Matteus 25
1 Jesus fortsatte:”Når Gud kommer for å regjere over alle folk, skal det bli som i denne fortellingen: Ti unge jenter som var brudepiker ved et bryllup, tok sine oljelamper og gikk ut for å møte brudgommen.
“Matamduda swarga leibak adu makhutta thaomei paiduna bor okpa thorakpi leisabi taraga managani.
2 Fem av dem var kloke og tok med seg krukker med ekstra olje til lampene sine. De andre fem var uforstandige og glemte å ta med olje.
Makhoigi marakta manga amadi apangbini, aduga manga amana asingbini.
Apangbising aduna makhoigi thaomei puraklabasu konanaba thaodi puraklamde,
adubu asingbising adunadi makhoigi thaomeising adu thanba konnanaba ahenba thaosu puraklammi.
5 Da brudgommen drøyde med å komme, ble de trette og la seg ned for å sove.
Aduga bor aduna lakpa thintharabada makhoi pumnamak uirakladuna tumthakhirammi.
6 Men ved midnatt ble de vekket av et rop:’Brudgommen kommer! Kom ut og hils ham velkommen!’
“Aduga ahing nongyaigi matamda, ‘Yeng-u, bor lenglakle, nakhoina thoraktuna mahakpu oklaro’ haina laorakpa aduda makhoi mikap thoklammi.
7 Alle jentene skyndte seg straks opp og gjorde i stand lampene sine.
Maduda leisabi tara aduna hougattuna makhoigi thaomeising adu semjillammi.
8 Men de fem som ikke hadde ekstra olje, tigget og ba om at de med ekstraforsyning måtte dele med dem fordi lampene deres hadde sloknet.
Adudagi apangbi leisabi manga aduna asingbi leisabi manga aduda hairak-i, ‘Eikhoida nakhoigi thao adu khara pibiyu, maramdi eikhoigi thaomeising asi mutkadoure.’
9 Da svarte de andre:’Vi har ikke så mye olje at det rekker både til dere og oss. Gå av sted til dem som selger olje og kjøp det dere trenger!’
Maduda asingbi leisabising aduna khumlak-i, ‘Yararoi,’ eikhoina nakhoida pithoklabadi nakhoigisu eikhoigisu amata konnararoi. Aduna nakhoina thao yonphamda chattuna nakhoi nasagi leijaruro.
10 Men mens de var borte og kjøpte olje, kom brudgommen. De som var beredt, fikk da følge med ham inn til bryllupsfesten, og porten ble stengt.
Adubu makhoina thao leiba chatlingeida, bor adu thunglare. Adudagi thourang toujaduna leiribi manga aduna mahakka loinana luhongbagi chaklen-gidamak changkhrabada thong thingkhre.
11 Etter en stund kom også de fem andre tilbake og stilte seg utenfor porten og ropte:’Herre, Herre, du må åpne for oss!’
“Madugi matungda atoppa leisabi manga adusu halaklammi aduga makhoina mapandagi kourak-i, ‘Ibungo, Ibungo! Eikhoida thong amukta hangdokpiyu.’
12 Men da ropte han tilbake:’Gå deres vei! Jeg kjenner dere ikke!’
Adubu bor aduna khumlak-i, ‘Eina nakhoida tasengnamak hairibasini, eina nakhoibu kanano khangde.’”
13 Hold dere derfor våkne og var beredt, for dere vet ikke hvilken dag eller time jeg kommer tilbake.
“Maram aduna nakhoina mitseng khang-u, maramdi Migi Machanupa aduna lenglakkadaba numit amadi pungpham nakhoina khangde.”
14 Når jeg kommer igjen, blir det nemlig som i denne fortellingen om en mann som reiste til utlandet: Mannen samlet tjenerne sine og ga dem i oppdrag å forvalte formuen hans mens han var borte.
“Maramdi swarga Leibak adudi mahakki manaisingbu kouduna mahakki lanthum sinnaramlaga langphei chatkhiba nupa amaga manei.
