Matteus 20
1 Jesus fortsatte:”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen: En jordeier gikk tidlig på morgenen ut for å leie arbeidere til vingården sin.
Ta ti pagarian ti langit ket maiyarig iti maysa a makinkukua iti daga, a nasapa a rimmuar iti bigbigat a mapan manangdan kadagiti trabahador para iti kaubasanna.
2 Som betaling ble han enig med dem om en normal daglønn, og arbeiderne gikk til vingården.
Kalpasan a nakitulag isuna kadagiti trabahador iti maysa a denario tunggal aldaw, imbaonna ida iti kaubasanna.
3 Klokken ni gikk jordeieren igjen ut og fikk se noen andre menn stå på torget uten å ha noe å gjøre.
Rimmuar manen isuna idi dandanin maikatallo nga oras ket addda nakitana a dadduma pay a trabahador nga agtaktakder laeng iti pagtagtagilakoan.
4 Også dem sendte han av sted til vingården og lovet at han ved dagens slutt skulle betale det som var rimelig.
Kinunana kadakuada, 'Uray dakayo, mapankayo idiay kaubasan, ket no ania ti rumbeng itedko kadakayo.' Napanda ngarud nagtrabaho.
5 Midt på dagen, og ved tretiden på ettermiddagen, gjorde han det samme.
Rimmuar manen isuna idi agarup maikainnem nga oras ken idi maikasiam nga oras, ket isu met laeng iti inaramidna.
6 Klokken fem, en time før arbeidsdagen var slutt, var han der igjen. Også da sto noen menn ledige på torget. Han spurte dem:’Hvorfor har dere ikke arbeidet i hele dag?’
Maminsan pay iti agarup maikasangapulo ket maysa nga oras, rimmuar isuna ket adda pay dadduma a nakitana nga agtaktakder nga awan ar-aramidenna. Kinunana kadakuada, 'Apay nga agtaktakderkayo laeng ditoy iti agmalmalem nga awan iti ar-aramidenyo?'
7 ’Fordi ingen har leid oss’, svarte de.’Da kan dere gå av sted og arbeide sammen med de andre i vingården min’, sa han til dem.
Kinunada kenkuana, 'Gapu ta awan ti manangdan kadakami.' Kinunana kadakuada, ‘Mapankayo met iti kaubasan.'
8 Da kvelden kom, ba jordeieren formannen sin om å kalle på arbeiderne for å gi dem lønnen. Han fikk befaling om å begynne med de som hadde kommet sist.
Idi rumabiin, kinuna ti makinkukua iti kaubasan iti katalekna, 'Ayabam dagiti trabahador ket itedmo ti tangdanda, manipud kadagiti naudi agingga iti immun-una.'
9 De mennene som begynte å arbeide klokka fem, kom da fram, og hver og en fikk en hel daglønn.
Idi immasideg dagiti trabahador a natangdanan nga immay idi maikasangapulo ket maysa nga oras, nakaawat iti tunggal maysa kadakuada iti maysa a denario.
10 Da de som var leid først kom for å få sin lønn, trodde de naturlig nok at de skulle få mye mer. Men de fikk det samme beløpet.
Idi immasideg dagiti immuna a trabahador, namnamaenda a makaawatda iti dakdakkel, ngem isu met laeng a maysa a denario ti naawat ti tunggal maysa kadakuada.
11 Da begynte de å protestere:’Disse dagdrivere har bare holdt på en time og likevel betaler du dem like mye som oss, til tross for at vi har arbeidet hele dagen i den intense varmen.’
Idi naawatdan dagiti tangdanda, nagririda iti makinkukua.
Kinunada, 'Dagitoy naudi a trabahador ket maysa nga oras laeng ti panagtrabahoda, ngem impadam isuda kadakami, dakami a nagtrabaho iti agmalem ken nangsagrap iti makasinit a pudot.'
13 ’Min venn’, svarte han,’jeg har ikke handlet galt mot deg. Kom vi ikke overens om en normal daglønn?
Ngem simmungbat ti makinkukua ket kinunana iti maysa kadakuada, 'Gayyem, awan ti naaramidko a biddut kadakayo. Saan kadi nga immanamongkayo a matangdanan iti maysa a denario?
14 Ta den og gå. Jeg tenker å gi alle lik lønn.
Awatenyo ti para kadakayo ket mapankayon. Pakaragsakak ti mangted kadagitoy naudi a natangdanan a trabahador kas iti intedko kadakayo.
15 Har jeg ikke rett til å gjøre det jeg vil med mine egne penger? Eller blir du misunnelig for at jeg er sjenerøs?’
Awananak kadi iti karbengan a mangaramid iti aniaman a kayatko kadagiti kukuak?
16 Slik skal de som i dag har lav status være blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, de som i dag er betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”
Wenno umapalka ta managitedak?' Ngarud umunanto dagiti maudi ket dagiti umuna, maudi.”
17 Da Jesus var på vei til Jerusalem, samlet han sine tolv disipler rundt seg og sa til dem mens de gikk:
Idi sumangsang-at ni Jesus idiay Jerusalem, inyadayona bassit dagiti Sangapulo ket dua, ket iti dalan kinunana kadakuada,
18 ”Vi er nå på vei til Jerusalem. Der kommer jeg, Menneskesønnen, til å bli forrådt og utlevert til øversteprestene og de skriftlærde. De skal dømme meg til døden
“Kitaenyo, sumang-attayo iti Jerusalem, ket maiyawatto ti Anak ti Tao kadagiti panguloen a papadi ken kadagiti eskriba. Kedngandanto isuna iti ipapatay
19 og overgi meg til de romerske myndighetene. Romerne kommer i sin tur til å håne og piske meg og henrette meg ved å spikre meg fast til et kors, men på den tredje dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.”
sada iyawat kadagiti Hentil tapno laisenda, saplitanda, ken ilansada isuna iti krus. Ngem mapagungarto iti maikatlo nga aldaw.”
