Matteus 7
1 Jesus fortsatte:”Dere skal ikke dømme andre, for da blir dere ikke selv dømt.
Ko mirihy, hera ho zakaeñe.
2 Gud kommer til å behandle dere på samme måte som dere behandler andre. Den målestokken dere bruker når dere dømmer andre, den kommer Gud til å bruke når han dømmer dere.
Ami’ty fizakañe izakà’ areo ty anjakañe anahareo, naho ty fañaranañe añarana’ areo ro añaranañe ama’areo.
3 Hvorfor henger du deg opp i bagatellmessige svakheter hos dine medmennesker, når du ikke erkjenner dine egne feil som er mye større?
Akore te biribirie’o ty ahetse am-pihaino’ ondatio, fe tsy isa’o i boda am-pihaino’oy?
4 Hvorfor sier du til andre:’Kom hit så skal jeg åpne øynene på deg slik at du ser feilene dine,’ mens du samtidig er blind for egne feil?
Akore ty anoa’o am’indatiy, ty hoe: Eo heike, hañifihako o ahetse am-pihaino’oo; te mone hehe ty boda am-pihaino’o ao?
5 Du falske menneske som bare later som om du er lydig mot Gud! Først må du rette dine egne feil! Etterpå kan du se klart nok til å hjelpe dine medmennesker med sine.
Soamiatreke! Ahifiho añe hey o boda a’ maso’oo, izay irehe vaho hahafibiretse, hañifike i ahetse am-pihainon-drañe’oy.
6 Gi ikke Guds budskap til folk som ikke vil lyde ham. Det er som å kaste perler for grisene. De kommer til å trampe på budskapet og etterpå vende seg om og angripe dere.
Ko atolotse ami’ty amboa ty hena miavake, naho ko apoke aolon-dambo eo o hange’ areoo ke ho vazañe’e; hera hitolike handrimitse azo.
7 Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal døren bli åpnet for dere.
Mihalalia aman’Añahare, le ho tolorañe, mikodebea le hahaoniñe, mampikonkòña le hisokafañe;
8 For alle som ber, de får. Alle som leter, de finner. Og for alle som banker på, skal døren bli åpnet.
amy te songa mahazo ze mihalaly, hahaisake ty mitsoeke; vaho ho sokafañe ty mitrehentreheñe.
9 Dere som er foreldre, dere gir vel ikke barnet deres en stein når det ber om brød, eller en orm når det ber om en fisk? Naturligvis ikke!
Ia ama’areo, naho ipaia’ ty ana’e mofo, ro hañomey aze vato?
Ke ihalalia’e fiañe, ro hanozoa’e mereñe?
11 Om nå dere som er onde og hardhjertet har forstand til å gi gode gaver til barna deres, skulle da ikke deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham om det?
Aa ndra te raty nahareo ro mahay mifampanjotso raha soa, sandrake t’i Rae’ areo andindìñe ao ro hanolotse i Arofo’e Soa amo mihalaly ama’eo.
12 Dere skal være på samme måten mot andre, som dere vil at de skal være mot dere. Dette er den leveregelen Gud har fortalt om i Moseloven og profetene.
Aa ndra inoñ’ inoñe ty tea’ areo hanoe’ ondaty ama’areo, anò am’iereo. Fa izay t’i Hake naho ty tsaram-pitoky.
13 Den som vil bli frelst, må gå inn gjennom den trange porten. Veien til evig straff er bred, og porten inn dit er vid, og mange er det som velger denne lette veien.
Iziliho i làlambey maifitsey, fa mivañavaña ty lalambey naho laleke ty lalañe mb’am-piantoañe mb’eo vaho maro ty mimoake ao.
14 Men porten til livet er trang, og veien dit inn er smal. Derfor er det få som finner den.
Mizìtse ty lalam-bey naho mikitìtse ty oloñoloñe mañity mb’an-kaveloñe mb’eo; Tsy ampeampe ty mahaoniñe aze.
15 Ta dere i vare for den sorten mennesker som sprer falske budskap om Gud. De kommer til dere forkledd som uskyldige sauer, men er i virkeligheten glupske ulver som vil slite dere i filler.