15 Til den ene ga han fem sekker med mynter av gull, til den andre to sekker og til den tredje en sekk, alt etter som de var dyktige. Etterpå reiste han.
Mahakna makhoi khudingmakta mana mana ngamgadaba changgi matung-ina, amadana sanagi sel mayek lising manga, anisuba manai aduda lising ani, aduga ahumsuba manai aduda lising ama pire. Aduga mahakna langphei chatkhre.
16 Tjeneren som hadde fått fem sekker med mynter, begynte straks å kjøpe og selge og tjente snart fem sekker til.
Adudagi sanagi sel mayek lising manga phangba manai aduna khudakta chatkhiduna sel adu lalonbada thadare, aduga atoppa lising manga tongle.
17 Han som hadde fått to sekker med mynter, gjorde det samme og tjente to sekker til.
Maduga chap manana sanagi sel mayek lising ani phangba mahak aduna lising ani amaga phangle.
18 Men den som bare hadde fått en sekk med mynter gikk og gravde et hull i jorden og gjemte pengene til herren sin for at de skulle ligge trygt forvart uten noen risiko.
Adubu sanagi sel mayek lising ama phangba mahak adunadi chatkhiduna leipak touthoklaga mahakki mabungogi sel adu lotsinkhi.
19 Etter en lang tid kom herren deres tilbake fra reisen og kalte inn tjenerne. Han ba dem avlegge regnskap for det de hadde gjort med pengene.
“Matam kuirabagi tungda makhoigi mabungo adu mahakki khongchat adudagi halakle aduga makhoibu chaga-chading tounanaba koure.
20 Den tjeneren som hadde fått fem sekker med mynter av gull, kom og ga ham ti sekker tilbake og sa:’Herre, du ga meg fem sekker med mynter. Her har jeg tjent fem til.’
Adudagi sanagi sel mayek lising manga phangba manai aduna atongba lising manga adusu puraktuna laklaga hairak-i, ‘Ibungo, Nahakna eingonda sanagi sel mayek lising manga pibikhi, aduga Yengbiyu! Eina lising manga amaga tongjare.’
21 ’Bra!’, sa herren hans.’Du er en god og pålitelig tjener. Du har trofast forvaltet den summen du fikk. Derfor skal du få ansvaret for mye mer. Kom inn og del gleden med meg!’
Maduda mahakki mabungona mangonda hairak-i, ‘Eigi aphaba amadi thajaba yaba inai! Nahakna yamna ningthijana toure. Nahakna khajik asida thajaba yabagi maramna houjik eina nangonda henna chaoba thoudang sinna-gani. Nahakna laktuna nabungogi haraobada saruk yajaro!’
22 Så kom den tjeneren fram som hadde fått to sekker med mynter av gull, og han rapporterte:’Herre, du ga meg to sekker med mynter til å forvalte, og jeg har tjent to til.’
“Adudagi sanagi sel mayek lising ani phangba manai adunasu atongba lising ani puraktuna laklaga hairak-i, ‘Ibungona eingonda sanagi sel mayek lising ani pibikhi. Aduga yengbiyu eina lising ani amaga tongjare.’
23 ’Bra!’, sa herren hans.’Du er en god og pålitelig tjener. Du har trofast forvaltet den summen du fikk. Derfor skal du få ansvaret for mye mer. Kom inn og del gleden med meg!’
Maduda mahakki mabungona mangonda hairak-i, ‘Eigi aphaba amasung thajaba yaba inai! Nahakna yamna ningthijana toure. Nahakna khajik asida thajaba yabagi maramna houjik eina nangonda henna chaoba thoudang sinnagani. Nahakna laktuna nabungogi haraobada saruk yajaro!’
24 Til sist kom den tjeneren fram som bare hadde fått en sekk med mynter, og han sa:’Herre, jeg vet at du er en streng mann. Du høster der du ikke har sådd og samler der du ikke har plantet.
