og sa:”For å bevise at jeg, Menneskesønnen, har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg til deg:’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’”
Be Dunu Egefe da osobo bagade dunuma gogolema: ne olofosu ima: ne gasa defele gala. Amo dilia dawa: ma: ne, Na da hamomu.” Amalalu, E da gadoi dialu dunuma amane sia: i, “Wa: legadole, dia debea gisawane diasuga masa!”
7 Og mannen reiste seg og gikk hjem.
Amalalu, e wa: legadole, ea debea gaguia gadole, gisawane, ea diasuga asi.
8 Da folket så det som skjedde, ble de helt forskrekket. De hyllet Gud for at han hadde gitt en slik makt til mennesker.
Dunu huluane da amo hou fofogadigili ba: i. Gode da amo Hina hou osobo bagade dunuma iabeba: le, ilia da Godema nodonanu.
9 Da Jesus gikk videre, fikk han se en toller som het Matteus, sitte utenfor tollboden sin.”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. Matteus reiste seg og fulgte Jesus.
Amo sogebi yolesili, asili, Yesu da dunu ea dio amo Ma: diu amo su lidisu seseiga esalebe ba: i. Yesu da ema amane sia: i, “Nama fa: no bobogema!” Amalalu, Ma: diu da wa: legadole, Yesuma fa: no bobogei.
10 Senere da Jesus og disiplene spiste sammen i hjemmet til Matteus, var også mange av tollerens gamle kolleger blant gjestene, og en del andre ukjente folk.
Yesu amola Ea ado ba: su dunu ilia da Ma: diu ea diasuga ha: i manusa: asi. Amalalu, su lidisu dunu amola wadela: i hamosu dunu bagohame ilima gilisibi ba: i.
11 Fariseerne var opprørt.”Hvordan kan mesteren deres synke så dypt at han spiser sammen med tollere og syndere?” spurte de disiplene. Jesus hørte det og sa:
Amo hou ba: beba: le, Fa: lisi dunu da Yesu Ea ado ba: su dunu ilima amane adole ba: i, “Dilia Olelesu dunu E da abuliba: le gilisili su lidisu amola wadela: i hamosu dunu ili gilisili ha: i nanabela: ?”
12 ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.
Yesu da ilia sia: nabi. E amane sia: i, “Hame oloi dagumui dunu da manoma legesu dunuma hame maha, - oloi dunu fawane.
13 Gå bort og forsøk å forstå det Gud mener når han sier:’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg.’ Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”
Gode Sia: da agoane dedei diala, ‘Na da gobele salasu hou hame be gogolema: ne olofosu amola asigi hou fawane hanai gala.’ Amo ea bai hogola masa! Na da hou ida: iwane hamosu dunu lidimusa: hame misi. Na da wadela: i hou hamosu dunu lidimusa: misi.”
14 En dag kom disiplene til døperen Johannes og spurte Jesus:”Hvorfor faster ikke disiplene dine, slik vi og fariseerne gjør?”
Amalalu, Yone Ba: bodaise ea ado ba: su dunu da Yesuma doaga: le, amane sia: i, “Ninia amola Fa: lisi dunu da eso bagohame, Godema nodone sia: ne gadomusa: , ha: i manu hame naha. Be dia ado ba: su da amo hou hame hamosa. Abolebela: ?”
15 Jesus svarte:”Bryllupsgjestene kan vel ikke sørge og gå sultne uten mat mens brudgommen ennå er hos dem? Men en dag skal han bli tatt fra dem, og da kommer de til å faste.
Yesu E bu adole i, “Uda lamu dunu, e amola ea na: iyado dunu huluane da gilisili esalea, ea na: iyado da hame da: i dioiwane esala. Be hobea, uda lamu dunu da ilima samogeiba: le, ilia da e bu hame ba: muba: le, ilia da da: i dioiba: le, ha: i mae nawane hou hamomu.
16 Det finnes en tid og plass for alt. Ingen lapper for eksempel et gammelt klesplagg med et stykke nytt tøy som aldri har blitt vasket, for da krymper det nye tøyet og river i stykker plagget, slik at hullet blir enda større.
Dunu da ilia abula hea gadelai amoga abula gaheabolo gala hame nodomesa. Gaheabolo abula da hea amoga hedolo fadegamu, amola gadelai da bu bagade hamomu.
17 Ingen øser heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut. Nei, ny vin blir lagret i nye sekker, for da blir både vinen og sekkene bevart.”
Amola dunu ilia da waini gaheabolo amo ohe gadofo gaga hea ganodini hame sala. Agoane hamoi galea, waini gadofo da fudugala: le, wadela: idafa ba: mu. Waini amola da sogadigili, fisi dagoi ba: mu. Be waini gaheabolo da waini gadofo gaheabolo ganodini salimu da defea. Amasea, waini amola gadofo da noga: le dialumu.”
18 Mens Jesus sa dette, kom en mann som var leder for synagogen og falt ned for han.”Datteren min er nettopp død”, sa han.”Kom og legg hendene på henne, så får hun livet tilbake.”
Yesu da amo sia: nanoba, Yu fi ouligisu dunu da Yesuma doaga: le, muguni bugili, Ema amane sia: i, “Na diwi da wahadafa bogoi. Be Dia da ea da: i amoga Dia lobo ligisia, e da bu uhimu.”
19 Da reiste Jesus seg og fulgte med mannen, sammen med disiplene. Men mens de var på vei til hjemmet hans, kom
Amaiba: le, Yesu amola ea ado ba: su dunu ilia da wa: legadole, ea diasuga doaga: musa: asi.
20 en kvinne, som i tolv års tid hadde lidd av fryktelige blødninger. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans.