Itaò o mpitoky vìlañe miheo mb’ama’ areo am-bolon’ añondrio, te mone amboa romotse ty am-po ao.
16 Dere kan kjenne dem igjen på handlingene deres, på samme måten som dere kjenner igjen trærne og buskene på den sorten frukt de bærer. Ingen plukker jo druer på tornebusker eller fiken på tistler.
O sata’eo ro hahafohinañe iareo; potore’ ondaty am-patike hao ty valoboke? Ke amo farehetseo ty sakoañe?
17 Et godt tre bærer god frukt, og et dårlig tre bærer dårlig frukt.
Hene mamoa voa soa ze hatae soa, naho fonga mamoa voa raty ty hatae mimontamontañe.
18 Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke bære god frukt.
Tsy mete mamoa voa raty ty hatae soa, naho tsy lefe’ ty hatae raty ty hamoa voa soa.
19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogget ned og brent opp.
Hene forototoeñe añ’afo ao ze hatae tsy mamoa voa soa,
20 På samme måten som et tre blir kjent igjen på frukten, kan dere altså kjenne igjen menneskene på handlingene deres.
aa le o voa’eo, toe o sata’eo, ty hahafohinañe iareo.
21 Ikke alle som snakker godt om meg, er disiplene mine. Mange kaller meg’Herre’, men vil likevel ikke få tilhøre Guds eget folk. Det avgjørende spørsmålet er om de er lydige mot min Far i himmelen eller ikke.
Amy te tsy ze fonga manao amako ty hoe: Talè, ro himoake amy fifehean-dikerañey, fa ze manao o satrin-dRaeko an-dindìñeo ty hizilike am-pifehean-dikerañey ao.
22 På den dagen da dommen faller, skal mange si til meg:’Herre, Herre! Vi har jo båret fram budskapet fra Gud i navnet ditt, drevet ut onde ånder og gjorde mirakler i navnet ditt.’
Amy andro zay maro ty hanao amako ty hoe: O Talè, Talè, tsy i tahina’oy hao ty nitokia’ay? naho i tahina’oy ty nañaria’ay kokolampa, mbore i tahina’oy ty nanoa’ay raha tsitantane maro?
23 Da skal jeg si dem sannheten:’Jeg kjenner dere ikke. Forsvinn herfra! Det dere har gjort, det har dere gjort i den onde sin tjeneste.’
F’ie hanoako ty hoe: Le lia’e tsy nifàntako nahareo, misitaha amako ty mpitolon-tsereke retia.
24 Den som hører undervisningen min og handler etter den, er klok. Han ligner på en som bygger huset sitt på fjell.
Aa ze hene mahajanjiñe o volako rezao naho itoloña’e, ro razañeko amy t’indaty mahihitse nañoreñe anjomba an-damilamy.
25 Selv om det blir skybrudd og oversvømmelse, og stormen blåser med voldsom kraft mot huset, så raser det likevel ikke sammen fordi det er bygget på fast grunn.
Nikojojojoaha’ i orañey, naho nifofoha’ o tiokeo, f’ie tsy nirotsake, amy te lamilamy ty mananta’e.
26 Men den som hører undervisningen min og ikke handler etter den, er en dåre. Han ligner en som bygger huset sitt på løs sand.
Ze mahajanjiñe o volakoo, fe tsy tarè’e, le hambañe amy t’indaty minèñe nañoren-traño am-paseñe.
27 Når regnet kommer og det blir oversvømmelse, og stormen blåser mot huset, da faller det sammen med et stort brak.”
Nilihitse i orañey, nitorotositse i sorotombakey, namaoke i trañoy i tiokey, naho nihotrake vaho havaràta ty fideboña’e.
28 Da Jesus hadde avsluttet denne talen, var folket forundret over undervisningen hans.
Ie nitsara i entañe zay t’Iesoà, le hene nilatsa amy fañoha’ey;
29 Han underviste med innsikt og autoritet, og ikke som deres de skriftlærde.
amy te an-kaozaram-bey i fitaroña’ey, tsy nanahake o androanavi’ iareoo.