“Adudagi sanagi sel mayek lising ama phangba adusu laktuna hairak-i, ‘Ibungodi hunkhidaba adubu lokpa, aduga thakhidaba adubu khomjinba, sathiba mini haiba eina khangjei.
25 Derfor våget jeg ikke å gi meg inn i noen forretninger. Jeg gravde bare ned pengene i jorden for ikke å ta noen risiko. Her får du dem tilbake!’
Aduna eina kijaduna chatlaga Ibungogi sanagi sel mayek lising amadu leipak manungda lotsinduna thamlure. Yengbiyu, Ibungogi selsingdu asida leire.’”
26 Herren svaret ham:’Du er en lat og udugelig tjener! Når du visste at jeg tenkte å kreve mer tilbake enn du hadde fått,
Maduda mabungo aduna mangonda hairak-i, “Phattaba amasung atanba minai, eina hunkhidaba adudagi lok-i, aduga thakhidaba adubu khomjinli haiba adu nahakna khanglabadi,
27 burte du jo i det minste ha satt pengene mine inn i banken. Da hadde jeg fått renter på dem.
karigi nahakna eigi sel adu sel puthokpasingda thamlamdribano? Adu oirabadi eina hallakpa matamda selsing adu mathoiga loinana phanglamgadabani.
28 Ta fra ham pengene og gi dem til tjeneren som har ti sekker med mynter.
Adudagi mabungo aduna asumna yathang pirak-i, Minai asidagi sel adu louthoktuna sanagi sel mayek lising tara leiba mangonda piyu.
29 For den som bruker rett det han har fått, han skal få mer, og han skal leve i overflod. Men den som ansvarsløst bruker det han har fått, skal bli tatt ifra til og med det lille han har.
Maramdi areiba mi khudingmakta henna pibigani, aduga leitaba mahak adudagi mahakki leijariba khara adu phaoba louthokkani.
30 Kast den udugelige tjeneren ut i mørke utenfor. Der skal han gråte av angst og fortvilelse.’”
Aduga kanadraba minai adu mapan-gi amambada langthokkho; mapham aduda kappa amadi maya krak-krak chikpa oigani.”
31 Jesus fortsatte:”Når jeg, Menneskesønnen, kommer i kongelig makt sammen med alle mine engler, da skal jeg sette meg på tronen for å regjere.
“Adubu Migi Machanupa aduna mahakki matik mangalga loinana amadi swarga dut pumnamaka loinana lenglakpada, mahakna mahakki matik mangalgi phambalda phamgani.
32 Alle folk skal samle seg om meg, og jeg skal dele dem i to grupper, slik en gjeter gjør når han skiller sauene fra geitene.
Amasung phurup pumnamakpu mahakki mamangda pulhan-gani. Aduga yaosenbana mahakki yaosingbu hamengsingdagi khaidokpagum, mahakna makhoibu amadagi amabu khaidokkani.
33 Sauene skal jeg plassere på min høyre side og geitene på min venstre.
Mahakna yaosingbu mahakki yetthangbada, aduga hamengsingna mahakki oithangbada thamgani.
34 Da skal jeg, kongen, si til dem som står på min høyre side:’Kom alle dere som min Far i himmelen har frelst for evigheten. Gå inn i den nye verden som helt fra jordens skapelse av har blitt gjort i stand til dere.
Adudagi Ningthou aduna mahakki yetthangbada leiba makhoi aduda haigani, ‘Lak-u, eigi Ipagi yaipha thoujal phangbasa! Taibangpan leisemngeidagi nakhoigidamak thourang toukhraba ningthou leibak adu phangjaro.
35 Jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg vann. Jeg var en fremmed, og dere åpnet hjemmet deres for meg.
