Matteus 27
1 Tidlig neste morgen samlet alle øversteprestene og folkets ledere seg igjen. De bestemte at de ville forsøke å få Jesus henrettet.
Now, when morning came, all the High-priests and Elders of the people took, counsel, against Jesus, so as to put him to death:
2 De bandt Jesus, førte han bort og overlot ham til Pilatus, som var romersk landshøvding.
and, binding him, they led him away, and delivered him up unto Pilate the governor.
3 Da Judas, han som hadde forrådt Jesus, så at de hadde dømt ham til døden, angret han på det han hadde gjort. Han gikk tilbake til øversteprestene og folkets ledere med de 30 sølvmyntene og sa:
Then, Judas who had delivered him up, seeing that he was condemned, being smitten with remorse, returned the thirty pieces of silver unto the High-priests and Elders,
4 ”Jeg har syndet, for jeg har forrådt et uskyldig menneske.””Jaha, og hva har det med oss å gjøre?” svarte de.”Det er vel ditt problem.”
saying—I have sinned, in delivering up righteous blood. But, they, said—What is that to us? thou, shalt see to it for thyself.
5 Da kastet Judas pengene på gulvet i templet og gikk bort og hengte seg.
And, throwing the pieces of silver into the Temple, he withdrew, and, going away, hanged himself.
6 Men øversteprestene samlet sammen pengene og sa:”Vi kan ikke legge dem i offerkisten, etter som Moseloven forbyr oss å ta imot penger som er betalt for et mord.”
But, the High-priests, taking the pieces of silver, said—It is not allowed, to cast them into the treasury; since, a price of blood, they are.
7 Etter en lang diskusjon bestemte de seg i stedet for å kjøpe åkeren til en pottemaker, som etter dette er blitt brukt som gravplass for fremmede som dør under opphold i Jerusalem.
And, taking counsel, they bought with them, the field of the potter, as a burial-place for strangers.
8 Det er derfor denne åkeren fortsatt blir kalt”Blodåkeren”.
Wherefore, that field hath been called Field of Blood, until this day.
9 Og gjennom dette ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt ved profeten Jeremia:”De tok de 30 sølvmyntene, den prisen som han ble verdsatt til av Israels folk,
Then, was fulfilled, that which was spoken through Jeremiah the prophet, saying: And they took the thirty pieces of silver, as the value of him whom they had valued, whom they had valued, of Israel’s sons, —
10 og kjøpte åkeren av en pottemaker, slik som Herren ga meg befaling om.”
And gave them for the field of the potter, as, the Lord, directed me.
11 Jesus ble nå stilt fram for Pilatus, den romerske landshøvdingen. Og Pilatus spurte ham:”Er du jødenes konge?” Jesus svarte:”Det er du selv som kaller meg dette.”
Now, Jesus, stood before the governor; and the governor questioned him, saying—Thou, art the king of the Jews? And, Jesus, said—Thou, sayest.
12 Men da øversteprestene og folkets ledere begynte å anklage ham, sto Jesus helt taus.
And, while he was being accused by the High-priests and Elders, he answered nothing.
13 ”Hører du ikke det de anklager deg for?” undret Pilatus.
Then, Pilate saith unto him—Hearest thou not how many things against thee they are bearing witness?
14 Men til stor forbauselse for landshøvdingen svarte ikke Jesus på et eneste spørsmål.
And he answered him, no not so much as a single word, so that the governor was marvelling exceedingly.
15 Ved påskehøytiden brukte alltid landshøvdingen å frigi en fange, hvem som helst som jødene ville ha fri.
But, feast by feast, the governor had been wont to release one unto the multitude, a prisoner whom they were desiring.
16 Nettopp nå satt det en virkelig beryktet forbryter i fengslet. Han het Barabbas.
Now they had at that time a distinguished prisoner, called, Barabbas.
