Matteus 25
1 Jesus fortsatte:”Når Gud kommer for å regjere over alle folk, skal det bli som i denne fortellingen: Ti unge jenter som var brudepiker ved et bryllup, tok sine oljelamper og gikk ut for å møte brudgommen.
Mu lumbu kina, Kipfumu ki Diyilu kiela dedakana banga kumi di bandumba bobo zisi zaba nitu yi babakala ko babonga minda miawu mu kuenda dengana ditoko di makuela.
2 Fem av dem var kloke og tok med seg krukker med ekstra olje til lampene sine. De andre fem var uforstandige og glemte å ta med olje.
Mu bawu mu ba bandumba zitanu ziba bivulu, zitanu ziba nduenga.
Bivulu bibonga minda miawu vayi basi nata mafuta ko.
Vayi bobo baba nduenga babonga mintutu miawu mi mafuta ayi minda miawu.
5 Da brudgommen drøyde med å komme, ble de trette og la seg ned for å sove.
Sumbu bakala di makuela kazingila mu kuiza, buna bawu boso baniungina ayi baleka tulu.
6 Men ved midnatt ble de vekket av et rop:’Brudgommen kommer! Kom ut og hils ham velkommen!’
Va midi mi phipa, mbembo yiyamikina: “Tala, ditoko di makuela wizidi! Yenda lundengana.”
7 Alle jentene skyndte seg straks opp og gjorde i stand lampene sine.
Buna bandumba zioso zikotuka ayi zitona kubika minda miawu.
8 Men de fem som ikke hadde ekstra olje, tigget og ba om at de med ekstraforsyning måtte dele med dem fordi lampene deres hadde sloknet.
Buna bandumba ziosi zi bivulu zikamba kuidi ziozi ziba nduenga: “Lutuvananu ndambu yi mafuta meno, bila minda mieto mieka nzima!”
9 Da svarte de andre:’Vi har ikke så mye olje at det rekker både til dere og oss. Gå av sted til dem som selger olje og kjøp det dere trenger!’
Vayi ziozi ziba nduenga ziba vutudila: “Yilendi fuana kuidi beto ayi beno ko. Mboti luenda sumbi mafuta meno veka kuidi bobo beti sumbisa mafuta.”
10 Men mens de var borte og kjøpte olje, kom brudgommen. De som var beredt, fikk da følge med ham inn til bryllupsfesten, og porten ble stengt.
Vayi bu bayenda ku sumba, ditoko di makuela diyiza. Bobo baba bakubama bakota yandi mu nzo yi nyengo ayi muelo wuzibama.
11 Etter en stund kom også de fem andre tilbake og stilte seg utenfor porten og ropte:’Herre, Herre, du må åpne for oss!’
Ku nzimunina, bandumba bankaka bayiza, zituba: “Pfumu, Pfumu, wutuzibudila.”
12 Men da ropte han tilbake:’Gå deres vei! Jeg kjenner dere ikke!’
Mfunu wuba vutudila: “Bukiedika ndikulukamba, ndisi ku luzaba ko.”
13 Hold dere derfor våkne og var beredt, for dere vet ikke hvilken dag eller time jeg kommer tilbake.
Diawu luzibula meso bila lusi zaba ko lumbu ayi thangu.
14 Når jeg kommer igjen, blir det nemlig som i denne fortellingen om en mann som reiste til utlandet: Mannen samlet tjenerne sine og ga dem i oppdrag å forvalte formuen hans mens han var borte.
Kiela dedakana banga mutu wumosi wukubama mu vanga nzietolo. Wutela bisadi biandi ayi wuba vana bima biandi.
15 Til den ene ga han fem sekker med mynter av gull, til den andre to sekker og til den tredje en sekk, alt etter som de var dyktige. Etterpå reiste han.
Wuvana kuidi mutu wutheti bitalanta bitanu; kuidi wunkaka bibiodi. Bosi kuidi wuntatu talanta kimosi. Wuvanina buawu kuidi kadika mutu boso bu kalenda sadila mu diela diandi. Buna mutu beni wuyenda kuandi.
16 Tjeneren som hadde fått fem sekker med mynter, begynte straks å kjøpe og selge og tjente snart fem sekker til.
Mutu wowo wutambula bitalanta bitanu wuyenda tumbu sadila biawu mukhita ayi wuyiza baka bitanu diaka va yilu.
17 Han som hadde fått to sekker med mynter, gjorde det samme og tjente to sekker til.
Mutu wowo wutambula bitalanta biodi mamvandi wuvanga buawu; bosi wuyiza baka bitalanta biodi diaka va yilu.
18 Men den som bare hadde fått en sekk med mynter gikk og gravde et hull i jorden og gjemte pengene til herren sin for at de skulle ligge trygt forvart uten noen risiko.
