Matteus 25
1 Jesus fortsatte:”Når Gud kommer for å regjere over alle folk, skal det bli som i denne fortellingen: Ti unge jenter som var brudepiker ved et bryllup, tok sine oljelamper og gikk ut for å møte brudgommen.
Tunc simile erit regnum cælorum decem virginibus: quæ accipientes lampades suas exierunt obviam sponso et sponsæ.
2 Fem av dem var kloke og tok med seg krukker med ekstra olje til lampene sine. De andre fem var uforstandige og glemte å ta med olje.
Quinque autem ex eis erant fatuæ, et quinque prudentes:
sed quinque fatuæ, acceptis lampadibus, non sumpserunt oleum secum:
prudentes vero acceperunt oleum in vasis suis cum lampadibus.
5 Da brudgommen drøyde med å komme, ble de trette og la seg ned for å sove.
Moram autem faciente sponso, dormitaverunt omnes et dormierunt.
6 Men ved midnatt ble de vekket av et rop:’Brudgommen kommer! Kom ut og hils ham velkommen!’
Media autem nocte clamor factus est: Ecce sponsus venit, exite obviam ei.
7 Alle jentene skyndte seg straks opp og gjorde i stand lampene sine.
Tunc surrexerunt omnes virgines illæ, et ornaverunt lampades suas.
8 Men de fem som ikke hadde ekstra olje, tigget og ba om at de med ekstraforsyning måtte dele med dem fordi lampene deres hadde sloknet.
Fatuæ autem sapientibus dixerunt: Date nobis de oleo vestro, quia lampades nostræ extinguuntur.
9 Da svarte de andre:’Vi har ikke så mye olje at det rekker både til dere og oss. Gå av sted til dem som selger olje og kjøp det dere trenger!’
Responderunt prudentes, dicentes: Ne forte non sufficiat nobis, et vobis, ite potius ad vendentes, et emite vobis.
10 Men mens de var borte og kjøpte olje, kom brudgommen. De som var beredt, fikk da følge med ham inn til bryllupsfesten, og porten ble stengt.
Dum autem irent emere, venit sponsus: et quæ paratæ erant, intraverunt cum eo ad nuptias, et clausa est janua.
11 Etter en stund kom også de fem andre tilbake og stilte seg utenfor porten og ropte:’Herre, Herre, du må åpne for oss!’
Novissime vero veniunt et reliquæ virgines, dicentes: Domine, domine, aperi nobis.
12 Men da ropte han tilbake:’Gå deres vei! Jeg kjenner dere ikke!’
At ille respondens, ait: Amen dico vobis, nescio vos.
13 Hold dere derfor våkne og var beredt, for dere vet ikke hvilken dag eller time jeg kommer tilbake.
Vigilate itaque, quia nescitis diem, neque horam.
14 Når jeg kommer igjen, blir det nemlig som i denne fortellingen om en mann som reiste til utlandet: Mannen samlet tjenerne sine og ga dem i oppdrag å forvalte formuen hans mens han var borte.
Sicut enim homo peregre proficiscens, vocavit servos suos, et tradidit illis bona sua.
15 Til den ene ga han fem sekker med mynter av gull, til den andre to sekker og til den tredje en sekk, alt etter som de var dyktige. Etterpå reiste han.
Et uni dedit quinque talenta, alii autem duo, alii vero unum, unicuique secundum propriam virtutem: et profectus est statim.
16 Tjeneren som hadde fått fem sekker med mynter, begynte straks å kjøpe og selge og tjente snart fem sekker til.
Abiit autem qui quinque talenta acceperat, et operatus est in eis, et lucratus est alia quinque.
17 Han som hadde fått to sekker med mynter, gjorde det samme og tjente to sekker til.
Similiter et qui duo acceperat, lucratus est alia duo.
18 Men den som bare hadde fått en sekk med mynter gikk og gravde et hull i jorden og gjemte pengene til herren sin for at de skulle ligge trygt forvart uten noen risiko.
