Matteus 27
1 Tidlig neste morgen samlet alle øversteprestene og folkets ledere seg igjen. De bestemte at de ville forsøke å få Jesus henrettet.
Alò, lè maten vin rive, tout chèf prèt yo avèk lansyen a pèp la te pran diskite kont Jésus pou mete Li a lanmò.
2 De bandt Jesus, førte han bort og overlot ham til Pilatus, som var romersk landshøvding.
Yo te mare Li, mennen L ale pou te livre Li a Pilate, gouvènè peyi a.
3 Da Judas, han som hadde forrådt Jesus, så at de hadde dømt ham til døden, angret han på det han hadde gjort. Han gikk tilbake til øversteprestene og folkets ledere med de 30 sølvmyntene og sa:
Konsa, lè Judas ki te trayi Li a te wè ke Li te kondane, Li te sanse regrèt. Li te retounen bay trant pyès ajan yo bay chèf prèt yo avèk lansyen a pèp yo.
4 ”Jeg har syndet, for jeg har forrådt et uskyldig menneske.””Jaha, og hva har det med oss å gjøre?” svarte de.”Det er vel ditt problem.”
Li te di yo: “Mwen te peche. Mwen te trayi san inosan an.” Men yo te reponn l: “Kisa sa ye pou nou? Okipe sa ou menm!”
5 Da kastet Judas pengene på gulvet i templet og gikk bort og hengte seg.
Pou sa a, li te jete pyès ajan yo nan santyè tanp lan. Li te sòti, e te ale pann tèt li.
6 Men øversteprestene samlet sammen pengene og sa:”Vi kan ikke legge dem i offerkisten, etter som Moseloven forbyr oss å ta imot penger som er betalt for et mord.”
Chèf prèt yo te pran pyès ajan yo, e te di: “Sa pa pèmèt pou nou mete yo nan kès tanp lan, akoz ke se pri san.”
7 Etter en lang diskusjon bestemte de seg i stedet for å kjøpe åkeren til en pottemaker, som etter dette er blitt brukt som gravplass for fremmede som dør under opphold i Jerusalem.
Konsa, yo te mete tèt yo ansanm. Avèk kòb la, yo te achte yon chan yo te rele Chan Kanari a pou yon simityè pou etranje yo.
8 Det er derfor denne åkeren fortsatt blir kalt”Blodåkeren”.
Pou rezon sa a, yo rele chan sa a Chan San an, jiska jodi a.
9 Og gjennom dette ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt ved profeten Jeremia:”De tok de 30 sølvmyntene, den prisen som han ble verdsatt til av Israels folk,
Epi sa ki te pale pa pwofèt Jérémie a te akonpli, sa ki te di: “Yo te pran trant pyès ajan, pri sou Sila a ke yo te etabli yon pri; ke kèk nan fis Israël te etabli,
10 og kjøpte åkeren av en pottemaker, slik som Herren ga meg befaling om.”
epi yo te bay yo pou Chan Kanari a jan Senyè a te dirije m nan.”
11 Jesus ble nå stilt fram for Pilatus, den romerske landshøvdingen. Og Pilatus spurte ham:”Er du jødenes konge?” Jesus svarte:”Det er du selv som kaller meg dette.”
Alò, Jésus te kanpe devan gouvènè a, e gouvènè a te kesyone L konsa: “Èske ou se Wa a Jwif yo”? Jésus te reponn li: “Se konsa ou di a.”
12 Men da øversteprestene og folkets ledere begynte å anklage ham, sto Jesus helt taus.
Lè Li te akize pa chèf prèt yo avèk lansyen a pèp yo, Li pa t reponn.
13 ”Hører du ikke det de anklager deg for?” undret Pilatus.
Konsa, Pilate te di L: “Èske ou pa tande konbyen bagay yo temwaye kont Ou?”
14 Men til stor forbauselse for landshøvdingen svarte ikke Jesus på et eneste spørsmål.
Li pa t reponn li menm a yon sèl akizasyon. Gouvènè a te byen etone pou sa.
15 Ved påskehøytiden brukte alltid landshøvdingen å frigi en fange, hvem som helst som jødene ville ha fri.
Alò, nan fèt la, gouvènè a te abitye lage pou pèp la yon sèl prizonye selon volonte pa yo.
16 Nettopp nå satt det en virkelig beryktet forbryter i fengslet. Han het Barabbas.
Nan moman sa a, yo te gen yon move prizonye byen rekonèt, yo te rele Barabbas.