20 Litt seinere kom moren til Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, bort til Jesus sammen med sine to sønner og falt på kne for å be om noe.
Ket immasideg kenni Jesus ti ina dagiti annak a lalaki ni Zebedeo a kaduana dagiti annakna a lallaki. Nagdumog isuna iti sangoananna ket nagkiddaw iti maysa a banag manipud kenkuana.
21 ”Hva vil du?” undret han. Hun svarte:”Jeg vil at du skal la mine sønner få sitte på hedersplassene nærmest deg når du skal regjere som konge, en på høyre side og en på venstre.”
Kinuna ni Jesus kenkuana, “Ania ti kiddawmo?” Kinuna ti babai kenkuana, “Ibilinmo a dagitoy dua nga annakko a lalaki ket agtugaw koma, maysa iti makannawan nga imam, ken maysa iti makannigid nga imam, idiay pagariam.”
22 Men Jesus sa:”Dere vet ikke hva dere ber om!” Og så vendte han seg mot Jakob og Johannes og spurte:”Kan dere holde ut de fryktelige lidelsene som jeg må holde ut?””Ja”, svarte de.”Det kan vi!”
Ngem simmungbat ni Jesus ket kinunana, “Saanyo nga ammo ti kidkiddawenyo. Kabaelanyo kadi nga inumen ti kopa nga inumekto iti mabiit?” Kinunada kenkuana, “Wen kabaelanmi.”
23 Da sa Jesus til dem:”Dere kommer nok til å få lide akkurat som jeg, men jeg har ingen rett til å bestemme hvem som skal sitte på min høyre og på min venstre side. De plassene er reservert for dem som min Far i himmelen velger ut.”
Kinunana kadakuada “Pudno nga inumenyonto ti kopak. Ngem ti agtugaw iti makannawan nga imak ken iti makannigidko ket saan a siak ti mangited, ngem maipaay daytoy kadagiti nangisaganaan ni Amak.”
24 Da de ti andre disiplene hørte det Jakob og Johannes ba om, ble de opprørt.
Idi nanggeg dagiti sangapulo nga adalan daytoy, nakaungetda iti dua nga agkabsat.
25 Men Jesus samlet dem og sa:”I denne verden opptrer kongene som tyranner, og herskerne har all makt over dem som står under dem.
Ngem inayaban ida ni Jesus ket kinunana, “Ammoyo kadi a dagiti mangidadaulo kadagiti Hentil ket tengtenglenda ida, ken dagiti napapateg a tattaoda ket ar-aramatenda ti turay nga adda kadakuada.
26 Slik skal det ikke være blant dere. Den av dere som vil være leder, må være de andre sin tjener.
Ngem saan a rumbeng a kastoy ti mapasamak kadakayo. Ngem ketdi, siasinoman nga agtarigagay nga agbalin a natan-ok kadakayo, ket masapul nga agbalin nga adipenyo.
27 Den som vil være den første blant dere, må være de andre sin slave.
Ken siasinoman nga agtarigagay nga umuna kadakayo masapul nga agbalin nga adipenyo,
28 Følg mitt eksempel. Jeg, Menneskesønnen, har ikke kommet for å bli betjent, men for selv å tjene andre. Jeg har kommet for å gi livet mitt og kjøpe menneskene fri fra slaveriet deres under synden.”
kas met iti Anak ti Tao, saan nga immay ditoy tapno pagserbian no diket tapno agserbi, ken tapno itedna ti biagna kas subbot iti kaaduan.”
29 På vei mot Jerusalem gikk Jesus og disiplene gjennom byen Jeriko. Da de dro fra byen, fulgte mye folk med.
Idi pimmanawda sadiay Jerico, simmurot ti adu a tattao kenkuana.
30 Akkurat da satt to blinde menn ved kanten av veien. Da de fikk høre at Jesus kom gående, begynte de å rope:”Herre, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”
Ket adda dua a bulsek nga agtugtugaw iti igid ti dalan. Idi mangngegda a lumablabas ni Jesus, impukkawda, “Apo, Anak ni David, maasika kadakami.”
31 Folket forsøkte å få dem til å holde stille, men de ropte bare enda høyere:”Herre, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”
Ngem tinubngar ida dagiti adu a tattao, ken binagaanda ida nga agulimekda. Ngem inyad-addada ketdi nga impukkaw, “Apo, Anak ni David, maasika kadakami.”
32 Da Jesus hørte dette, stanset han, kalte dem til seg og spurte:”Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?”
Ket nagsardeng ni Jesus iti pannagnana ket nagsao kadakuada, “Ania ti kalkalikagumanyo nga aramidek kadakayo?”
33 ”Herre”, sa de,”at vi kan få se!”
Kinunada kenkuana, “Apo, malukatan koma dagiti matami.”
34 Da fikk Jesus medfølelse for dem, og rørte ved øynene deres. Straks kunne de se! Etterpå fulgte de med ham.
Ket gapu ta nakarikna ni Jesus iti asi, sinagidna dagiti matada. Insigida a naawatda ti pannakakitada ket simmurotda kenkuana.