Qui autem unum acceperat, abiens fodit in terram, et abscondit pecuniam domini sui.
19 Etter en lang tid kom herren deres tilbake fra reisen og kalte inn tjenerne. Han ba dem avlegge regnskap for det de hadde gjort med pengene.
Post multum vero temporis venit dominus servorum illorum, et posuit rationem cum eis.
20 Den tjeneren som hadde fått fem sekker med mynter av gull, kom og ga ham ti sekker tilbake og sa:’Herre, du ga meg fem sekker med mynter. Her har jeg tjent fem til.’
Et accedens qui quinque talenta acceperat, obtulit alia quinque talenta, dicens: Domine, quinque talenta tradidisti mihi, ecce alia quinque superlucratus sum.
21 ’Bra!’, sa herren hans.’Du er en god og pålitelig tjener. Du har trofast forvaltet den summen du fikk. Derfor skal du få ansvaret for mye mer. Kom inn og del gleden med meg!’
Ait illi dominus ejus: Euge serve bone, et fidelis: quia super pauca fuisti fidelis, super multa te constituam; intra in gaudium domini tui.
22 Så kom den tjeneren fram som hadde fått to sekker med mynter av gull, og han rapporterte:’Herre, du ga meg to sekker med mynter til å forvalte, og jeg har tjent to til.’
Accessit autem et qui duo talenta acceperat, et ait: Domine, duo talenta tradidisti mihi, ecce alia duo lucratus sum.
23 ’Bra!’, sa herren hans.’Du er en god og pålitelig tjener. Du har trofast forvaltet den summen du fikk. Derfor skal du få ansvaret for mye mer. Kom inn og del gleden med meg!’
Ait illi dominus ejus: Euge serve bone, et fidelis: quia super pauca fuisti fidelis, super multa te constituam; intra in gaudium domini tui.
24 Til sist kom den tjeneren fram som bare hadde fått en sekk med mynter, og han sa:’Herre, jeg vet at du er en streng mann. Du høster der du ikke har sådd og samler der du ikke har plantet.
Accedens autem et qui unum talentum acceperat, ait: Domine, scio quia homo durus es; metis ubi non seminasti, et congregas ubi non sparsisti:
25 Derfor våget jeg ikke å gi meg inn i noen forretninger. Jeg gravde bare ned pengene i jorden for ikke å ta noen risiko. Her får du dem tilbake!’
et timens abii, et abscondi talentum tuum in terra: ecce habes quod tuum est.
26 Herren svaret ham:’Du er en lat og udugelig tjener! Når du visste at jeg tenkte å kreve mer tilbake enn du hadde fått,
Respondens autem dominus ejus, dixit ei: Serve male, et piger, sciebas quia meto ubi non semino, et congrego ubi non sparsi:
27 burte du jo i det minste ha satt pengene mine inn i banken. Da hadde jeg fått renter på dem.
oportuit ergo te committere pecuniam meam numulariis, et veniens ego recepissem utique quod meum est cum usura.
28 Ta fra ham pengene og gi dem til tjeneren som har ti sekker med mynter.
Tollite itaque ab eo talentum, et date ei qui habet decem talenta:
29 For den som bruker rett det han har fått, han skal få mer, og han skal leve i overflod. Men den som ansvarsløst bruker det han har fått, skal bli tatt ifra til og med det lille han har.
omni enim habenti dabitur, et abundabit: ei autem qui non habet, et quod videtur habere, auferetur ab eo.
30 Kast den udugelige tjeneren ut i mørke utenfor. Der skal han gråte av angst og fortvilelse.’”
Et inutilem servum ejicite in tenebras exteriores: illic erit fletus, et stridor dentium.
31 Jesus fortsatte:”Når jeg, Menneskesønnen, kommer i kongelig makt sammen med alle mine engler, da skal jeg sette meg på tronen for å regjere.