17 Da folket samlet seg utenfor huset til Pilatus denne morgenen, spurte han dem:”Hvem skal jeg slippe fri, Barabbas, eller Jesus som blir kalt Messias, den lovede kongen?”
Konsa, lè yo te reyini ansanm, Pilate te mande yo: “Kilès nou vle m lage pou nou? Barabbas, oubyen Jésus ke yo rele Kris la?”
18 Pilatus visste nemlig inderlig vel at de religiøse lederne bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.
Paske li te byen konprann ke se jalouzi ki te fè yo livre Li.
19 Mens Pilatus satt på dommersetet, fikk han en beskjed fra kona si, som advarte ham:”La denne uskyldige mannen være i fred, for jeg har hatt noen fryktelige mareritt i natt for hans skyld.”
Pandan Li te chita sou chèz jijman an, madanm li te voye di li: “Pa gen anyen pou fè avèk Nonm jis sila a; paske jodi a, mwen te soufri anpil nan yon rèv akoz de Li menm.”
20 Men øversteprestene og folkets ledere hadde overtalt folket til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri og at Jesus skulle bli drept.
Men chèf prèt yo avèk lansyen yo te konvenk yo pou mande pou Barabbas, e pou mete Jésus a lanmò.
21 Da Pilatus for andre gangen spurte:”Hvem av disse to skal jeg slippe fri?” ropte folket:”Barabbas!”
Men gouvènè a te reponn e te di yo: “Kilès nan de sa yo nou ta vle m lage bannou?” E yo te di: “Barabbas!”
22 ”Hva skal jeg da gjøre med Jesus som blir kalt Messias?” undret Pilatus.”Få han spikret fast på et kors!” skrek de.
Pilate te di: “E kisa pou mwen ta fè avèk Jésus ke yo rele Kris la?” E yo te di: “Krisifye Li!”
23 ”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus. Da ropte de enda høyere:”Få ham spikret fast på et kors!”
Li te di: “Poukisa, ki mal Li fè?” Men yo te kontinye rele pi fò: “Krisifye Li!”
24 Da Pilatus til slutt innså at ingenting hjalp, og at folket når som helst kunne sette i gang et oppløp, ba han om et fat med vann. Så vasket han hendene sine i påsyn av folkemassen og sa:”Jeg er uskyldig i denne mannens død. Ansvaret er deres!”
Konsa, lè Pilate te wè ke li pa t ap rezoud anyen, men okontrè, pèp la te kòmanse ap fè tenten, li te pran dlo pou te lave men li devan pèp la, e te di: “Mwen inosan a san Nonm sila a; fè l nou menm”.
25 Folket skrek tilbake:”Vi og våre barn tar på oss ansvaret!”
Tout pèp la te reponn e te di: “Kite san Li sou nou e sou Pitit nou yo!”
26 Da ga Pilatus etter og løslot Barabbas, men Jesus lot han piske og overlot ham etterpå til soldatene sine for at de skulle føre ham bort og spikre ham fast på korset.
Konsa, li te lage Barabbas pou yo; men li te fè yo bat Jésus avèk fwèt, epi li te livre Li pou L te krisifye.
27 De romerske soldatene førte først Jesus til huset der landshøvdingen holdt til. Hele vaktstyrken ble kalt sammen.
Epi sòlda a gouvènè yo te pran Jésus ale nan pretwa a (lakou gad la), e te rasanble tout kowòt la (yon bann sòlda Women) pou antoure Li.
28 De tok klærne av Jesus, satte på ham en rød soldatkappe.
Yo te retire rad sou Li, e te abiye Li avèk yon vètman wouj.
29 Så laget de en krone av torner som de presset fast rundt hodet hans, og stakk en stav, som skulle forestille et kongespir, i høyre hånden hans og falt på kne og hånte han.”Leve jødenes konge!” ropte de.
Epi lè yo fin trese yon kouwòn avèk bwa pikan, yo te mete li sou tèt Li, ak yon wozo nan men dwat Li. Yo te bese ajenou devan L pou te moke L. Yo te di L: “Salitasyon, Wa a Jwif yo!”
30 De spyttet på ham og tok staven og slo ham i hodet.
Yo te krache sou Li, yo te pran wozo a e te kòmanse bat Li nan tèt.
31 Da de til slutt hadde blitt lei av å håne ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å spikre ham fast på korset.
Lè yo te fin moke L, yo te retire vètman wouj la sou Li, e te remete rad Li sou Li pou mennen L al krisifye.
32 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på en mann fra Kyréne, som het Simon. Han tvang de til å bære korset til Jesus.