17 Da folket samlet seg utenfor huset til Pilatus denne morgenen, spurte han dem:”Hvem skal jeg slippe fri, Barabbas, eller Jesus som blir kalt Messias, den lovede kongen?”
They therefore having come together, Pilate, said to them—Whom will ye I should release unto you? Barabbas? or Jesus, who is called Christ?
18 Pilatus visste nemlig inderlig vel at de religiøse lederne bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.
For he knew that, for envy, they had delivered him up.
19 Mens Pilatus satt på dommersetet, fikk han en beskjed fra kona si, som advarte ham:”La denne uskyldige mannen være i fred, for jeg har hatt noen fryktelige mareritt i natt for hans skyld.”
And, as he was sitting upon the judgment seat, his wife sent unto him, saying: Have thou nothing to do with that righteous man, for, many things, have I suffered this day, by dream, because of him.
20 Men øversteprestene og folkets ledere hadde overtalt folket til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri og at Jesus skulle bli drept.
But, the High-priests and the elders, persuaded the multitudes, that they should claim Barabbas, but, Jesus, should, destroy.
21 Da Pilatus for andre gangen spurte:”Hvem av disse to skal jeg slippe fri?” ropte folket:”Barabbas!”
Now the governor, answering, said unto them—Which of the two desire ye I should release unto you? And they said—Barabbas!
22 ”Hva skal jeg da gjøre med Jesus som blir kalt Messias?” undret Pilatus.”Få han spikret fast på et kors!” skrek de.
Pilate saith unto them—What then shall I do unto Jesus, who is called Christ? They all say—Let him be crucified!
23 ”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus. Da ropte de enda høyere:”Få ham spikret fast på et kors!”
But, he, said—Indeed! what evil hath he done? But, they, vehemently, were crying aloud, saying—Let him be crucified!
24 Da Pilatus til slutt innså at ingenting hjalp, og at folket når som helst kunne sette i gang et oppløp, ba han om et fat med vann. Så vasket han hendene sine i påsyn av folkemassen og sa:”Jeg er uskyldig i denne mannens død. Ansvaret er deres!”
And Pilate, seeing, that, nothing, it availed, but rather, a tumult, was arising, taking water, washed his hands of it before the multitude, saying—Innocent, am I, of the blood of this man, —Ye, shall see to it for yourselves.
25 Folket skrek tilbake:”Vi og våre barn tar på oss ansvaret!”
And all the people, answering, said—His blood be upon us and upon our children!
26 Da ga Pilatus etter og løslot Barabbas, men Jesus lot han piske og overlot ham etterpå til soldatene sine for at de skulle føre ham bort og spikre ham fast på korset.
Then released he unto them Barabbas, but, scourging, Jesus, delivered him up, that he might be crucified.
27 De romerske soldatene førte først Jesus til huset der landshøvdingen holdt til. Hele vaktstyrken ble kalt sammen.
Then the soldiers of the governor, taking Jesus aside into the judgment-hall, gathered unto him all the band;
28 De tok klærne av Jesus, satte på ham en rød soldatkappe.
and, unclothing him, a scarlet scarf, put they about him, —
29 Så laget de en krone av torner som de presset fast rundt hodet hans, og stakk en stav, som skulle forestille et kongespir, i høyre hånden hans og falt på kne og hånte han.”Leve jødenes konge!” ropte de.
and, plaiting a crown out of thorns, they put it upon his head, and a reed in his right hand, —and, kneeling before him, began to mock him, saying—Joy to thee, King of the Jews!
30 De spyttet på ham og tok staven og slo ham i hodet.
And, spitting upon him, they took the reed, and began striking upon his head.
31 Da de til slutt hadde blitt lei av å håne ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å spikre ham fast på korset.
And, when they had mocked him, they put off him the scarf, and put on him his garments, and led him away unto the crucifying.
32 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på en mann fra Kyréne, som het Simon. Han tvang de til å bære korset til Jesus.