Maramdi eina lamlabada nakhoina eingonda chanaba pibikhi, aduga eina khouranglabada nakhoina eingonda thaknaba pibikhi; eina lamlanba oiringeida nakhoina eibu nakhoigi yumsingda taramna okpikhi.
36 Jeg var naken, og dere ga meg klær. Jeg var syk, og dere tok hånd om meg. Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’
Eina phi leitrabada nakhoina eingonda phi pibikhi; eina narabada nakhoina eibu yengsinbikhi, eina keisumsangda leiringeida nakhoina eigi nakta lakpikhi.’”
37 Da kommer de som har fulgt Guds vilje til å stille spørsmålet:’Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg noe å drikke?
“Matam aduda achumba chatpasing aduna mangonda hangjagani, ‘Ibungo, karamba matamda eikhoina Ibungona lamba ujaduna Ibungobu pijakhibage, aduga khouranglabada pithakpikhibage?
38 Når så vi deg som fremmed og var deg til hjelp, eller naken og ga deg klær?
Aduga karamba matamda eikhoina Ibungona lamlanba oiramba ujaduna Ibungobu yumda taramna okchakhibage, aduga phi leitrabada phi pikhibage?
39 Når så vi deg syk eller i fengsel og besøkte deg?’
Aduga karamba matamda eikhoina Ibungona naduna leiba nattraga keisumsangda leiba ujaduna Ibungogi nakta lakchakhibage?’
40 Kongen skal svare dem:’Jeg forsikrer dere at når dere gjorde dette mot en av mine minste brødre og søstrer, da gjorde dere det mot meg!’
Maduda Ningthou aduna makhoida haigani, ‘Eina nakhoida tasengnamak hairibasini, nakhoina eigi ichin-inaosing asigi maraktagi khwaidagi tonba amada toukhiba adumak nakhoina eingonda toubibani!’
41 Etter dette skal kongen vende seg mot dem som står på hans venstre side og si:’Gå bort fra meg alle dere som er dømt til å bli straffet. Gå bort til den evige ilden som har blitt gjort i stand til djevelen og englene hans. (aiōnios g166)
“Adudagi Ibungona mahakki oiromda leibasing aduda haigani, ‘He sirap phangbasa, eingondagi chatthoktuna Satan amasung mahakki dutsingidamak thourang toukhraba mutpa naidaba mei aduda chatkhro! (aiōnios g166)
42 Jeg var sulten, men dere ga meg ingen mat. Jeg var tørst, men dere ga meg ikke noe å drikke.
Maramdi eina lamlabada nakhoina eingonda chanaba karisu pikhide; eina khouranglabada thaknaba karisu pikhide,
43 Jeg var fremmed, men dere nektet å gi meg husrom. Jeg var naken, men dere ga meg ingen klær. Jeg var syk og i fengsel, men dere besøkte meg ikke.’
Eina lamlanba oiringeida nakhoigi yumda eibu lousinbikhide, phi leitabada nakhoina eingonda phi pibikhide; naba matamda amasung keisumsangda leiringeida nakhoina laktuna eibu yengsinbikhide.’
44 Da kommer også de til å stille spørsmålet:’Herre, har vi noen ganger sett deg sulten eller tørst, eller at du var en fremmed, eller at du var naken eller syk eller i fengsel uten at vi var deg til hjelp?’
“Maduda makhoinasu khumgani, ‘Ibungo, eikhoina karamba matamda Ibungona lamba nattraga khourangba, nattraga lamlanba oiba, nattraga phi leitaba, nattraga naba nattraga keisumsangda leiba ujaraga, Ibungobu thougal toujakhidabage?’
45 Og kongen skal svare dem:’Jeg forsikrer dere at når dere nektet å hjelpe noen av mine minste, da nektet dere også å hjelpe meg.’
Matam aduda Ibungona makhoida haigani, ‘Eina nakhoida tasengnamak hairibasini, makhoi asigi maraktagi khwaidagi tonba amada nakhoina toukhidaba adumak nakhoina eingonda toukhidabani!’