Pandan yo t ap sòti, yo te rankontre yon nonm peyi Siryen ke yo te rele Simon, e yo te fòse li pote Kwa Li a.
33 Da de kom ut til stedet som ble kalt for Golgata, som betyr Hodeskallen,
Lè yo te rive nan yon plas yo rele Golgotha, ki vle di Plas Zo Bwa Tèt La,
34 ga soldatene vin som var blandet med galle til Jesus. Men da han merket hva det var ville han ikke drikke det.
yo te bay Li diven pou bwè mele avèk fyèl. Men lè L te goute l, Li pa t dakò bwè l.
35 Da de hadde spikret Jesus fast på korset, delte de klærne hans mellom seg ved loddtrekning.
Answit lè yo te fin krisifye L, yo te pataje vètman Li pami yo selon tiraj osò.
36 Etterpå satte de seg ned for å holde vakt over ham.
Epi konsa, yo te chita e te kòmanse veye L la.
37 Over hodet til Jesus hadde de satt opp en plakat for å vise hva han ble anklaget for, og teksten lød:”Dette er Jesus, jødenes konge”.
Yo te plase anwo tèt Li akizasyon ki te kont Li an ki te di: “SA SE JÉSUS WA JWIF LA”.
38 Sammen med Jesus ble også to forbrytere spikret faste på hvert sitt kors, en på hver side av han.
Nan menm lè sa a, de vòlè te krisifye avè L, youn pa adwat Li, e youn pa agoch Li.
39 De som gikk forbi stedet der henrettelsen skjedde, hånte Jesus, ristet på hodet og sa:
Sila yo ki t ap pase la yo t ap voye kout lang sou Li, e t ap souke tèt yo.
40 ”Var det ikke du som skulle rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager? Dersom du er Guds sønn, da hjelp deg selv og stig ned fra korset!”
Yo t ap di: “Ou menm k ap detwi tanp lan pou rebati li nan twa jou a, sove pwòp tèt ou! Si ou se Fis Bondye a, sòti sou kwa a.”
41 Øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere moret seg på hans bekostning.
Epi menm jan an, chèf prèt yo avèk skrib ak lansyen yo t ap moke L e t ap di:
42 ”Han var god til å hjelpe andre”, sa de,”men seg selv kan han ikke hjelpe! Skulle han liksom være Israels konge? Ja, dersom han stiger ned fra korset, da skal vi tro på ham!
“Li te sove lòt yo; Li pa kapab sove pwòp tèt Li. Si Li se Wa Israël la, koulye a, kite L sòti sou kwa a, e n ap kwè nan Li.
43 Han stoler på Gud. Nå får Gud frelse ham og bevise at han elsker ham. Han har jo sagt at han er Guds sønn.”
Li mete konfyans nan Bondye. Kite Li sove Li koulye a, si Li vlè L; paske Li te di: ‘Mwen se Fis Bondye a’”.
44 På samme måten ble han hånet av de to forbryterne som hadde blitt spikret fast på hvert sitt kors sammen med ham.
Anplis, volè ki te krisifye avè L yo t ap voye menm ensilt yo sou Li.
45 Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet, og mørket varte helt fram til klokka tre.
Alò, depi sizyèm lè (midi), fènwa te tonbe sou tout tè a jis rive nan nevyèm lè (twazè).
46 Da klokka var omkring tre, ropte Jesus med kraftig stemme:”Eli, Eli, lema sabaktani?”, det betyr:”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”
Nan anviwon nevyèm lè, Jésus te kriye avèk yon vwa byen fò: “Eli, Eli, lima sabachthani?” Ki vle di: “Bondye m, Bondye m, Poukisa Ou abandone Mwen?”
47 Noen av dem som sto der misforsto ham og trodde at han ropte på Elia.
Epi kèk nan yo ki te kanpe la, lè yo te tande sa, yo te kòmanse di: “Nonm sa a ap rele Elie”.
48 En av dem sprang raskt fram og fylte en svamp med sur vin, satte den på en pinne og holdt den opp så han kunne drikke.
E lapoula, youn nan yo te kouri pran yon eponj. Li te ranpli li avèk vinèg si, e plase li sou yon wozo pou te bay Li pou bwè.
49 Men de andre sa:”La ham være, så får vi se om Elia kommer og redder han.”
Men lòt yo te di: “Annou wè si Elie ap vin sove L”.
50 Men Jesus ropte på nytt med kraftig stemme og sluttet å puste.
Konsa, Jésus te kriye ankò avèk yon vwa fò, e te kite nanm Li sòti.
