Matteus 8
1 Da Jesus gikk ned fra fjellet, fulgte mange etter ham.
And when he came down from the mountain, there followed him large multitudes.
2 Plutselig nærmet en spedalsk seg og falt ned for ham og ba:”Herre, om du vil, så kan du gjøre meg frisk.”
And lo! a leper, coming near, began to bow down to him saying, —Lord! if thou be willing, thou canst cleanse me.
3 Jesus rakte straks ut hånden og rørte ved mannen og sa:”Det vil jeg. Du er frisk!” I samme øyeblikk var mannen helbredet fra spedalskheten sin.
And, stretching forth the hand, he touched him, saying, —I am willing, be cleansed! And, straightway, cleansed was his leprosy.
4 Jesus sa til han:”Fortell ikke dette til noen, men gå til presten for at han kan undersøke deg. Ta også med deg det offer som Moses har bestemt, slik at alle kan forstå at Gud har helbredet deg.”
And Jesus saith unto him, Mind! tell, no one, —but withdraw, thyself, shew to the priest, and offer the gift which Moses directed, for a witness unto them.
5 Da Jesus hadde gått inn i Kapernaum, kom en romersk offiser bort til ham og ba om hjelp.”Herre, tjeneren min ligger lam hjemme og har fryktelige plager”, forklarte han.
And, when he entered into Capernaum, there came near unto him a centurion, beseeching him,
and saying, Lord! my servant, is laid prostrate in the house, a paralytic, fearfully tortured.
7 ”Skal jeg bli med og helbrede ham?” spurte Jesus.
He saith unto him, I, will come and cure him.
8 Men offiseren sa:”Herre, jeg er ikke verd at du går inn i huset mitt. Si bare et ord, så blir tjeneren min frisk.
But the centurion, answering, said, Lord! I am of no consideration, that, under my roof, thou shouldest enter, —but, only say with a word, and healed shall be my servant.
9 Jeg vet det, for jeg har selv overordnede offiserer som gir meg befaling, og jeg har andre soldater som står under meg. Dersom jeg sier til en av dem:’Gå’, så går han, og til en annen:’Kom’, så kommer han, og dersom jeg sier til tjenerne mine:’Gjør dette eller hint’, så gjør de det.”
For, I also, am a man [set] under authority, having under myself, soldiers, —and I say to this one, Go! and he goeth, and to another, Come! and he cometh, and, to my servant, Do this! and he doeth it.
10 Jesus ble svært forbauset og vendte seg mot dem som fulgte han og sa:”Jeg forsikrer dere at jeg har ikke sett en så sterk tro hos noen blant Israels folk.
Now Jesus, hearing, marveled, and said to them that followed, —Verily, I say unto you, With no one in Israel, such faith as this, have I found.
11 Jeg sier dere at mange, lik denne romerske offiseren, skal komme fra jordens tallrike land og bli innbudt sammen med Abraham, Isak og Jakob til festen i Guds nye verden.
But I say unto you, Many from east and west, will have come, and shall recline with Abraham and Isaac and Jacob, in the kingdom of the heavens;
12 Men mange israelitter, som burde ha vært med blant dem som får være Guds eget folk, skal bli kastet ut i mørket. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.”
Whereas, the sons of the kingdom, shall be cast forth into the darkness outside, —There, will be wailing and gnashing of teeth.
13 Jesus sa til den romerske offiseren:”Gå hjem. Det skal bli slik som du trodde!” Og i samme øyeblikket ble tjeneren frisk.
And Jesus said unto the centurion, Withdraw! and, as thou hast believed, be it done for thee. And healed was the servant in that hour.
14 Noe seinere kom Jesus hjem til Peter og fikk se at svigermoren hans lå til sengs med høy feber.
And Jesus, coming into the house of Peter, saw his mother-in-law laid prostrate and in a fever,
15 Han rørte ved hånden hennes, og straks forsvant feberen. Hun sto opp og begynte å lage mat til dem.
and he touched her hand, and the fever left her, —and she arose, and began ministering unto him.
16 Samme kvelden førte innbyggerne mange besatte mennesker til Jesus. Han drev ut de onde åndene ved bare å snakke til dem og helbredet alle som var syke.