Vayi mutu wowo wutambula talanta kimosi, wuyenda kaba dibulu mu tsi ntoto ayi wusueka zimbongo zi pfumuꞌandi.
19 Etter en lang tid kom herren deres tilbake fra reisen og kalte inn tjenerne. Han ba dem avlegge regnskap for det de hadde gjort med pengene.
Bilumbu biwombo bu bivioka, pfumu yi bisadi beni wuvutuka mu nzietolo andi ayi wuyuvula kadika mutu kamvumbudila kipholo mu phila yi kasadidi.
20 Den tjeneren som hadde fått fem sekker med mynter av gull, kom og ga ham ti sekker tilbake og sa:’Herre, du ga meg fem sekker med mynter. Her har jeg tjent fem til.’
Mutu wowo wutambula bitalanta bitanu wuyiza ayi wumvana bitalanta bitanu binkaka. Wukamba pfumuꞌandi: “Pfumuꞌama ngeyo wuphana bitalanta bitanu, tala bitanu diaka ndibeki va yilu.”
21 ’Bra!’, sa herren hans.’Du er en god og pålitelig tjener. Du har trofast forvaltet den summen du fikk. Derfor skal du få ansvaret for mye mer. Kom inn og del gleden med meg!’
Pfumuꞌandi wuvutula: “widi kisadi kimboti ayi kikuikama. Ngeyo wubedi wukuikama mu bima bifioti. Diawu ndieka kuvana minsua mu bima biwombo. Yiza moni khini va kimosi ayi Pfumu aku.”
22 Så kom den tjeneren fram som hadde fått to sekker med mynter av gull, og han rapporterte:’Herre, du ga meg to sekker med mynter til å forvalte, og jeg har tjent to til.’
Mutu wowo wutambula bitalanta biodi wuyiza ayi wutuba: “Pfumu ngeyo wuphana bitalanta biodi, tala, bi biodi diaka ndibeki va mbata.”
23 ’Bra!’, sa herren hans.’Du er en god og pålitelig tjener. Du har trofast forvaltet den summen du fikk. Derfor skal du få ansvaret for mye mer. Kom inn og del gleden med meg!’
Pfumuꞌandi wunkamba: “widi kisadi kimboti ayi kikuikama. Ngeyo wubedi wukuikama mu bima bifioti. Diawu ndieka kuvana minsua mu bima biwombo. Yiza moni khini va kimosi ayi Pfumu aku.”
24 Til sist kom den tjeneren fram som bare hadde fått en sekk med mynter, og han sa:’Herre, jeg vet at du er en streng mann. Du høster der du ikke har sådd og samler der du ikke har plantet.
Bosi mutu wowo wutambula talanta kimosi wuyiza ayi wutuba: “Pfumu, ndizaba ti ngeyo widi mutu wumosi wu phasi bila weti vela mimbutu mu biobi wusia kuna ko ayi wuntotanga bima biobi ka wusia kuna ko.
25 Derfor våget jeg ikke å gi meg inn i noen forretninger. Jeg gravde bare ned pengene i jorden for ikke å ta noen risiko. Her får du dem tilbake!’
Ndimueni boma, diawu ndiyenda suekila talanta kiaku ku tsi ntoto. Tala, tambula talanta kiaku.”
26 Herren svaret ham:’Du er en lat og udugelig tjener! Når du visste at jeg tenkte å kreve mer tilbake enn du hadde fått,
Pfumuꞌandi wumvutudila: “widi kisadi kimbimbi ayi kibolo! Zebi ti ndimvelanga mimbutu mu biobi ndisia kuna ko ayi ndintotanga bima biobi ndisia kuna.
27 burte du jo i det minste ha satt pengene mine inn i banken. Da hadde jeg fått renter på dem.
Vayi nganu wutula zimbongo ziama ku banki mu diambu mu lumbu ndiela vutuka; nditambula zimbongo ziama ayi ndandu va yilu.
28 Ta fra ham pengene og gi dem til tjeneren som har ti sekker med mynter.
Lunziona talanta kioki ayi luvana kiawu kuidi mutu wowo widi kumi di bitalanta.”
29 For den som bruker rett det han har fått, han skal få mer, og han skal leve i overflod. Men den som ansvarsløst bruker det han har fått, skal bli tatt ifra til og med det lille han har.
Bila bela buela vana kuidi woso mutu widi bima ayi wela baka biwombo. Vayi kuidi woso mutu kambulu bela kunziona ka diambu ko biobi bidi yandi.
30 Kast den udugelige tjeneren ut i mørke utenfor. Der skal han gråte av angst og fortvilelse.’”
Luloza kisadi kikondolo mfunu ku nganda kuidi tombi, kuna kuidi bidilu ayi nkuetoso wu meno.
31 Jesus fortsatte:”Når jeg, Menneskesønnen, kommer i kongelig makt sammen med alle mine engler, da skal jeg sette meg på tronen for å regjere.