51 Samtidig revnet forhenget som hang foran Det aller helligste rommet i templet, i to deler fra toppen og helt ned. Jorden ristet, og fjellgrunnen slo sprekker slik at
Epi gade, vwal tanp lan te chire de bout soti anwo, rive jouk anba, epi latè te tranble, e wòch yo te vin fann.
52 gravene åpnet seg, og mange døde menn og kvinner som tilhørte Gud, ble levende igjen.
Konsa, tonm yo te louvri e kò anpil sen ki t ap dòmi te vin leve.
53 De dro fra sine graver, og da Jesus hadde stått opp fra de døde, gikk de inn i Guds by, Jerusalem, og viste seg for mange.
Yo te sòti nan tonm yo lè Li te fin resisite e te antre nan vil sen an kote yo te parèt a anpil moun.
54 Den romerske offiseren og soldatene som holdt vakt, ble fryktelig redde da de så jordskjelvet og alt som skjedde. De ropte:”Denne mannen var virkelig Guds sønn.”
Epi santenye a ak sila ki te avèk li yo ki t ap veye Jésus yo, lè yo te wè tranbleman de tè a, ak bagay ki t ap fèt yo te vin fè pè anpil. Yo te di: “Anverite, sa se te Fis a Bondye a!”
55 Noen kvinner sto et lite stykke borte fra stedet der henrettelsen fant sted, og så alt som skjedde. Det var de kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea for å hjelpe ham.
Anpil fanm te la. Yo t ap gade a yon distans. Se te sila ki te swiv Jésus yo soti Galilée pandan yo t ap sèvi L.
56 Blant dem var Maria Magdalena og Maria som var mor til Jakob og Josef, og moren til Sebedeus sine sønner, som het Jakob og Johannes.
Pami yo, te gen Marie a Magdala, Marie, manman a Jacques ak Joseph, e manman a fis Zébédée yo.
57 På kvelden kom Josef, en rik mann fra Arimatea, som også hadde blitt en disippel av Jesus.
Lè li te fin fènwa, te vini yon nonm rich ki te soti Arimathée, ke yo te rele Joseph. Li menm osi, li te deja yon disip a Jésus.
58 Han gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Pilatus ga befaling om at den skulle bli overlatt til ham.
Mesye sila a te mande Pilate pou kò Jésus. Konsa Pilate te kòmande ke li te livre bay li.
59 Josef tok kroppen, svøpte den i rent lintøy
Epi Joseph te pran kò a e te vlope li nan yon twal lèn pwòp.
60 og la den i en grav, som han nylig hadde fått hogget ut i fjellet til seg selv. Så rullet han en stor stein foran inngangen til graven og dro fra stedet.
Li te mete li nan pwòp tonm nèf pa li, ki te fouye nan wòch. Li te woule yon gwo wòch kont antre a, e li te kite lye a.
61 Både Maria Magdalena, og den andre Maria, ble værende igjen og satt i nærheten av graven.
Epi Marie ki te sòti Magdala te la avèk lòt Marie a, ki te chita anfas tonm lan.
62 Neste dag, som var hviledagen, kom øversteprestene og fariseerne til Pilatus
Konsa, nan jou swivan an, ki te jou apre preparasyon an, chèf prèt yo avèk Farizyen yo te reyini avèk Pilate.
63 og sa:”Vi har kommet i tanker om at denne løgneren en gang sa at han skulle bli levende igjen etter tre dager.
Yo te di l: “Mèt, nou sonje ke lè Li te vivan an ke twonpè sila a te di: ‘Apre twa jou, Mwen va leve ankò.’
64 Gi derfor befaling om at graven blir bevoktet i tre dager, slik at disiplene ikke kommer og stjeler kroppen og etterpå sier til alle at han har stått opp fra de døde. For da vil vi få et enda større problem å hanskes med.”
Pou sa, kòmande pou yo mete tonm nan an sekirite jiska twa jou. Otreman, disip Li yo kab vin vòlè Li e di pèp la ke Li gen tan leve nan lanmò; epi dènye desepsyon sila a ap pi mal pase premye a.”
65 Pilatus svarte:”Jeg skal gi dere vakter. Så kan dere bevokte graven så godt dere kan.”
Pilate te di yo: “Nou genyen gad la; ale mete li ansekirite jan nou konnen an.”
66 De gikk av sted og forseglet graven og plasserte vakter for å beskytte den fra inngrep utenfra.
Epi yo te ale mete tonm nan ansekirite. Plis ke gad la, yo te mete yon so sou wòch la.
