< Matteus 24 >
1 Da Jesus gikk ut fra templet og var på vei bort, kom disiplene til ham og lurte på om han ikke syntes de storslåtte tempelbygningene var praktfulle.
2 Han svarte:”Tro meg, alt dette som dere nå ser, kommer til å bli jevnet med jorden. Stein skal ikke bli tilbake på stein.”
3 Litt seinere satt Jesus på skråningen av Oljeberget og var alene med disiplene. De kom bort til ham og spurte:”Når skal dette skje? Hva blir tegnet som viser at du kommer, og at tidenes slutt nærmer seg?” (aiōn )
4 Jesus sa til dem:”Vær på vakt så ingen lurer dere.
5 Mange skal komme i navnet mitt og påstå at de er Messias, den lovede kongen, og de skal lede mange vill.
6 Dere kommer til å få høre om krig og trussel om krig, men la dere ikke skremme. Det må bli krig, men det betyr ikke at slutten er kommet.
7 Folk og land skal reise seg mot hverandre, og det blir sultekatastrofer og jordskjelv på det ene stedet etter det andre.
8 Men dette er bare begynnelsen på de veene som skal komme.
9 Myndighetene kommer til å torturere og drepe dere, og alle folk skal hate dere for at dere tilhører meg.
10 Mange av dere kommer til å fornekte troen og forråde og hate hverandre.
11 Andre vil lære falske budskap om Gud og forsøke å føre mange vill.
12 Mens ondskapen og lovløsheten øker over alt, kommer kjærligheten til å bli kald hos de fleste.
13 Men den som holder ut til slutten, skal bli frelst.
14 Det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, skal bli spredd i hele verden, slik at alle folk får høre det. Så skal slutten komme.
15 En dag skal det skje som Gud har sagt ved profeten Daniel. Dere skal få se et motbydelig avgudsbilde stå på det stedet som tilhører Gud. Den som leser dette, skal nøye legge merke til hvert ord.
16 Da må de som er i Judea, rømme opp i fjellene.
17 De som er oppe på taket må ikke gå inn i huset for å pakke.
18 De som er ute på åkeren må ikke løpe hjem for å hente klær.
19 Stakkars de kvinnene som er gravide når denne tiden kommer, og stakkars de mødrene som ammer barna sine!
20 Be at dere ikke må rømme om vinteren eller på hviledagen.
21 Denne katastrofen skal bli så vanskelig at verden aldri før har opplevd noe tilsvarende, og heller ikke kommer til å oppleve det igjen.
22 Ja, dersom ikke denne tiden ble forkortet, vil ikke et eneste menneske overleve. Men nå vil tiden bli forkortet, etter som Gud vil skåne dem som takker ja til innbydelsen hans om å tilhøre ham.
23 Om noen da sier til dere:’Nå har Messias, den lovede kongen, kommet. Her er han’, eller:’Der er han’, så ikke tro på de!
24 Mange skal komme og påstå at de kan frelse verden, og mange skal holde fram falske budskap om Gud, og de skal gjøre store mirakler og tegn for om mulig å bedra også dem som tilhører Gud.
25 Men husk på at jeg har advart dere!
26 Får dere altså høre et rykte om at Messias, den lovede kongen, har kommet igjen og er ute i ørkenen, da bry dere ikke om å gå for å se etter. Og sier noen at han har skjult seg et eller annet sted, ikke tro på det!
27 For akkurat som når lynet flammer over himmelen fra øst til vest, slik skal det være når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen.
28 Det skal være like tydelig som når gribbene sirkler og samler seg rundt den døde kroppen til byttet.
29 Så fort denne trengselstiden er slutt, kommer solen til å bli formørket og månen skal slutte å lyse. Stjernene skal bli slynget ut av sine baner, og kreftene i universet skal bli rokket.
30 Da skal mitt, Menneskesønnen, sitt tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal jamre seg og klage. De skal få se meg, Menneskesønnen, komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet.
31 Til lyden av gjallende trompeter skal jeg sende ut mine engler til alle verdenshjørner, slik at de når hele jorden. De skal samle alle dem som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre han.”
32 Jesus fortsatte å gjøre seg forstått ved å bruke et nytt bilde. Han sa:”Lær av fikentreet. Når sevjen stiger i grenene og løvet begynner å springe ut, da vet dere at sommeren snart er her.
33 På samme måten kan dere vite at jeg ganske snart kommer igjen, når dere ser alt dette begynner å skje.
34 Jeg forsikrer dere at denne slekten skal ikke gå under før alt dette skjer.
35 Himmelen og jorden skal forsvinne, men mine ord skal bli til evig tid.
36 Ingen vet hvilken dag eller time slutten kommer, ikke en gang englene, eller Guds sønn. Bare Far i himmelen alene vet det.
37 Når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen, skal verden være like sorgløs som på den tiden da Noah levde.
38 Dagene før den store oversvømmelsen slo til, spiste, drakk og giftet folket seg. Alt var akkurat som vanlig, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken.
39 Ingen ante noe som helst før den voldsomme oversvømmelsen druknet alle sammen. Ja, slik kommer det også til å være når jeg, Menneskesønnen, kommer tilbake.
40 Da skal to menn arbeide sammen på åkeren: Den ene bli tatt med, den andre bli latt tilbake.
41 To kvinner skal male korn på den samme handkvernen: Den ene blir tatt med, den andre bli latt tilbake.
42 Hold dere altså våkne og beredt, for dere vet ikke hvilken dag Herren deres kommer!
43 La meg bruke et eksempel: Dersom huseieren visste hvilket klokkeslett på natten tyven tenkte å komme, da ville han selvfølgelig holde seg våken og hindre ham fra å bryte seg inn.
44 Vær beredt også dere, for jeg kommer igjen når dere minst av alt venter det.
45 Tenk dere også et bilde av en klok og pålitelig tjener som av herren sin har fått i oppgave å passe på at de andre tjenerne får mat når de skal ha det.
46 Lykkelig er denne tjeneren dersom herren hans kommer hjem og får se at han gjør akkurat det han skal.
47 Jeg lover dere at en slik trofast tjener vil få ansvaret for alt herren hans eier.
48 Men dersom det er en upålitelig tjener som sier til seg selv:’Herren min kommer ikke på en stund ennå,’ og så
49 begynner han å mishandle de andre tjenerne, lever livets glade dager og drikker seg full sammen med andre.
50 Da skal herren hans helt plutselig komme en dag han slett ikke venter det.
51 Herren hans skal drepe ham og gi ham samme skjebne som dem som bare later som om de er lydige mot Gud. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.”
