Matteus 22
1 Jesus fortalte et nytt bilde for dem. Han sa:
И Исус почна пак да им говори с притчи, като казваше:
2 ”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen: En konge forberedte en stor bryllupsfest for sønnen sin.
Небесното царство прилича на цар, който направи сватба на сина си.
3 Han innbød mange gjester, og da forberedelsene var ferdige sendte han tjenere ut for å si til dem som var innbudt at tidspunktet var inne for å komme. Men alle takket nei.
Той разпрати слугите си да повикат поканените на сватбата; но те не искаха да дойдат.
4 Da sendte han andre tjenere for å si til dem:’Alt er klart, oksene og kalvene er slaktet. Skynd dere å komme!’
Пак изпрати други слуги, казвайки: Речете на поканените: Ето, приготвих обяда си; юнците ми и угоените са заклани, и всичко е готово; дойдете на сватба.
5 Men gjestene som han hadde bedt, var ikke interessert. Hver og en fortsatte med sitt, den ene med sin bondegård, den andre med sine forretninger.
но те занемариха поканата, и разотидоха се, един на своята нива, а друг на търговията си;
6 Noen grep til og med kongens tjenere, mishandlet og drepte dem.
а останалите хванаха слугите му и безсрамно ги оскърбиха и убиха.
7 Da ble kongen sint og sendte ut sin armé, henrettet morderne og brente ned byene deres.
И царят се разгневи, изпрати войските си и погуби ония убийци, и изгори града им.
8 Så sa han til tjenerne sine:’Bryllupsfesten er ferdig, men de gjestene som jeg innbød, er ikke verd å få del i festen.
Тогава казва на слугите си: Сватбата е готова, а поканените не бяха достойни.
9 Gå derfor ut på gatehjørnene og be alle dere ser, til bryllupet.’
Затова идете по кръстопътищата и колкото намерите, поканете ги на сватба.
10 Tjenerne gjorde som han sa og tok med seg alle de kunne finne, både onde og gode, og festsalen ble fylt med gjester.
И тъй, ония слуги излязоха по пътищата, събраха всички колкото намериха, зли и добри; и сватбата се напълни с гости.
11 Da kongen kom innfor å hilse på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde på seg klær som passet for anledningen.
А царят, като влезе да прегледа гостите, видя там един човек, който не бе облечен в сватбарска дреха.
12 ’Min venn’, spurte han,’hvordan kan du være her uten å ha på deg klær som passer for bryllupet?’ Men mannen kunne ikke svare.
И каза му: Приятелю, ти как си влязъл тук без да имаш сватбарска дреха? А той мълчеше.
13 Da sa kongen til tjenerne sine:’Bind hendene og føttene hans og kast ut i mørket utenfor. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.’”
Тогава царят рече на служителите: Вържете му нозете и ръцете, и хвърлете го във външната тъмнина; там ще бъде плач и скърцане със зъби.
14 Jesus avsluttet med disse ordene:”Mange er innbudt av Gud, men få takker ja og vil tilhøre ham.”
Защото мнозина са поканени, а малцина избрани.
15 Fariseerne gikk sin vei for å pønske ut en måte å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere ham for.
Тогава фарисеите отидоха и се съветваха как да Го впримчат в говоренето Му.
16 Til slutt sendte de noen av mennene sine sammen med kong Herodes sine tilhengere, og lot dem si til Jesus:”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du sier rett ut det som er Guds vilje og lar deg ikke påvirke av noen.
И пращат при Него учениците си, заедно и Иродианите, да кажат: Учителю, знаем, че си искрен, учиш в истина Божият път и не Те е грижа от никого, защото не гледаш на лицето на човеците.
17 Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Hva mener du?”
Кажи ни, прочее: Ти как мислиш? Право ли е да даваме данък на Кесаря, или не?
18 Jesus visste hva de var ute etter.”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud!” ropte han.”Hvorfor forsøker dere å lure meg?
А Исус разбра лукавството им, и рече: Защо Ме изпитвате, лицемери?
19 Vis meg en mynt, samme typen som dere betaler skatt med.” De ga ham en romersk mynt,
Покажете Ми данъчната монета. И те Му донесоха един пеняз.
20 og han spurte dem:”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?”
Той им каза: Чий е този образ и надпис?
