Matteus 23
1 Senere talte Jesus til folket og disiplene og sa:
Yeso mawuzi we tize, magu.
2 ”Disse skriftlærde og fariseere ser det som oppgaven sin å forklare alle budene i Moseloven.
Anu dungara wa taurat nan nanu bezi uru wa tonno u turi umu sa.
3 Derfor skal dere lyde og følge det de sier, men ta dere i vare så dere ikke følger deres praktiske liv, for de snakker gjerne, men praktiserer slett ikke sine egne ord.
Barki anime, tarsani i wuzi vat imumbe sa wabuka shi, kati i wuzi imum sa wazin nu wuzame ba.
4 De stiller umulige krav mot dere, men gjør ikke noe for å hjelpe dere til å oppfylle dem.
Wake wa caniwwe cira ugittak, ujas uhanna, wacana anu uni agirza we acece awe wadake wa hana ba.
5 Alt de gjør, gjør de for å vise seg fram. De går omkring med ekstra brede bønneremmer på armene og setter lange minnedusker på kappene sine for å vise at de er lydige mot Gud.
Vat biwuza wuza buwe aje anu ani, wabara iliya idandang in ti di bi tuwe u tuzo adizi.
6 De elsker å sitte på hedersplassene ved bordet under festmåltidene, og i gudstjenestene tar de plassene på fremste rekken.
Wa nyara ticukum ti gan can a hiri agab, nan tihira titi cukum ti hu ma udenge Asere.
7 De vil gjerne bli hilst med respekt på torget og bli kalt’mester’ av folket.
A issiziwe ati hira tini gura, agussin we anu dungara.
8 Men la aldri noen opphøye dere og kalle dere’mester’, for bare en er deres læremester. Dere er alle søsken og står på samme nivået.
Kati hem a gussin shi anu dungara ba, barki unu dungara ushime u inde mani vat tu shi ni henu nini.
9 Kall heller ikke noen her på jorden for’Far’, for bare en er deres Far, og det er Gud i himmelen.
Kati ititi uye acoo anyimo unee, barki acoo u inde mani asesere.
10 La ingen kalle dere’lærer’, for bare en er deres lærer, og det er Messias, den lovede kongen.
Kati atiti shi anu tarsan nanu wani ba unu tarsan na nu memani yeso.
11 Den som vil bli betydningsfull blant dere, må bli tjener for de andre.
De sa mazi unanu anyimo a shi me mani urere.
12 Den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”
Vat desa m yeze nice nume, adituzo me, desa ma tuzo nice adi yeze me.
13 Jesus fortsatte:”Ulykken skal ramme dere skriftlærde og fariseere, dere som er falske mennesker og bare later som om dere er lydige mot Gud. Dere hindrer andre fra å gjøre Guds vilje, slik at de ikke får tilhøre Guds eget folk. Selv kommer dere aldri til å bli regnet med blant dem.
Shi wono shi anime anu dungara, nan anu uyetike a nu bezizi urusa, ana mi yakorsizo tina turibize azesese ace a shi, shi dakki ya ribe ba.
Shi wono shi anu dungara wataura nan nanu bezizi urusa, ana matin! ike iri imumare aneme sa anu ruma wawijo ike hunze tubunani in bi ringara bi jokon anime azin nu tara u shi.
15 Ja, ulykken skal ramme dere, dere som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere kan reise over hav og land for å få noen til å tro på Gud, men etterpå gjør dere den arme stakkaren til et helvetes barn, dobbelt verre enn dere selv. (Geenna g1067)
Shi wono shi anime, anu dungara wataura, nan nanu be zizi rusa, anamalin ike tar si ti hihira nan ma rba ma dandn dang, barki unyara unu tarsa ushi cas inki ya kem ikurzo me una yimo ura. (Geenna g1067)
16 Ulykken skal ramme dere, dere som er blinde ledere! Dere påstår at om noen sverger’ved Guds tempel’, ja, så betyr det ingenting, for den eden har dere lov til å bryte. Men om noen sverger’ved gullet i templet’ da er det forpliktende!
Shi wono shi, shi anu hungo arubo, shi sa igussa, vattu shi yatonizo undenge Asere imum i zoni, aname desa ma tonikon in ni mumu ihuma udenge Asere, itoni idi rime.
17 Blinde dårer! Hva er det viktigste, gullet, eller templet som tilhører Gud og derfor gjør gullet hellig?
Shi ababana, arobo! iya ini iteki shi innu gwardang, bizinariya bini nani udenge Asere sa u zi lau.
18 Dere sier også at om noen sverger’ved alteret’ da betyr det ingenting, men om noen sverger’ved gavene på alteret’ da er det forpliktende!
Ike gu, kodavi matoniko innu bagadi sadi ga imum izoni. vat de sa matoni kon innu wito nice, itono idimekime.
19 Blinde dårer! Hva er størst, gaven på alteret, eller alteret som tilhører Gud og derfor gjør gaven hellig?
Shi arubo iya ini iteki innu gwarndang, u sadiga uni nani ubagadi uwito sa u zi usadiga alau.
20 Når dere sverger’ved alteret’, sverger dere både ved alteret og ved alt som er på det.
Barki anime kovi magoni kon in nu bagadi uhaya sa uzi lau nani vat inni mumbe sa ira anyimo me.
