Matteus 3
1 Litt seinere begynte døperen Johannes å undervise ute i den jødiske ødemarken. Budskapet hans var:
In diebus autem illis venit Ioannes Baptista praedicans in deserto Iudaeae,
2 ”Vend dere bort fra synden og let etter Gud. Han har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk!”
et dicens: Poenitentiam agite: appropinquabit enim regnum caelorum.
3 Det var ham Gud talte om ved profeten Jesaja, da han sa:”En stemme roper i ødemarken:’Rydd vei for Herren! Gjør stiene rette for ham!’”
Hic est enim, de quo dictum est per Isaiam prophetam dicentem: Vox clamantis in deserto: Parate viam Domini: rectas facite semitas eius.
4 Johannes hadde klær som var vevd av ull fra kameler. Rundt midjen hadde han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier.
Ipse autem Ioannes habebat vestimentum de pilis camelorum, et zonam pelliceam circa lumbos suos: esca autem eius erat locustae, et mel silvestre.
5 Folk fra Jerusalem, fra alle deler av Judea og fra hele Jordandalen, kom ut i ødemarken for å høre ham tale.
Tunc exibat ad eum Ierosolyma, et omnis Iudaea, et omnis regio circa Iordanem;
6 Etter at folket hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan.
et baptizabantur ab eo in Iordane, confitentes peccata sua.
7 Da Johannes så at mange fariseere og sadukeere kom for å bli døpt, talte han strengt til dem og sa:”Dere ormeyngel, tror dere at dere kan flykte bort fra Guds kommende dom?
Videns autem multos Pharisaeorum, et Sadducaeorum venientes ad baptismum suum, dixit eis: Progenies viperarum, quis demonstravit vobis fugere a ventura ira?
8 Nei, først må dere bevise at dere har vendt dere bort fra synden ved å gjøre det som er rett.
Facite ergo fructum dignum poenitentiae.
9 Innbill dere ikke at dere kan slippe unna. Tenk ikke:’Vi er trygge, for vi er jøder, og Abraham er vår stamfar.’ Jeg forsikrer dere at det ikke hjelper. Gud kan forvandle disse steinene til jøder!
Et ne velitis dicere intra vos: Patrem habemus Abraham. dico enim vobis quoniam potens est Deus de lapidibus istis suscitare filios Abrahae.
10 Dommen henger over dere, øksen har allerede begynt å hogge i trestammen. Hvert tre som ikke bærer god frukt, skal bli hogget ned og kastet på ilden!
Iam enim securis ad radicem arboris posita est. Omnis ergo arbor, quae non facit fructum bonum, excidetur, et in ignem mittetur.
11 Den som erkjenner syndene sine og vender om til Gud, skal jeg døpe med vann. Men det skal komme en som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å ta sandalene av føttene hans. Han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd og ild.
Ego quidem baptizo vos in aqua in poenitentiam: qui autem post me venturus est, fortior me est, cuius non sum dignus calceamenta portare: ipse vos baptizabit in Spiritu sancto, et igne.
12 Det er han som skal dømme verden. Han står klar til å skille de onde fra dem som følger Guds vilje, på samme måten som bonden skiller agnene fra hveten. Etter at han har renset opp på treskeplassen, skal han samle hveten i laden, men agnene skal han brenne opp i en ild som aldri slokner.”
Cuius ventilabrum in manu sua: et permundabit aream suam: et congregabit triticum suum in horreum, paleas autem comburet igne inextinguibili.
13 Jesus dro nå fra Galilea og kom til elven Jordan for å bli døpt av Johannes.
Tunc venit Iesus a Galilaea in Iordanem ad Ioannem, ut baptizaretur ab eo.
14 Men Johannes ville ikke døpe ham. Han sa:”Det kan ikke være riktig. Egentlig er det jeg som burde bli døpt av deg.”
Ioannes autem prohibebat eum, dicens: Ego a te debeo baptizari, et tu venis ad me?
15 Men Jesus svarte:”Gjør det i alle fall, for vi må gjøre alt slik Gud vil ha det.” Da døpte Johannes ham.
Respondens autem Iesus, dixit ei: Sine modo: sic enim decet nos implere omnem iustitiam. Tunc dimisit eum.
16 Da Jesus hadde blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Himmelen åpnet seg og han så Guds Ånd komme ned som en due og stanset over ham.
Baptizatus autem Iesus, confestim ascendit de aqua, et ecce aperti sunt ei caeli: et vidit spiritum Dei descendentem sicut columbam, et venientem super se.
17 En stemme fra himmelen sa:”Dette er min elskede Sønn, han er min glede.”
Et ecce vox de caelis dicens: Hic est filius meus dilectus, in quo mihi complacui.