—Mu thangu Muana Mutu kela kuiza mu nkembo andi va kimosi ayi zimbasi zioso, wela vuanda va Kundu kiandi ki nkembo.
32 Alle folk skal samle seg om meg, og jeg skal dele dem i to grupper, slik en gjeter gjør når han skiller sauene fra geitene.
Batu boso badi va ntoto bela kutakana va ntualꞌandi. Wela vasa batu banga bumvasilanga nsungi mamemi ayi zikhombo.
33 Sauene skal jeg plassere på min høyre side og geitene på min venstre.
Wela tula mamemi ku koko kuandi ku lubakala bosi zikhombo ku koko kuandi ku lumoso.
34 Da skal jeg, kongen, si til dem som står på min høyre side:’Kom alle dere som min Far i himmelen har frelst for evigheten. Gå inn i den nye verden som helt fra jordens skapelse av har blitt gjort i stand til dere.
Buna Ntinu wela kamba kuidi bobo bela ba ku koko kuandi ku lubakala: “Beno lusakumunu kuidi Dise diama, yizanu; tambulanu kiuka, Kipfumu kioki balukubikila tona vana va vangulu nza.
35 Jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg vann. Jeg var en fremmed, og dere åpnet hjemmet deres for meg.
Bila bu ndiba nzala, luphana bidia; bu ndiba phuila beno lunduikina, bu ndiba nzenza, luthambula,
36 Jeg var naken, og dere ga meg klær. Jeg var syk, og dere tok hånd om meg. Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’
bu ndikambu minledi mivuata, luphuika; bu ndiba kimbevo, luyiza kuthala; bu ndiba mu nloko, luyiza kuthala!”
37 Da kommer de som har fulgt Guds vilje til å stille spørsmålet:’Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg noe å drikke?
Vayi batu basonga bela kumvutudila: “A Pfumu! Thangu mbi tumona wumfua nzala vayi tuvana bidia e? Thangu mbi tumuena wuba phuila vayi tunuikina e?
38 Når så vi deg som fremmed og var deg til hjelp, eller naken og ga deg klær?
A thangu mbi wubela nzenza vayi beto tutambula e? Voti thangu wukambulu minledi ayi beto tuvuika e?
39 Når så vi deg syk eller i fengsel og besøkte deg?’
A thangu mbi wubela kimbevo voti mu nloko buna beto tuyiza kutala e?”
40 Kongen skal svare dem:’Jeg forsikrer dere at når dere gjorde dette mot en av mine minste brødre og søstrer, da gjorde dere det mot meg!’
Vayi ntinu wela kuba vutudila: “Bukiedika ndikulukamba: yoso khumbu luvanga bobo, kuidi bakhomba ziama ziazi zikambulu mfunu, buna kuidi minu kuandi luvangidi buawu.”
41 Etter dette skal kongen vende seg mot dem som står på hans venstre side og si:’Gå bort fra meg alle dere som er dømt til å bli straffet. Gå bort til den evige ilden som har blitt gjort i stand til djevelen og englene hans. (aiōnios g166)
Bosi wela tuba kuidi bobo bela ba ku koko kuandi ku lumoso, “Botukanu va meso mama, luidi batu basingu; yendanu ku mbazu yoyo ka yizimanga ko, yoyo yikubuku mu diambu di Satana ayi zimbasi ziandi. (aiōnios g166)
42 Jeg var sulten, men dere ga meg ingen mat. Jeg var tørst, men dere ga meg ikke noe å drikke.
Bila bu ndiba nzala, lusia kuphana bidia ko; bu ndiba phuila lusia kunduikina ko;
43 Jeg var fremmed, men dere nektet å gi meg husrom. Jeg var naken, men dere ga meg ingen klær. Jeg var syk og i fengsel, men dere besøkte meg ikke.’
bu ndiba nzenza, lusia kuthambula ko; bu ndikambu minledi lusia kuphuika ko; bu ndiba kimbevo ayi ndiba mu nloko lusia kuiza kuthala ko!”
44 Da kommer også de til å stille spørsmålet:’Herre, har vi noen ganger sett deg sulten eller tørst, eller at du var en fremmed, eller at du var naken eller syk eller i fengsel uten at vi var deg til hjelp?’
Buna bawu bela kumvutudila: “A Pfumu! A thangu mbi tumona ti wumfua nzala voti phuila, voti wuba nzenza, wukambu minledi, wuba kimbevo voti mu nloko vayi tumanga kusadisa?”
45 Og kongen skal svare dem:’Jeg forsikrer dere at når dere nektet å hjelpe noen av mine minste, da nektet dere også å hjelpe meg.’
Vayi niandi wela kuba vutudila: “Yoso khumbu lusia buvanga ko kuidi batu baba bakambulu mfunu buna kuidi minu kuandi luvangila buawu.”