And, as they were going forth, they found a man of Cyrene, by name, Simon, —the same, they impressed to bear his cross.
33 Da de kom ut til stedet som ble kalt for Golgata, som betyr Hodeskallen,
And, coming into a place called Golgotha, that is to say, Skull-place,
34 ga soldatene vin som var blandet med galle til Jesus. Men da han merket hva det var ville han ikke drikke det.
they gave him to drink, wine, with gall, mingled, and, tasting, he would not drink.
35 Da de hadde spikret Jesus fast på korset, delte de klærne hans mellom seg ved loddtrekning.
And, having crucified him, they parted among themselves his garments, casting a cloth;
36 Etterpå satte de seg ned for å holde vakt over ham.
and, being seated, were watching him there.
37 Over hodet til Jesus hadde de satt opp en plakat for å vise hva han ble anklaget for, og teksten lød:”Dette er Jesus, jødenes konge”.
And they put up, over his head, his accusation, written—THIS, IS JESUS, THE KING OF THE JEWS.
38 Sammen med Jesus ble også to forbrytere spikret faste på hvert sitt kors, en på hver side av han.
Then, are crucified with him, two robbers, —one on the right hand, and one on the left.
39 De som gikk forbi stedet der henrettelsen skjedde, hånte Jesus, ristet på hodet og sa:
And, they who were passing by, were reviling him, shaking their heads,
40 ”Var det ikke du som skulle rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager? Dersom du er Guds sønn, da hjelp deg selv og stig ned fra korset!”
and saying—The man that taketh down the Temple and in three days buildeth it! Save, thyself! If thou art God’s, Son, come down from the cross.
41 Øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere moret seg på hans bekostning.
Likewise, the High-priests, [also], mocking, with the Scribes and Elders, were saying: Others, he saved, —Himself, he cannot save:
42 ”Han var god til å hjelpe andre”, sa de,”men seg selv kan han ikke hjelpe! Skulle han liksom være Israels konge? Ja, dersom han stiger ned fra korset, da skal vi tro på ham!
Israel’s King, he is! Let him come down, now, from the cross, —and we will believe on him!
43 Han stoler på Gud. Nå får Gud frelse ham og bevise at han elsker ham. Han har jo sagt at han er Guds sønn.”
He hath put confidence upon God, Let him rescue him, now, if he desireth him; for he said, I am, God’s Son.
44 På samme måten ble han hånet av de to forbryterne som hadde blitt spikret fast på hvert sitt kors sammen med ham.
And, the same thing, the robbers also, who were crucified with him, were casting in his teeth.
45 Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet, og mørket varte helt fram til klokka tre.
Now, from the sixth hour, darkness, came upon all the land—until the ninth hour.
46 Da klokka var omkring tre, ropte Jesus med kraftig stemme:”Eli, Eli, lema sabaktani?”, det betyr:”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”
And, about the ninth hour, Jesus uttered a cry, with a loud voice, saying—Eloi! Eloi! lema sabachthanei? that is, My God! my God! to what end hast thou forsaken me?
47 Noen av dem som sto der misforsto ham og trodde at han ropte på Elia.
Now certain of them who were there standing, when they heard, began to say—This man, calleth, Elijah.
48 En av dem sprang raskt fram og fylte en svamp med sur vin, satte den på en pinne og holdt den opp så han kunne drikke.
And, straightway, one from among them, running, and taking a sponge, and filling it with vinegar and putting it on a reed, was giving him to drink;
49 Men de andre sa:”La ham være, så får vi se om Elia kommer og redder han.”
but, the rest, said—Stay! let us see whether Elijah is coming, and will save him. But, another, taking a spear, pierced his side, and there came forth water and blood.
50 Men Jesus ropte på nytt med kraftig stemme og sluttet å puste.
And, Jesus, again crying out with a loud voice, dismissed the spirit.