21 Når dere sverger’ved templet’, sverger dere både ved templet og ved den Gud som bor i det.
Vat desa ma tonikon innu denge Asere, matonikon me, nan desa mara anyimo me.
22 Når dere sverger’ved himmelen’, sverger dere ved Guds trone og ved Gud selv.
koda vi matonikon na zesere, matonikon inn hira ati cukuno tu gomo masere.
23 Ja, ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud. Dere gir Gud en tiendedel av den minste urt blant krydderplantene, som mynte, dill og karve, men dere bryr dere ikke om det som er langt viktigere: Rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Visst skal dere gi Gud en tiendedel av alt, men ikke glem det som er det aller viktigste.
Shi wono shi anu dungara wataura nan nanu bezizi urusa, anamalin! ike isusso imum ye sere reppii? Iye yavete imumu ihuna ini kara ya taura, me ini kadure, nan imum iriri, ubeziu inko iginọ ini ya wuna inguna iwuzi, kati iceki ireba ba.
24 Dere blinde ledere! Dere siler bort myggen, men svelger kamelene.
Anu hungo arubo, ike i inki iruba u kwaro dan mitsil, anime ike itu be ronkoni.
25 Ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud! På utsiden er dere like sterilt rene som de beger og fat dere vasker så grundig før dere drikker og spiser av dem. Men innvendig stinker livet av griskhet og begjær.
Shi wono shi anu dungara wa taura nan naun bezizi uru sa, anamalin! ike i kpici mamaru miso anyimo me ini madiri.
26 Blinde fariseere! Se først til at dere får det rett med Gud på innsiden, for da vil også utsiden bli ren og fin.
Hu urubo unu bezi urusa! tuba u kpico u mamaru miso udiku kpici anyumo me barki mataraa macukuno lau.
27 Uykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere! Dere viser fram en fin fasade, men dere er som hvitmalte graver. De er vakre på utsiden, men innvendig er de fylt med skjelettene fra døde kropper, smuss og råttenskap.
Shiwono shi, anu dungara ataura nan nanu bezizi urusa, anamalin! kasi mucau sa a humuka muni, amatara anyimo me a ubo ani zenzen.
28 Dere gjør alt for at menneskene skal tro at dere følger Guds vilje, men i virkeligheten er dere fulle av falskhet og synd.
Aje shi ana huma wani, iye a nyimoo malin mani in katuma kaburu.
29 Ja, ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere bygger monumenter over profetene som bar fram Guds budskap, og dere smykker gravene til dem som fulgte Guds vilje.
Shiwono shi anu dungara ataura nan nanu bezizi urusa, anamalin! ike i bari tikura a mu cau manu dang akatuma ka sere, ibara tihira.
30 Og dere sier:’Dersom vi hadde levd på forfedrenes tid, da ville vi aldri ha drept noen profeter.’
Igusa da ta cukuno uganiya acokoro aru utuba, sa daki ta benkuwe u kwon gizo umaye manu adang akatuma.
31 Men når dere sier dette, medgir dere at dere er etterkommere til dem som myrdet profetene.
A anime ya bezi ace ashi, she wani ahana uhuza ana katuma kadang ka sere.
32 Så fortsett bare med å gå i fotsporene til forfedrene deres, og gjør ferdig det de startet på!
Ba mincikinani katuma kacokoro ashime.
Shi iwa! aneni idi sumi u gwari ka anyimo ura. (Geenna g1067)
34 Jeg sender dere profeter som bærer fram Guds budskap, og visemenn og lærere som forklarer Skriften for dere. En av dem kommer dere til å drepe og spikre fast til et kors. Andre kommer dere til å piske til blods i synagogene deres og forfølge fra by til by.
Barkin anime ma tuman shi ana katuma kadang kasere, nan nanu urusa imum, nan anu rusa atau ra, idi huzi aye awe i gankirka aye, icobi aye suwe ti pin tipin, in nu mnsa uwe u zitto.
35 På grunn av dette skal dere få stå til rette for alle mordene på dem som fulgte Guds vilje, helt fra Abel til Sakarja, som var sønn til Barakia, han dere myrdet mellom templet og alteret.
Barki nihaiki ni maye manu nanni ruba ubenki a kponkoni unee, makuro ace ashi uzi ka umaye mahabila unu uriri uhana uma zakariya unu barikiya, desa ya hu atii udenge Asere.
36 Ja, jeg forsikrer dere at alle disse dommene skal ramme denne slekten som ikke vil tro.
Kadure inboshi, vat agimo me adi kem anu ganiya ugeme.
37 Å, dere Jerusalems innbyggere, dere som dreper profetene og steiner andre som Gud sender til dere med budskapet sitt. Hvor ofte har jeg ikke ønsket å samle dere, som når en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere lot meg ikke gjøre det.
“Shi ananu u urshalima! ananu urshalima anu huzza ana katuma ka dang kasere, anu vingizi an de sa atuma ahira ashi! ka ka hono kani manyara in orso shi kasi bi tukuru sabike bi orso ahana anyimo ama gawre mabini!
38 Nå får dere selv ta hånd om deres tempel som blir lagt øde.
Iyenne aceki shi akura anime.
39 Ja, jeg sier dere, nå får dere ikke se meg igjen før dere roper:’Vi ærer deg, du som er sendt av Herren.’”
In bossi shi, idaka ira miba, senke ronobesa ya guna, biringara bi cukuno ahira unu ezen ni za ni gomo sere.”