But, when, evening, came, they brought unto him many demonized, —and he cast out the spirits with a word, and, all who were sick, he cured:
17 Gjennom disse miraklene ble det som Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja, til virkelighet:”Han la våre plager på seg selv og tok bort våre sykdommer.”
that it might be fulfilled, which was spoken through Isaiah the prophet, saying, —Himself, our weaknesses, took, and, diseases, bare.
18 Det samlet seg mer og mer folk, og Jesus ba disiplene om å gjøre seg klar til å reise over sjøen til den andre siden.
Now Jesus, seeing a multitude about him, gave orders to depart unto the other side.
19 En av de skriftlærde kom bort til ham og sa:”Mester, jeg vil også følge deg, samme hvor du enn går!”
And a certain scribe, coming near, said unto him, —Teacher; I will follow thee, whithersoever Thou goest.
20 Jesus svarte:”Du må tenke på at revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen, har ingen steder der jeg kan hvile ut.”
And Jesus saith unto him: The foxes, have, dens, and, the birds of the heavens, nests, —but, the Son of Man, hath not where, his head he may recline.
21 En annen av disiplene sa:”Herre, jeg vil gjerne følge deg, men la meg først gå hjem og begrave far min.”
And, another of the disciples, saith unto him, —Lord! suffer me, first, to depart, and bury my father.
22 Da svarte Jesus ham:”Følg du meg og la de som er åndelig døde begrave sine døde.”
But, Jesus, saith unto him, —Be following me, and leave, the dead, to bury, their own dead.
23 Senere steg Jesus ombord i en båt og seilte over sjøen sammen med disiplene.
And, when he, entered, into a boat, his disciples followed him.
24 Plutselig blåste det opp en fryktelig storm med høye bølger som slo inn over båten. Men Jesus sov.
And lo! a great squall, arose in the sea, so that, the boat, was being covered, by the waves, —but, he, was sleeping.
25 Disiplene gikk fram og vekket ham og begynte å rope:”Herre, hjelp oss! Vi synker!”
And, coming near, they aroused him, saying, Master! save, we perish!
26 Men Jesus svarte:”Hvorfor er dere redde? Har dere så vanskelig for å tro?” Litt etter reiste han seg opp og snakket med autoritet til vinden og sjøen, og alt ble rolig.
And he saith unto them, Why, are ye, fearful, little of faith? Then, aroused, he rebuked the winds and the sea, —and it became a great calm.
27 Disiplene ble helt forundret.”Hvem er han”, sa de til hverandre,”etter som til og med vinden og sjøen er lydige mot ham?”
But, the men, marveled, saying, Whence is this one, —that, both the winds and the sea, unto him, give ear?
28 Da Jesus hadde kommet over på den andre siden av sjøen, til området der gadarenerne bodde, kom to menn imot ham som var besatt av onde ånder. De søkte ly blant gravene og var så voldsomme i sin atferd at ingen kunne ta seg fram den veien.
And, when he, came, unto the other side, into the country of the Gadarenes, there met him, two men demonized, out of the tombs, coming forth, —fierce exceedingly, so that no one could pass that way;
29 De ropte til Jesus:”Gå bort fra oss i fred, du Guds sønn! Har du kommet for å pine oss før tiden?”
and lo! they cried aloud, saying, What have we in common with thee, O Son of God? Hast thou come hither, before the right time, to torment us?
30 Der dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorden etter røtter.
Now there was, far from them, a herd of many swine, feeding;
31 Åndene tigget og ba:”Dersom du driver oss ut, da send oss i det minste inn i griseflokken.”
and, the demons, began to beseech him, saying, If thou dost cast us out, send us away, into the herd of swine.
32 Jesus sa:”Som dere vil, kom dere av sted!” Straks dro de onde åndene fra mennene og for inn i grisene, og hele flokken rutsjet utfor fjellskrenten og druknet i sjøen.
And he said unto them, Withdraw! So, they, going out, departed into the swine, —and lo! all the herd rushed down the cliff, into the sea, and died in the waters.
33 Røkterne som passet på grisene flyktet. Da de kom til den nærmeste byen, fortalte de alt sammen, også det som hadde skjedd med de besatte.
And, they who were feeding them, fled, —and, departing into the city, reported all things, and what concerned them who had been demonized.
34 Alle i byen gikk ut for å treffe Jesus, og da de kom fram til ham ba de at han måtte forlate området deres.
And lo! all the city, came out to meet Jesus, —and, seeing him, they besought that he would pass on from their bounds.