51 Samtidig revnet forhenget som hang foran Det aller helligste rommet i templet, i to deler fra toppen og helt ned. Jorden ristet, og fjellgrunnen slo sprekker slik at
And lo! the veil of the Temple, was rent, from top to bottom, into two; and, the earth, was shaken, and, the rocks, were rent;
52 gravene åpnet seg, og mange døde menn og kvinner som tilhørte Gud, ble levende igjen.
and, the tombs, were opened and, many bodies of the holy ones who had fallen asleep, arose, —
53 De dro fra sine graver, og da Jesus hadde stått opp fra de døde, gikk de inn i Guds by, Jerusalem, og viste seg for mange.
and, coming forth out of the tombs after his arising, entered into, the holy city, and plainly appeared unto many.
54 Den romerske offiseren og soldatene som holdt vakt, ble fryktelig redde da de så jordskjelvet og alt som skjedde. De ropte:”Denne mannen var virkelig Guds sønn.”
Now, the centurion, and those with him watching Jesus, seeing the earthquake and the things coming to pass, were violently affrighted, saying—Truly, God’s Son, was, he!
55 Noen kvinner sto et lite stykke borte fra stedet der henrettelsen fant sted, og så alt som skjedde. Det var de kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea for å hjelpe ham.
Now there were there, many women, from afar, beholding, who indeed had followed Jesus from Galilee, ministering unto him;
56 Blant dem var Maria Magdalena og Maria som var mor til Jakob og Josef, og moren til Sebedeus sine sønner, som het Jakob og Johannes.
among whom was Mary the Magdalene, also Mary the mother of James and Joseph, and the mother of the sons of Zebedee.
57 På kvelden kom Josef, en rik mann fra Arimatea, som også hadde blitt en disippel av Jesus.
And, when, evening, arrived, there came a rich man from Arimathaea, whose name was Joseph, who also, himself, had been discipled unto Jesus.
58 Han gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Pilatus ga befaling om at den skulle bli overlatt til ham.
The same, going unto Pilate, claimed the body of Jesus. Then, Pilate commanded it to be given up.
59 Josef tok kroppen, svøpte den i rent lintøy
And Joseph, taking the body, wrapped it up in a clean Indian-cloth,
60 og la den i en grav, som han nylig hadde fått hogget ut i fjellet til seg selv. Så rullet han en stor stein foran inngangen til graven og dro fra stedet.
and laid it in his new tomb, which he had hewn in the rock, and, rolling near a large stone unto the door of the tomb, departed.
61 Både Maria Magdalena, og den andre Maria, ble værende igjen og satt i nærheten av graven.
Now there were there, Mary the Magdalene, and the other Mary, sitting over against the sepulchre.
62 Neste dag, som var hviledagen, kom øversteprestene og fariseerne til Pilatus
And, on the morrow, which is after the preparation, the High-priests and the Pharisee were gathered together unto Pilate,
63 og sa:”Vi har kommet i tanker om at denne løgneren en gang sa at han skulle bli levende igjen etter tre dager.
saying—Sir! we have been put in mind that, that deceiver, said, while yet living, —After three days, will I, arise.
64 Gi derfor befaling om at graven blir bevoktet i tre dager, slik at disiplene ikke kommer og stjeler kroppen og etterpå sier til alle at han har stått opp fra de døde. For da vil vi få et enda større problem å hanskes med.”
Command, therefore, that the sepulchre be made secure until the third day, —lest once the disciples should come and steal him, and say unto the people, He hath arisen from the dead! and, the last deception, shall be, worse than the first.
65 Pilatus svarte:”Jeg skal gi dere vakter. Så kan dere bevokte graven så godt dere kan.”
Pilate saith unto them—Ye have a guard: Go your way, secure it for yourselves, as ye know how.
66 De gikk av sted og forseglet graven og plasserte vakter for å beskytte den fra inngrep utenfra.
And, they, went and secured for themselves the sepulchre, sealing the stone, with the guard.