Oloi uda afae amo da ode fagoyale gala ea maga: me bagade ahoasu, amo daYesuma fa: no bobogele, Ea abula fe digili ba: i.
21 Hun tenkte:”Om jeg bare får røre ved klærne hans kommer jeg til å bli frisk.”
E da Yesu Ea abula digili ba: seauhimu, amo ea asigi dawa: su ganodini dawa: i galu.
22 Da vendte Jesus seg rundt og fikk se henne:”Min datter”, sa han,”vær ikke urolig! Din tro har hjulpet deg.” Og fra dette øyeblikket av var kvinnen frisk.
Yesu da delegili, amo uda ba: i dagoi. E da ema amane sia: i, “Na diwi! Dia dogo denesima! Di da dafawaneyale dawa: beba: le uhi dagoi.” Amalalu, amo uda da hedolo uhibi ba: i.
23 Da Jesus kom fram til huset der lederen for synagogen bodde og hørte sørgemusikken og fikk se alle menneskene som gråt høyt og jamret seg,
Amalalu, Yesu da sinagoge hina dunu ea diasuga doaga: loba, baidama dusu amola didigia: su dunu bagohame ba: i.
24 sa han:”Gå ut herfra. Jenta er ikke død. Hun sover bare.” Da begynte de å hånle mot han.
E da ilima amane sia: i, “Gadili masa! Uda mano da bogoi hame. E da golai diala.” Amane sia: beba: le, dunu huluane da Eba: le oufesega: i.
25 Men da folket hadde blitt jaget ut av huset, gikk Jesus inn i rommet der jenta lå, og tok henne i hånden. Straks reiste hun seg opp og var helt frisk.
Be ilia dunu huluane gadili sefasi ba: loba, Yesu da misini, amo uda mano ea lobo gagui. Amalalu, a:fini da wa: legadoi.
26 Ryktet om det fantastiske som hadde skjedd, spredde seg som en løpeild i hele området.
Isala: ili dunu huluane amo soge ganodini da amo gasa bagade hou nabi dagoi.
27 Da Jesus dro fra hjemmet til jenta fulgte to blinde menn etter han og ropte:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”
Yesu da amo sogebi yolesili, asili, si dofoi dunu aduna da Ema fa: no bobogelalebe ba: i. Ela da amane wele sia: i, “Da: ibidi ea mano, anima asigima!”
28 De gikk etter ham helt inn i huset der han bodde. Og Jesus spurte dem:”Tror dere at jeg kan helbrede dere?””Ja, Herre”, svarte de.”Det gjør vi.”
Yesu da diasu ganodini golili daloba, si dofoi dunu da Yesuma doaga: i. Yesu E amane sia: i, “Na da alia si fadegamu defele esala, amo alia da dafawaneyale dawa: bela: ?” “Ma, hina!” ela bu adole i.
29 Da rørte han ved øynene deres og sa:”Etter som dere tror, skal det også bli slik.”
Amaiba: le, E da elea si digili ba: i dagoi. “Alia dafawaneyale dawa: i hou defele ba: ma!”
30 Plutselig kunne de se! Jesus advarte dem strengt mot å fortelle dette til noen.
Amalalu, elea si da fadegai dagoi ba: i. Be Yesu da gasawane elama, eno dunuma mae adoma: ne sia: i.
31 Til tross for det han sa, var snart ryktet om han ute over hele distriktet.
Be ela da asili, Ea sia: mae nabawane, dunu huluane amo soge ganodini esalu ilima olelei dagoi.
32 Da de to mennene var på vei bort, kom noen til Jesus med en besatt som ikke kunne snakke.
Amo dunu da gadili ahoananoba, eno dunu da sia: hamedei dunu amo ea dogoga Fio liligi aligila sa: i, Yesuma oule misi.
33 Jesus drev ut den onde ånden, og straks kunne mannen snakke. Folket ble helt forundret og sa:”Aldri før har noe slikt skjedd i Israel!”
Yesu da amo wadela: i a: silibu fadegale fasi dagoi. Amalalu, amo dunu da ea lafidili bu sia: baoui. Dunu huluane fofogadigili amane sia: i, “Amo hou ninia Isala: ili soge ganodini degabodafa ba: sa!”
34 Da fariseerne hørte dette, sa de:”Han driver ut de onde åndene med hjelp av Satan, som er høvding for de onde åndene!”
Be Fa: lisi dunu da amane sia: i, “E da wadela: i a: silibu hina ea gasaga amo liligi fadegasa.”
35 Jesus gikk omkring til alle småplassene og byene og underviste i synagogene. Hvor han enn kom, fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Han helbredet alle slags sykdommer og plager.
Yesu da ilia moilai huluane amoma doaga: le, ilia sinagoge diasu ganodini Gode Ea Hinadafa Hou olelelalu. E da oloi dunu huluane uhinisi dagoi.
36 Da han la merke til alt folket, fikk han medfølelse med dem, De hadde store problemer og visste ikke hvor de kunne få hjelp. De var som sauer uten gjeter.
Be E da dunu bagohame gilisibi ba: beba: le, bagadewane asigi galu. Ilia da sibi ouligisu dunu hameba: le, gasa hame sidi agoane dialebeba: le, E da bagade asigisu.
37 ”Høsten er stor, men arbeiderne er få”, sa han til disiplene.
Amaiba: le E da Ea fa: no bobogesu dunuma amane sia: i, “Dafawane! Ha: i manu yoi da bagade. Be faimu dunu da bagahamedafa.
38 ”Be derfor den som har ansvaret for innhøstingen, at han sender ut flere arbeidere på feltet.”
Amaiba: le ha: i manu gamisu Hina Ema sia: ne gadoma. E da faimu dunu asunasima: ne, sia: ne gadoma.”