Cum autem venerit Filius hominis in majestate sua, et omnes angeli cum eo, tunc sedebit super sedem majestatis suæ:
32 Alle folk skal samle seg om meg, og jeg skal dele dem i to grupper, slik en gjeter gjør når han skiller sauene fra geitene.
et congregabuntur ante eum omnes gentes, et separabit eos ab invicem, sicut pastor segregat oves ab hædis:
33 Sauene skal jeg plassere på min høyre side og geitene på min venstre.
et statuet oves quidem a dextris suis, hædos autem a sinistris.
34 Da skal jeg, kongen, si til dem som står på min høyre side:’Kom alle dere som min Far i himmelen har frelst for evigheten. Gå inn i den nye verden som helt fra jordens skapelse av har blitt gjort i stand til dere.
Tunc dicet rex his qui a dextris ejus erunt: Venite benedicti Patris mei, possidete paratum vobis regnum a constitutione mundi:
35 Jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg vann. Jeg var en fremmed, og dere åpnet hjemmet deres for meg.
esurivi enim, et dedistis mihi manducare: sitivi, et dedistis mihi bibere: hospes eram, et collegistis me:
36 Jeg var naken, og dere ga meg klær. Jeg var syk, og dere tok hånd om meg. Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’
nudus, et cooperuistis me: infirmus, et visitastis me: in carcere eram, et venistis ad me.
37 Da kommer de som har fulgt Guds vilje til å stille spørsmålet:’Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg noe å drikke?
Tunc respondebunt ei justi, dicentes: Domine, quando te vidimus esurientem, et pavimus te: sitientem, et dedimus tibi potum?
38 Når så vi deg som fremmed og var deg til hjelp, eller naken og ga deg klær?
quando autem te vidimus hospitem, et collegimus te: aut nudum, et cooperuimus te?
39 Når så vi deg syk eller i fengsel og besøkte deg?’
aut quando te vidimus infirmum, aut in carcere, et venimus ad te?
40 Kongen skal svare dem:’Jeg forsikrer dere at når dere gjorde dette mot en av mine minste brødre og søstrer, da gjorde dere det mot meg!’
Et respondens rex, dicet illis: Amen dico vobis, quamdiu fecistis uni ex his fratribus meis minimis, mihi fecistis.
41 Etter dette skal kongen vende seg mot dem som står på hans venstre side og si:’Gå bort fra meg alle dere som er dømt til å bli straffet. Gå bort til den evige ilden som har blitt gjort i stand til djevelen og englene hans. (aiōnios g166)
Tunc dicet et his qui a sinistris erunt: Discedite a me maledicti in ignem æternum, qui paratus est diabolo, et angelis ejus: (aiōnios g166)
42 Jeg var sulten, men dere ga meg ingen mat. Jeg var tørst, men dere ga meg ikke noe å drikke.
esurivi enim, et non dedistis mihi manducare: sitivi, et non desistis mihi potum:
43 Jeg var fremmed, men dere nektet å gi meg husrom. Jeg var naken, men dere ga meg ingen klær. Jeg var syk og i fengsel, men dere besøkte meg ikke.’
hospes eram, et non collegistis me: nudus, et non cooperuistis me: infirmus, et in carcere, et non visitastis me.
44 Da kommer også de til å stille spørsmålet:’Herre, har vi noen ganger sett deg sulten eller tørst, eller at du var en fremmed, eller at du var naken eller syk eller i fengsel uten at vi var deg til hjelp?’
Tunc respondebunt ei et ipsi, dicentes: Domine, quando te vidimus esurientem, aut sitientem, aut hospitem, aut nudum, aut infirmum, aut in carcere, et non ministravimus tibi?
45 Og kongen skal svare dem:’Jeg forsikrer dere at når dere nektet å hjelpe noen av mine minste, da nektet dere også å hjelpe meg.’
Tunc respondebit illis, dicens: Amen dico vobis: Quamdiu non fecistis uni de minoribus his, nec mihi fecistis.