21 ”Keiserens”, svarte de.”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
Казват му: Кесарев. Тогава им казва: Като е тъй, отдавайте Кесаревите на Кесаря, а Божиите на Бога.
22 Dette svaret overrasket dem i den grad at de gikk sin vei og lot ham være i fred.
И като чуха това, те се зачудиха, и оставайки Го, си отидоха.
23 Samme dagen kom noen av saddukeerne til Jesus. De påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de ham:
В същия ден дойдоха при Него садукеи, които казват, че няма възкресение и попитаха Го, казвайки:
24 ”Mester, Moses har sagt:’Dersom en mann dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan arve ham.’
Учителю, Мойсей е казал: Ако някой умре бездетен, брат му да се ожени за жена му, и да въздигне потомък на брата си.
25 Nå hadde vi faktisk en familie blant oss med sju brødre. Den eldste av brødrene giftet seg og døde barnløs. Derfor giftet bror nummer to seg med enken.
А между нас имаше седмина братя; и първият се ожени и умря; и, като нямаше потомък, остави жена си на брата си;
26 Men han døde også barnløs. Da giftet bror nummer tre seg med henne. Slik fortsatte det til hun hadde vært gift med de alle sju.
също и вторият и третият, до седмият.
27 Så døde også kvinnen til slutt.
А подир всички умря и жената.
28 Hvem blir hun kona til når de døde står opp igjen? Alle sju har jo vært gift med henne!”
И тъй, във възкресението на кого от седмината ще бъде жена? Защото всички те я имаха.
29 Jesus svarte:”Dere tar helt feil, etter som dere verken forstår Skriften eller kjenner Guds kraft.
А Исус в отговор им рече: Заблуждавате се, като не знаете писанията нито Божията сила.
30 Når de døde står opp igjen, skal det ikke finnes noen som gifter seg. Alle kommer til å være som englene i himmelen.
Защото във възкресението нито се женят, нито се омъжват, но са като [Божии] ангели на небето.
31 Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest det Gud har sagt til dere i Skriften:
А за възкресението на мъртвите, не сте ли чели онова, което Бог ви говори, като казва:
32 ’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud’. Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.”
“Аз съм Бог Авраамов, Бог Исааков и Бог Яковов”? Той не е Бог на мъртвите, а на живите.
33 Da folket hørte dette, ble de helt forundret over undervisningen hans.
И множеството, като чуха това, чудеха се на учението Му.
34 Da fariseerne fikk høre at Jesus hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg.
А фарисеите, като чуха, че смълчал садукеите, събраха се заедно.
35 En av dem, en skriftlærd, forsøkte å teste Jesus ved å stille spørsmål:
И един от тях, законник, за да Го изпита, зададе Му въпрос:
36 ”Mester, hvilket er det viktigste av budene i Moseloven?”
Учителю, коя е голямата заповед в закона?
37 Jesus svarte:”’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand.’
А Той му рече: “Да възлюбиш Господа твоя Бог с цялото си сърце, с цялата си душа и с всичкия си ум”.
38 Dette er det første budet og også det viktigste.
Това е голямата и първа заповед.
39 Det nest viktigste ligner på det første:’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’
А втора, подобна на нея, е тая: “Да възлюбиш ближния си, както себе си”.
40 Disse to budene sammenfatter alt det som Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.”
На тия две заповеди стоят целият закон и пророците.
41 Mens fariseerne var samlet rundt Jesus, passet han på å stille dem et spørsmål:
И когато бяха събрани фарисеите, Исус ги попита, казвайки:
42 ”Hva mener dere om Messias, den lovede kongen? Hvem er han etterkommer av?” De svarte:”Han er etterkommer av kong David.”
Какво мислите за Христа? Чий Син е? Казват Му: Давидов.
43 ”Hvorfor kaller da David ham’Herre’, når han snakker under innflytelse av Guds Ånd?” spurte Jesus.”David sa jo:
Казва им: Тогава как Давид чрез Духа Го нарича Господ, думайки:
44 ’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere, til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’
“Рече Господ на моя Господ: Седи отдясно Ми. Докле положа враговете Ти под нозете Ти”?
45 Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?”
Ако, прочее, Давид Го нарича Господ, как е негов син?
46 Men de kunne ikke svare, og fra den dagen av våget ingen å stille flere spørsmål til Jesus.
И никой не можеше да Му отговори ни дума; нито пък дръзна вече някой от тоя ден да Му задава въпроси.
